Fowey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fowey
Fowey
Fowey, kaien
Land Storbritannia Storbritannia
Konst. land England England
Admin. grevskap: Cornwall
Seremon. grevskap: Cornwall
Status By (town)
Befolkning 2 395 (2011)

Fowey (kornisk Fowydh, uttales som Foi, ikke Fau-i ) er en liten by, verdslig sogn og havn for skipstransport ved munningen av elven Fowey i sørlige Cornwall i England. I henhold til folketellingen av 2011 var befolkningen på 2 395 innbyggere.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

Undersøkelsen i Domesday Book fra 1086 har nedtegnet herregårdene ved Penventinue og Trenant, og et nonnekloster som snart ble etablert i nærheten av Tywardreath. Rundt 1300 bevilget klosteret et charter til folk som bodde i Fowey. Denne middelalderlandsbyen gikk fra en nordlig gate i nærheten av Boddinick Passage til en sørlig gate som i dag er Lostwithiel Street. Byen strakte seg et stykke opp åsen og grenset på den andre siden av elven hvor handelsmennene hadde deres hus ned mot vannet. Den naturlige havnen tillot at handelen utviklet seg med kontinentet og lokale skipeeiere leide ofte ut skip til kongen som støtte til hans mange kriger, skjønt byen fikk også et rykte for piratvirksomhet, noe flere andre byer også fikk. På 1300-tallet var havnen beskyttet av 160 bueskyttere, men etter at disse ble trukket tilbake ble det bygget to blokkhus på begge sider av havnens munning. Til tross for disse forsvarene ble byen angrepet av franske styrker i 1457. En liten borg ble bygget på St Catherine’s Point, den vestlige siden av havnens inngang, en gang rundt 1540. Forsvarsverkene viste sin verdi da et hollandsk angrep ble slått tilbake i 1667.[2]

Folket i Fowey tok hovedsakelig parti med rojalistene i løpet av den engelske borgerkrigen, men i 1644 førte jarlen av Essex en parlamentarisk hær til Lostwithiel og okkuperte halvøya rundt Fowey. I august omringet rojalisthæren Essex' hær og kong Karl I selv så på Fowey fra Hall Walk over Polruan hvor han kom nært nok til å bli drept av et skudd fra en muskett. Den 31. august tvang et kavaleri fra parlamentarikerne deres veg gjennom rojalistenes linjer og trakk seg tilbake mot Saltash. De etterlot seg fotsoldatene som måtte bli evakuert via sjøvegen fra Fowey. Essex og en del offiserer greide å unnslippe, men mesteparten av hæren overga seg noen få dager senere i nærheten av Golant og deretter marsjert til Poole, men de fleste døde før nådde fram.[2]

Senere historie[rediger | rediger kilde]

Last av kinaleire ca 1904.
Utsyn over havnen i Fowey.

Inntektene fra havnen ble sterkt redusert da handelen gikk til Plymouth og andre steder. Fiske ble viktig, men lokale handelsfolk drev ofte med kaperfart og en del drev smugling ved siden av. Eksport av tinn, kobber, og jernmalm, sammen med viltfangst og kinaleire (en komponent i porselen, også kalt Kaolinitt) ble viktige industrier i området og førte til utbedringer av rivaliserende havner. Stranden West Polmear ble utgravd for å bli havnen ved Charlestown en gang rundt 1800, og det samme skjedde med Pentewan i 1826.[3] Joseph Austen fraktet kobber fra Caffa Mill Pill ovenfor Fowey for en tid ført han begynte arbeidet med den nye havnen i Par i 1829.[4] Fowey måtte vente i ytterligere førti år før den samme utviklingen kom dit, men stedets naturlige dypvannsforankring og tilknytning til jernbanen ga det snart en fordel framfor de kunstige havnene med kort dybde i nærhetene av gruvene og verkene for kinaleire. I mellomtiden hadde et fyrtårn blitt reist på Gribben Head av Trinity House for å forbedre navigeringen til Fowy og rundt bukta Par.[4]

