Hopp til innhold

Giacomo Carissimi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Giacomo Carissimi
Født18. apr. 1605[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Marino[3]
Død12. jan. 1674[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (68 år)
Roma[5][3]
BeskjeftigelseKomponist Rediger på Wikidata
Embete
  • Kapellmester (Assisi Cathedral, 1628–1629)
  • kapellmester (Sant'Apollinare alle Terme Neroniane-Alessandrine, 1629–1674) Rediger på Wikidata
NasjonalitetKirkestaten
Periodebarokkmusikk
InstrumentOrgel
IMDBIMDb

Giacomo Carissimi (1605–1674) var en innflytelsesrik italiensk komponist fra romerskolens tidligbarokke periode.

Bortsett fra at faren var bøkker er lite er kjent om Carissimis tidlige liv. I 1624 ble han kapellmester i Assisi, og i 1628 ved Collegium Germanicums Sant'Apollinare-basilika. Han ble presteviet i 1637.[trenger referanse]

Til tross for flere jobbtilbud, deriblant om å bli Claudio Monteverdis etterfølger i den prestisjefylte posten som kapellmester ved Markuskirken i Venezia, ble Carissimi værende i sin relativt beskjedne stilling livet ut. Det ser ikke ut til at han reiste utenfor Italia.[trenger referanse]

I 1686 beskrev etterfølgeren ham som «svært nøysom privat, svært imøtekommende mot sine venner og bekjentskaper, høyreist, mager og med en tendens til melankoli.»[a][6]

I Carissimis tid som komponist ble kirkemusikkens gjennomslagskraft svekket til fordel for den verdslige musikken. Da han startet karrieren var musikklivet dominert av kirkemusikken til tidlige generasjoner innen romerskolen, eksempelvis Palestrina, men da karrieren gikk mot slutten var operatiske former og verdslig instrumentalmusikk allestedsnærværende. Carissimi deltok selv aktivt i denne musikkhistoriske nyorienteringen ved å introdusere gjennomgripende nyvinninger i nesten samtlige av tidens musikkformer.[trenger referanse]

På det verdslige området utformet Carissimi kantaten, arien og duetten på en så kyndig måte at hele den videre utviklingen av disse formene bygde på hans ideer. Spesielt gjelder dette resitativet, som fikk stor betydning for utviklingen av den dramatiske musikken. En annen av komponistens hovedfortjenester er at han preget kirkemusikken med den nye stilen. Han satte musikk til en rekke bibelhistorier i kantateform, og gjennom et uttrykksfullt tonespråk med bildeskapende virkning som gjorde det mulig å utelate scenisk handling, blant annet oppnådd ved å kombinere akkompagnert solosang med ekspressive korpartier, skapte han grunnlaget for det senere bibelske oratoriet.[7]

Carissimi var en betydelig lærer, med en innflytelse som strakte seg langt opp i Frankrike og Tyskland. Det er dokumentert at Philipp Jakob Baudrexel, Antonio Cesti og Marc-Antoine Charpentier studerte hos Carissimi. Formodentlig gjorde Alessandro Scarlatti det også.[trenger referanse]

Verk i utvalg

[rediger | rediger kilde]
Oratorier
  • Historia di Jephte
  • Baltazar
  • Jonas
  • Judicium Salomonis
  • Ars cantandi
  • Historia Divitis
  • Dives Malus
  • Historia di Job
  • Vanitas Vanitatum
  • Oratorio della SS Vergine
Type nummerering
  1. ^ «Assai frugale nelle sue vicende domestiche, molto nobile di maniere nei confronti di amici e conoscenti, di alta statura, magro e incline alla melanconia.»

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 9917, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 10801[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Simone Sorini, Gli Oratori Latini di Giacomo Carissimi: Jephte e Jonas
  7. ^ Hugh Chisholm (red.): «Carissimi, Giacomo», Encyclopædia Britannica 5, 11. utgave 1911. Cambridge University Press.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Hugh Chisholm (red.): «Carissimi, Giacomo», Encyclopædia Britannica 5, 11. utgave 1911. Cambridge University Press.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]