Verma kraftverk
| Verma kraftverk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Rauma | ||
| Vassdrag | Raumavassdraget | ||
| Prod.start | 1949 | ||
| Nedlagt | 2019 | ||
| Eier | Rauma Energi Produksjon | ||
| Operatør | Rauma Energi Produksjon | ||
| Tekniske data | |||
| Fallhøyde | 416,0 meter | ||
| Effekt | 9,3 megawatt | ||
| Årsproduksjon | 70 GWh | ||
 Verma kraftverk 62°20′51″N 8°03′01″Ø | |||
Verma kraftverk var et vannkraftverk i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Kraftverket ble nedlagt i mai 2019, da Nye Verma kraftverk ble satt i drift.
Kraftverket utnyttet et fall på 420 meter i elven Verma, som er en sideelv til Rauma. Inntaket ligger på 576 moh. og kraftverket på 166 moh. omkring 200 meter oppstrøms fra samløpet med hovedelven Rauma. Inntaksdammen lå i Verma 380 meter ovenfor og hadde en liten betongdam som kunne holde på om lag 30 000 m³ vann. Dette kunne gi full drift av kraftverket på ca. 3,3 timer. [1]
Vermevatn, Restjørn og Langvatnet er regulert med dam og ble brukt som reguleringsmagasiner. Vermevatn er regulert 5,5 meter. Langvatn ligger på vannskillet mellom Verma- og Valldøla, og det overføres 1,0 m³/s vann til Verma. Langvatnet ble regulert i 1962. Det overføres også vann fra Midtbotnelva. Tilførsel fra Langvatnet og Midtbotn bidrar ikke til oppfylling av Vermevatnet. Nedbørfeltet er på 115,9 km², og tilsig er på 162,4 millioner m³. Magasinkapasiteten er på 32,4 millioner m³.
Vermafossen er delvis tørrlagt som følge av kraftverkets bruk av vannet. Elven Verma er et typisk eksempel på agnordal.[1] I selve Vermedalen går elven Verma til dels i meandere gjennom store løsmasser.[1]. Vassdraget er vernet mot videre kraftutbygging.
Elven har vært regulert siden 1923 og dette kraftverket produserte energi siden 1949 og verket ble utvidet i 1953.
Kraftverket etterfulgte tidligere elvekraftverk i Vermefossen (fra 1935) og i selve Rauma ved Stavemsfossen (fra 1916 eller 1919).[2] Kraftverket i Stavemsfossen leverte 380 kW og strømmen ble overført med høyspentlinje til Åndalsnes og Veblungsnes 35 km unna.[3]
Kraftverket hadde totalt en midlere årsproduksjon på 70 GWh. To peltonturbiner kunne produsere totalt 8,3 MW. Verket er eid av Rauma Energi.
I 1989 gikk fallrettighetene til Verma tilbake til staten som følge av hjemfall. Rettighetene er senere kjøpt tilbake av Rauma Energi.
24. januar 2014 gav Olje- og energidepartementet Rauma Energi tillatelse til å bygge Nye Verma kraftverk.[4]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 3 Verdier i Rauma (Verma), VVV-rapport 2001-44, Direktoratet for naturforvaltning
- ↑ Lars Erikstad mfl: Verma kraftverk. Konsekvenser knyttet til planer for nytt kraftverk i Verma. Rapport 357. Oslo: Norsk institutt for naturforskning.
- ↑ B.A. Grimeland, red. (1934). Molde og Romsdal i tekst og billeder. Oslo: Kjenn ditt land.
- ↑ «Tillatelse til å bygge nytt Verma kraftverk». Olje- og energidepartementet. 24. januar 2014. Besøkt 12. september 2014.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Rauma Energi Arkivert 4. januar 2018 hos Wayback Machine.
- NVE