Foweys havnekommisjon ble etablert ved parlamentslov i 1869 for utvikle og forbedre havnen.[4] Den 1. juni det samme året ble en jernbanelinje med bredde på 2.140 mm åpnet, Lostwithiel and Fowey Railway, og i 1873 åpnet Cornwall Minerals Railway (CMR) jernbanelinje med sporbredde på 1.435 mm fra Newquay og Par til Caffa Mill Pill og Carne Point. Begge disse jernbanene fraktet i begynnelsen bare frakt, men den 20 juni 1876 ble en passasjerstasjon åpnet på CMRs linje. Lostwithiel-linja ble nedlagt mote slutten av 1879, men ble gjenåpnet av CMR som en standard sporbredde i 1895, og de korte åpningen mellom de to linjene ved Carne Point ble således fjernet. Passasjertog fra Par ble trukket tilbake etter 1934 og fra Lostwithiel i 1965. Par-linja ble til siste omgjort til en dedikert jernbane for frakt for kinaleire fra Par etter at alle togene gikk via Lostwithiel.[5]

Livbåttjenesten, Royal National Lifeboat Institution, etablerte en livbåtstasjon, Fowey Lifeboat Station, i nærheten av bykaia i 1922 for å erstatte en tidligere stasjon ved Polkerris. Denne ble erstattet i 1997 av en ny fasilitet i Passage Street.[6] To livbåter ble stasjonert ved Fowey: Maurice og Joyce Hardy, begge i Trent-klassen, en allværsbåttype.

Lokalstyre[rediger | rediger kilde]

Last av kinaleire ved Carne Point i moderne tid.

Fowey velger to medlemmer til det ikkereformerte Underhuset fram til loven om reform av 1832 fjernet all representasjon som en råtten valgkrets og hadde mistet sin posisjon som borough noen år tidligere.[7] Landsbyen ble restaurert som en kommunal borough i 1913, og ble da slått sammen med naboen og langt større St Austell i 1968 for å danne boroughen St Austell with Fowey. Dette ble i seg selv erstattet i 1974 av Restormel Borough, som ble erstattet av Cornwalls råd, Cornwall Council, i 2009.[8]

I forhold til lokalstyre er Fowey et sivilt sogn med et byråd og en ordfører. Lokalregjeringens ansvar er delt av byrådet og Cornwalls råd. Foruten byen Fowey i seg selv omfatter sognet kystområdet mellom munningen elven Fowey og bukta St Austell Bay, inkludert Gribben Head og de små bosetningene ved Menabilly, Polkerris, Polmear og Readymoney.[8][9][10] Sognet Fowey ligger mellom valgkretsene St Austell og Newquay for det britiske parlamentet og valgkretsene for Europaparlamentet for Sørvest-England.[10]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Fowey er på sørkysten av (den østlige seksjonen) av Cornwalls område for Framstående naturskjønnhet. Det ligger enden av Saints' Way og har ferge tvers over elven til Polruan og Bodinnick. Det er mange historiske bygninger i byen, blant annet ruinene av St Catherine's Castle, en liten festning som ble bygget av kong Henrik VIII for å beskytte havnen. Readymoney Cove, en lokal sandstrand, med et stedsnavn som sier noe om fortidens aktiviteter. Forfatteren Daphne du Maurier bodde en tid her i løpet av den andre verdenskrig.

Religiøse steder[rediger | rediger kilde]

Foweys sognekirke midt i byen.

En populær, om enn usannsynlig legende hevder at Jesus besøkte Fowey som barn, sammen med Josef fra Arimatea som handlet tinn i de lokale gruvene. Inngangen til havnen på den østlige siden av kliffene mot sørvest for St Saviour's Point står et kors for minnes dette påståtte besøket. Korset er markert på svært tidlige chartere og ble opprettholdt av munkene fra Tywardreath. Korset er kjent lokalt som «Punches Cross», muligens avledet fra navnet Pontius Pilatus.

