Antonio Cesti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Scenografi fra operaen Il pomo d'oro («Det gyldne eple»)

Pietro Antonio Cesti (døpt Pietro Cesti; født 5. august 1623 i Arezzo; død 14. oktober 1669 i Firenze) var en italiensk fransiskaner, tenorsanger, hoffkapellmester og komponist, hovedsakelig av operaer.

Liv[rediger | rediger kilde]

Som fjortenåring gikk Pietro Cesti inn i fransiskanerordenen og tok ordensnavnet Antonio. Å tre inn i en munkeorden var for mange den eneste måten å få musikkutdanning på, og Cesti fikk utdanning hos kapellmesteren ved Sant'Apollinare-basilikaen i Roma, Giacomo Carissimi. Deretter var han ansatt i ulike kirkemusikalske stillinger i Italia. Tjue år gammel ble han organist ved katedralen i Volterra, i 1647 ble han sanger ved det nyrestaurerte teateret i Siena og i 1650 skapte han seg, tross avlagt ordensløfte, et navn innen Firenzes teaterverdenen. Minorittene gav ham en advarsel for å synge i Francesco Cavallis opera Giasone i Lucca, men han følte seg likevel sterk nok til å iscenesette sine første to operaer i Venezia (1651 og 1652).

I årene 1652 til 1657 var han ansatt som kapellmester og musikkdirektør ved erkehertug Ferdinand Karls privatkapell i Innsbruck. Der produserte han tre svært suksessfylte oppføringer i samarbeid med librettisten Giovan Filippo Apolloni, også han fra Arezzo: Argia ble oppført til ære for den abdiserte dronning Christina av Sverige som under et stopp i Innsbruck på vei til Roma nettopp hadde konvertert til katolisismen. I 1656 fulgte Orontea i anledning karnevalet, og året etter La Dori.

På fransiskanerordenes befaling måtte Cesti i 1659 begi seg til Roma for å bli løst fra ordensløftet. Mens han var i byen sang og komponerte han i Det sixtinske kapell.

I årene 1665 til 1667 virket Cesti som kapellmester ved keiser Leopold I av Det tysk-romerske rikes hoff i Wien. I anledning keiserens bryllupsfest komponerte Cesti sin kanskje mest kjente opera, Il Pomo d’oro («Det gyldne eplet»). Til slutt vendte han tilbake til Italia hvor han arbeidet for erkehertugen i Firenze. I Siena ledet han operaoppføringer, også i Venezia aksepterte han oppdrag. Cesti var ved siden av Francesco Cavalli sin tids mest betydelige operakomponist.

Fornavnet Marc' Antonio, som en hyppig kan se i litteraturen, er feil.

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

Ved siden av operaer komponerte Cesti en rekke verdslige kantater og enkelte kirkemusikalske vokalverk.

  • Alessandro vincitor di se stesso (Venezia, 1651)
  • Cesare Amante (Venezia 1652)
  • La Cleopatra (1654, quasi)
  • L’Argia (Innsbruck 1655)
  • L’Orontea (Innsbruck 1656, libretto: Hiacinto Andrea Cicognini, bearbeidet av Filippo Apolloni)
  • Il Pomo d’Oro (Wien 1656)
  • La Dori (Innsbruck 1657, libretto: Apolloni)
  • Venere Cacciatrice (Innsbruck 1659, libretto: Sbarra)
  • La Magnanimità d’Alessandro (Innsbruck 1662, libretto: Sbarra)
  • La Semiramide (Innsbruck 1665, libretto: Moniglia)
  • Il Tito (libretto: Nicolò Beregan; Venezia 1666)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Antonio Cesti, Carl B. Schmidt (red): Antonio Cesti: Il Pomo D'Oro (Recent Researches in the Music of the Baroque Era Series Volume Rrb42). A-R Editions, März 1982, ISBN 978-0-89579-168-9.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]