Giovanni Pierluigi da Palestrina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Giovanni Pierluigi de Palestrina

Giovanni Pierluigi da Palestrina (født 1525 i Palestrina nær Roma, død 2. februar 1594 i Roma) var en italiensk organist og komponist.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Noen viktige årstall i Palestrinas liv:

  • 1537: Korgutt i Santa Maria Maggiore i Roma
  • 1544: Organist i sin hjembys hovedkirke, St Agapito
  • 1547: Giftet seg med Lucrezia Gori
  • 1551: Maestro di cappella i Cappella Giulia i Roma
  • 1555: Maestro di cappella i San Giovanni in Laterano (Laterankirken), pavens domkirke, den fremste katolske kirke og det spirituelle senter for hele den katolske kirke
  • 1561: Maestro di cappella i Santa Maria Maggiore (Den store Mariakirken)
  • 1571: Maestro di cappella i San Pietro in Vaticano (Peterskirken)

To barn og hans første kone døde i pestepidemier i Roma i 1578 og 1580. Hans andre ekteskap i 1581 var med en velstående pelshandlerenke, Virginia Dormoli, som gav ham økonomisk frihet. Derfor kunne han komponere på heltid de siste årene av sitt liv.

Palestrinas musikk[rediger | rediger kilde]

Ved siden av Orlando di Lasso regnes Palestrina som en av renessansens største komponister. Han skrev hovedsakelig sakral musikk og vurderes særlig høyt for sine messer. Han etterlot seg 104 messer, 68 offertorier, 250 motetter, 45 hymner og salmer, 33 Magnificat (Marias lovsang) og litanier, 4 eller 5 sett med Lamentationes (klagesanger), minst 140 madrigaler og 9 ricercari for orgel.

En egen musikalsk stil er oppkalt etter Palestrina, Palestrinastilen. Det er 15-hundretallets jevne polyfoni som i barokken utviklet seg til fuge. I det 17. århundre ble denne stilen kalt prima practica, og den var mønster for mange komponister, blant annet Gregorio Allegri.

Palestrinas innflytelse[rediger | rediger kilde]

Johann Sebastian Bach studerte og framførte Palestrinas Missa sine nomine mens han komponerte sin egen Messe i h-moll. Palestrina blir sett på som kirkemusikkens redningsmann etter at han i forbindelse med Tridentinerkonsilet komponerte Missa Papae Marcelli (Pave Marcellus' messe). Konsilet hadde vurdert å forby flerstemmige messer, men Palestrina overbeviste konsilet om at det var unødvendig. Han fortsatte resten av sitt liv å komponere med målet om at musikken ikke skulle overskygge teksten og at teksten skulle være forståelig.

Den tyske komponisten Hans Pfitzner har skrevet en opera om Palestrina.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Roche, Jerome, Palestrina. Oxford University Press, 1970. ISBN 0-19-314117-5
  • Stewart, Robert, An Introduction to Sixteenth-Century Counterpoint and Palestrina's Musical Style. Ardsley House, Publishers, 1994. ISBN 1-880157-07-1
  • Stove, R. J., Prince of Music: Palestrina and His World, Quakers Hill Press, Sydney, 1990. ISBN 0-7316-8792-2 (hovedsakelig biografisk innhold)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Giovanni Palestrina – bilder, video eller lyd

Lenker til innspillinger[rediger | rediger kilde]