Et stykke vest for fyrtårnet på vestsiden av havneinngangen, rett under toppen på klippekanten er det et lite område med gress kjent som «Johnny May's Chapel». Dette navnet er antatt å være fra en metodistpredikant i en tid da de som ikke sto statskirken ble forfulgt.

Foweys sognekirke er dedikert til helgenen Finbarr. Kirken ble bygget tidlig på 1300-tallet og helgeninnviet på nytt i 1336. Det er et midtskip og to sideskip med klerestorium. Sideskipene er uvanlig vide, og både sideskipene som klerestorium kan ha vært tillegg på 1400-tallet. Tårnet er på fire etasjer og avstivningsmur og ornamentbånd. Fontenen er normannisk av lokal kvartsstein, tilstavrende til de i Ladock, Feock og St Mewan. Monumentene omfatter to minneplater i messinger fra midten av 1400-tallet og de av John Rashleigh, 1582, og Alice Rashleigh, 1602. Det er også to senere monumenter for Rashleigh-familien, John Rashleigh, ca. 1610, og et annet fra 1683.[11]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Fowey har blomstret som en havn siden middelalderen, opprinnelig som handels- og en flåteby, deretter som et senter for eksport av kinaleire. I dag er Fowey opptatt med trålfiske og yachter.

Transport[rediger | rediger kilde]

Som kystby er skipsfart og småbåt liv viktig for Fowey.
Fowey sett fra sjøsiden. Sognekirken sentralt i bildet.

Både Western Greyhound og First Devon and Cornwall opererer faste bussruter, numrene 25, 524 og 525, mellom Fowey, jernbanestasjonen i Par og St Austell.

Det går fergetjenester over elven til Bodinnick og Polruan.

Selv om jernbanestasjonen i Foway stengte for passasjerer i 1965 er Lostwithiel til Fowey fortsatt åpen for godstrafikk. Den nærmeste passasjerstasjonen er i Par hvor det går tog til Penzance, Newquay, Plymouth, Bristol, og London Paddington.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Fowey har to skoler, grunnskole og videregående, som begge ligger i Windmill Road.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Utsyn mot Fowey fra Polruan Fore Street.

Fowey har vært inspirasjon for flere forfattere, inkludert Arthur Quiller-Couch (som benyttet signaturen 'Q'), Daphne du Maurier og Kenneth Grahame. Byen var Qs fremste bosted fra 1892 og framover og et antall av hans historier er plassert i «Troy Town», et litterært sted som var en tynn forkledning for Fowey. Daphne du Maurier Festival blir holdt i Fowey hver mai, den måneden hun ble født.[12]

En regatta blir holdt årlig hver tredje uke i august og det er et årlig julemarked den første helga i desember. Hovedmarkedet er lokalisert på Fowey Town Quay, mens andre hendelser skjer i og rundt om i byen. Fowey Fringe Festival begynte i 2007 og er en musikkfestival for akustisk musikk som blir holdt på puber, restauranter, seilklubber og på gatene i byen i løpet av festivalen for Daphne du Maurier. Fowey er ofte vertskap for musikere da byen ligger i nærheten av det kjente Sawmills Studio i Golant, som ble grunnlagt av musikkprodusenten Tony Cox i 1974.

