Ingeborg Motzfeldt Løchen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingeborg Motzfeldt Løchen
Ingeborg M. Løchen.jpg
Født26. august 1875[1]
Norderhov[2]
Død6. februar 1946[3] (70 år)
Ektefelle Thorvald Løchen (1909–)
Far Ernst Motzfeldt
Søsken Ulrik Anton Motzfeldt
Beskjeftigelse Fotograf, forfatter, skribent
Nasjonalitet Norge
Viktige verkFridtjof Nansen fotosamling

Ingeborg Mathia Motzfeldt Løchen (født 26. august 1875, død 6. februar 1946) var en norsk fotograf og forfatter. Hun er kjent for sine portrettfotografier av blant andre Fridtjof Nansen og Erik Werenskiold.

Bakgrunn og familie[rediger | rediger kilde]

Løchen ble født i 1875 som datter av jurist og politiker Ernst Motzfeldt og Else Motzfeldt, født Gram. Hun var en yngre søster av juristen Ulrik Anton Motzfeldt (1871-1942). Farfaren var Ulrik Anton Motzfeldt. Morens slekt var fra gården AskRingerike, der også Løchen ble født.[4] Hun ble døpt i Norderhov kirke 3. oktober 1875.[5] Faren Ernst var statsråd i Emil Stangs andre regjering fra 1893 til 1894.[6]

Løchen vokste opp i Kristiania. Moren Else døde tidlig, og faren giftet seg på nytt med Elses søster Margrethe. Ifølge Løchen selv ble tanten hennes «andre mor».[4]

24. august 1909 giftet Løchen seg med juristen Thorvald Løchen.[7] Han var amtmann (fylkesmann) i Nordre Trondhjems amt fra 1902 til 1916 og stiftsamtmann i Hedmarkens amt fra 1916 til 1926. Paret hadde ingen barn.

Fotograf[rediger | rediger kilde]

Løchen var fotograf og tok flere fotografier av polfareren Fridtjof Nansen og hans familie, samt av tegneren Erik Werenskiold. De fleste fotografiene er tatt mellom 1900 og 1910. Bildesamlingen hennes oppbevares hos Nasjonalbiblioteket.

Et utvalg av Løchens fotografier[rediger | rediger kilde]

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av livet skrev Løchen også bøker, blant annet om Fridtjof og Eva Nansen, som hun innledet et livslangt vennskap med, og om slektsgården Ask. I tillegg utgav hun flere av brevene som var blitt vekslet mellom foreldrene i bokform. To av bøkene ble utgitt etter Løchens død, på bakgrunn av hennes nedtegnelser.[8]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://media.digitalarkivet.no/view/5893/19, 15, Norderhov kirkebøker – Ministerialbok, kirkebok
  2. ^ 7, Somre og vintre på Ask : optegnelser fra en Ringeriksgård, https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070105028
  3. ^ Aftenposten, 9. feb. 1946, dødsannonse
  4. ^ a b Løchen, Ingeborg Motzfeldt (1875-1946) (1940). Somre og vintre på Ask: optegnelser fra en Ringeriksgård. Oslo: Aschehoug. s. 7. 
  5. ^ Digitalarkivet, Norderhov kirkebøker, F/Fa/L0015: Ministerialbok nr. 15, 1875-1884, s. 14
  6. ^ Gram, Else (1945). To unge i en svunnen tid: brevveksling mellom Else Gram og Ernst Motzfeldt. Oslo: Aschehoug. s. 6. 
  7. ^ Steffens, Haagen Krog (1873-1917) (1915). Norske Slægter: 1915. Kristiania: Gyldendal. s. 163. 
  8. ^ Løchen, Ingeborg Motzfeldt (1875-1946) (1962). Minner fra et vennskap: Eva og Fridtjof Nansen. Oslo: Aschehoug. s. 3; Forord v/Ketil Motzfeldt.