Nidaros erkebispedømme

Nidaros erkebispedømme
Archidioecesis Nidrosiensis (latin);
Kirke	romersk-katolsk
Land:	Norge
Bispesete	Nidaros
Opprettet	ca. 1030
Utskilt fra	ex nihilo
Statusendring	erkebispedømme fra 1153
Opphevet	1537

Nidaros erkebispedømme var det eneste katolske erkebispedømme i Norge, med bispesete i Nidaros og med St. Olavs gravkirke (Nidarosdomen) som domkirke. Det ble opprettet som bispesete av paven omkring 1030, elevert til erkebispesete i 1152/1153 (innstiftet av pave Anastasius IV i 1154), og det bestod frem til reformasjonen i 1537.

Nidaros erkebispedømme

Nidaros erkebispedømme var et metropolitanerkebispedømme med følgende suffraganer (underordnede bispedømmer):^[1]

I dagens Norge:

I Norgesveldet:

Kirkjubøur bispedømme, Færøyene
Kirkjuvåg bispedømme, Orknøyene og Shetland
Sodor og Man bispedømme, Man (opprinnelig også Hebridene, alle innenfor de britiske øyer)
Skálholt bispedømme, Sør-Island
Hólar bispedømme, Nord-Island
Garðar bispedømme, Grønland

Historie

De første biskopene var underlagt erkebiskopen av Hamburg (som hadde setet i Bremen), senere erkebiskopen i Lund, som fra 1104 var primas for de nordiske bispedømmer frem til opprettelsen av Nidaros erkebispedømme i 1154.

Under reformasjonen ble det katolske erkebispedømmet opphevet. I praksis ble det etterfulgt av det protestantiske Nidaros bispedømme. Som katolsk jurisdiksjon kan dagens Trondheim stift anses som erkebispedømmets etterfølger.

Biskoper og erkebiskoper

Å gi en helt korrekt og nøyaktig oversikt over overhyrder i de tidligste tider, er umulig.

Erkebiskopen i Nidaros var ikke underlagt noen konge, men direkte underlagt paven. Erkebiskopens fyrsteliknende rolle gjenspeiles ved at noen av erkebiskopene også hadde tittelen jarl.

Det nevnes flere biskoper før 1030, som antagelig har vært lydbiskoper (hjelpebiskoper uten eget bispesete). Fra 1154 til 1537 regjerte i alt 27 erkebiskoper i Nidaros.

År	Navn	Kommentar
1015-	Sigurd III	første lydbiskop?
?	Grimkjell
?	Jon
?	Rudolf
1028-1030	Sigurd IV	hirdbiskop hos Håkon jarl og kong Svein, første regulære biskop?
?	Ragnar
?	Kjetil
?	Åsgaut
?	Sigurd V
?	Tjodolf
1070-	Sigurd VI OSB
1080	Adalbrikt	innsatt av Olav Kyrre
-1139	Simon
1140	Ivar Skrauthanske
1140-1151	Reidar	utnevnt til erkebiskop i Roma i 1151, døde på hjemveien
1153–1157	Jon Birgersson	første erkebiskop i Nidaros
1158/59–1188	Øystein Erlendsson	kanonisert som helgen etter sin død
1188–1205	Eirik Ivarsson
1206–1214	Tore I
1215–1224	Guttorm	fikk myntrett av Håkon Håkonsson i 1222
1225–1226	Peter av Husastad
1227–1230	Tore II «den trøndske»
1231–1252	Sigurd Eindridesson
1253–1254	Sørle
1255–1263	Einar
1265–1267	Håkon
1267–1282	Jon Raude
1287–1309	Jørund	Norges siste jarl
1309–1331	Eiliv
1333–1346	Pål
1346–1349	Arne
1350–1370	Olav
1371–1381	Trond
1382–1386	Nicolaus Rusare
1387–1402	Vinald Henriksson
1402–1428	Eskill
1428–1450	Aslak Bolt
1452–1458	Henrik Kalteisen
1458–1474	Olav Trondsson
1475–1510	Gaute Ivarsson
1510	Jens Krabbe	^[2]
1510–1522	Erik Valkendorf
1523–1537	Olav Engelbrektsson	siste erkebiskop

Se også

Referanser

↑ Imsen, Steinar (2003). «Nidarosprovinsen». Ecclesia Nidrosiensis 1153–1537. Søkelys på Nidaroskirkens og Nidarosprovinsens historie. Skrifter. Senter for middelalderstudier, NTNU. s. 15–45. ISSN 0807-4798.
↑ Allen, C.F. (1864). De tre nordiske Rigers Historie under Hans, Christiern den Anden, Frederik den Første, Gustav Vasa, Grevefeiden : 1497-1536. Gyldendal. s. 475.

Litteratur

Ludvig Daae: «En Krønike om Erkebiskopperne i Nidaros», i Festskrift udgivet i Anledning af Trondhjems 900 Aars Jubilæum 1897. Trondhjem, 1897

Eksterne lenker

[1] Imsen, Steinar (2003). «Nidarosprovinsen». Ecclesia Nidrosiensis 1153–1537. Søkelys på Nidaroskirkens og Nidarosprovinsens historie. Skrifter. Senter for middelalderstudier, NTNU. s. 15–45. ISSN 0807-4798.

[2] Allen, C.F. (1864). De tre nordiske Rigers Historie under Hans, Christiern den Anden, Frederik den Første, Gustav Vasa, Grevefeiden : 1497-1536. Gyldendal. s. 475.

[1]

[2]