Sport[rediger | rediger kilde]

Kysten utenfor Fowey er populære for fiskere og undervannsfiske. Mange fisker og andre sjøvesener kan bli funnet rundt kysten av Cornwall, blant annet mulle, havabbor, makrell, hummer og blekksprut. Mange av disse kan bli sett i akvariet i Fowey som ligger midt i byen. Her finnes det blant annet en sjelden storplettet rødhai som er albino. Sjømaten som blir servert i mange av restaurantene i Fowey kommer fra elvemunning eller fra havet rett utenfor. Royal Fowey Yacht Club ligger i havnens front.[13]

Kjente innbyggere[rediger | rediger kilde]

Tidligere kjente innbyggere
  • Mary Bryant (1765 – ?) ble født i Fowey før hun ble fraktet som straffange til kolonien New South Wales i Australia hvor hun ble av de første rømlinger.[14]
  • Mabel Lucie Attwell (1879 –1964) var en britisk illustratør. Hun var kjent for sine søte, nostalgiske tegninger av barn, basert på hennes datter Peggy. Hennes tegninger er kjent fra mange postkort, reklame, plakater, bøker og små statuetter.
  • Kenneth Grahame (1859 – 1932) var en forfatter som er kjent for The Wind in the Willows (1908). Han bodde deler av året i Fowey i løpet av 1890-tallet og tidlig inn på 1900-tallet.[15]
  • Arthur Quiller-Couch (1863– 1944) bosatte seg i Fowey i 1891 og ble der resten av livet.[16] Quiller-Couch var en produktiv forfatter og professor i engelsk litteratur.
  • Daphne du Maurier (1907 – 1989) var en internasjonalt kjent forfatter, blant annet av romanen Rebecca, som siden ble filmatisert av Alfred Hitchcock.
I dag

Et antall rike innbyggere med kjendisstatus har deres andre hjem rundt byen, noe som har presset opp boligprisene i området i en slik grad at det har vanskeliggjort boligkjøp for de lokale.[17] Blant annet bor underholdningsartistene og ekteparet Lenny Henry og Dawn French i et kostbart hus ved Readymoney Cove.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fowey Parish population following 2011 census
  2. ^ a b Keast, John (1987) [1950]: The Story of Fowey. Redruth: Dyllansow Truran. ISBN 1-85022-035-2.
  3. ^ Ward-Jackson, C. H (1986). Ships and Shipbuilders of a Westcountry Seaport: Fowey 1786-1939. Truro: Twelveheads Press. ISBN 0-906294-11-8.
  4. ^ a b c Keast, John (1982): The King of Mid-Cornwall. Redruth: Dyllansow Truran. ISBN 0-907566-29-4.
  5. ^ Vaughan, John (1991): The Newquay Branch and its Branches. Sparkford: Haynes/Oxford Publishing Company. ISBN 0-860934-70-5.
  6. ^ Leach, Nicholas (2002): Fowey Lifeboats, an Illustrated History. Stroud: Tempus Publishing. ISBN 0-7524-2378-9.
  7. ^ Fowey Arkivert 6. desember 2005 hos Wayback Machine. - LoveToKnow 1911
  8. ^ a b St Austell RD Cornwall through time: Administrative history of Local Government District: hierarchies, boundaries Arkivert 1. oktober 2007 hos Wayback Machine.
  9. ^ «Fowey Town Council». Fowey Town Council.
  10. ^ a b «Election Maps». Ordnance Survey.
  11. ^ Pevsner, N. (1970): Cornwall; 2. rev. utg. Enid Radcliffe. Penguin; s. 70
  12. ^ Daphne du Mauriers nettsted Arkivert 22. april 2009 hos Wayback Machine.
  13. ^ Coombs, Joan (2000): A Fowey Jig-Saw: the History of the Royal Fowey Yacht Club. Fowey: RFYC Books. ISBN 0953962202.
  14. ^ «Australian Dictionary of Biography (The: Online Edition)»
  15. ^ «The Literature Network»
  16. ^ Brittain, F. (1948): Arthur Quiller-Couch. Cambridge: University Press
  17. ^ Kirby, Terry; Roberts, Geneviève (4. november 2006): «The two faces of Cornwall». London: The Independent

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Henderson, Charles (1935): «Fowey» i: Essays in Cornish History, redigert av A. L. Rowse & M. I. Henderson; s. 26–43

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]