Frostatinget
Frostatinget (norrønt: Frostuþingslǫg) var navnet på Trøndelagens lovområde (Þrœndalǫg), hvor Frostatingsloven gjaldt. Fellestinget hadde sete på Logtun på Frosta i Trøndelag. Dagens Frostating, Frostating lagmannsrett, omfatter fylkene Trøndelag og Møre og Romsdal, og har sete i Trondheim.
Lovens område
[rediger | rediger kilde]Inntrøndske:
- Sparbyggjafylki: Sparbu, Egge, Kvam, Stod, Steinkjer, Snåsa og Lierne,
- Eynafylki: Beitstad, Inderøy og Verran,
- Verdølafylki: Verdal,
- Skeynafylki: Skogn, Ytterøy og Mosvik.
Uttrøndske:
- Stjórdølafylki: Øvre og Nedre Stjørdal, Selbu og Tydal,
- Strindafylki: Strinda, Leksvik, Frosta og Åsen,
- Gauldølafylki: hele Gauldalen, Klæbu, Tiller og Leinstrand,[1]
- Orkdølafylki: hele Orkladalføret og Børsa, Skaun, Buvika og Byneset.
På 900-tallet ble også Nordmøre, Romsdal og Namdalen en del av Frostatinget.[2] Fosen var på dette tidspunkt en del av Nordmøre. Ifølge Magnus Lagabøtes landslov skulle hvert fylke i Uttrøndelag være representert med 60 mann, hvert fylke i Inntrøndelag 40, mens tilsvarende for Romsdal og Namdalen var to fra hvert skipreide og Nordmøre inkludert Fosen tre fra hvert skipreide og det samme fra Oppdal.[3]
Frostatingseglet
[rediger | rediger kilde]Frostatingseglet viser kong Magnus Lagabøte på St. Hansdag i 1274 idét han sitter på tronen og gir lagmannen for Frostatinget den nye Frostatingsloven. Tingbøndene – tre stykker – står på kongens venstre side, kongen i midten med kronen på hodet og septeret i hånden, og med den norske loven under føttene. Nederst i seglet er det to bueskyttere; den ene sikter på et ekorn, mens den andre sikter på en fugl. Både ekornet og fuglen sitter i hvert sitt tre.
Originalen til Frostatingseglet er i det norske Diplomatarium, og står i et dokument datert 1. juni 1453, trykt i Dipl. Norv. VIII no. 349 .[4]
Fotnoter og referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ På grunn av manglende sider i Aslak Bolts jordebok er det usikkert om Klæbu tilhørte Gauldøla fylke, men i nyutgaven av 1997 presenteres dette som ganske sikkert.
- ^ Andersen, side 61
- ^ Andersen, side 257
- ^ Frosta i gammel og ny tid, s. 82–83
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Per Sveaas Andersen (1977). Samlingen av Norge og kristningen av landet : 800–1130. Universitetsforlaget. ISBN 8200024121.
- Aslak Bolt (1997). Aslak Bolts jordebok. Riksarkivet. ISBN 8254800529. [ny utgave]