Elmelunde kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 54°59′42,000″N 12°24′2,9988″Ø

Elmelunde kirke
Elmelunde kirke
Foto: Allie Caulfield
Sted Elmelunde på Møn
Byggeår Ca. 1085
Kirkegård Det er kirkegård ved kirken
Kirkerommet
Prekestol I barokk fra 1649
Døpefont Granittfont fra ca.1350
Alter Barokkalter av Henrik Werner fra 1646
Plasser 150
Diverse Kalkmalerier av Elmelundemesteren. Frobeniusorgel fra 1917 med 5 stemmer[1]
Elmelunde kirke på Commons
Kirkeskipet sett mot øst
Utsnitt av hvelvet med kirkens farverike kalkmalerier

Elmelunde kirke er en kirke i landsbyen Elmelunde øst for StegeMøn. Kirken er den eldste stenkirken på Møn i Danmark. Den ligger høyt i landskapet og den hvitkalkede kirken har derfor også tjent som sjømerke.

Kirken er særlig kjent for sine kalkmalerier utført av Elmelundemesteren.

Kirken daterer seg til 1085 da deler av dagens kor og skip ble bygget. I de 6,5 m høye murene var det små og høytsittende vinduer. Bygningen var oppført av forskjellige materialer, blant annet granitt, kritt, flint og myrhalm. Et sildebensmønster som kan sees på kirkens nordside, tyder på en tidlig oppføring. Av denne opprinnelige romanske bygningen er kun en triumfmur og to langmurer igjen.

Rundt 1200 ble kirken forlenget mot vest med murer av munkesten. De opprinnelige kvinne-og mannsinngangene mot nord og syd ble gjenmurt og det ble laget nye innganger i forlengelsen. Disse inngangene sees fortsatt og inngangen mot sydvest er dagens hovedinngang.

I ca. 1300 ble byggingen av tårnet startet, men det ble ferdigstilt først nærmere 200 år senere.

Da ble det opprinnelige koret også revet og erstattet av et nytt langhuskor. Våpenhuset er fra samme tid.

På et tidspunkt ble blytaket avløst av tegltak. Skipets hvelvinger ble bygget inn rundt 1462 og avløste et opprinnelig bjelkeloft. På begynnelsen av 1700-tallet ble det bygget sakristi; dette ble senere delt i kapell og presteværelse. Tårnets vindfløyer bærer årstallet 1826.

Inventar[rediger | rediger kilde]

Alterbordet ble bygget opp av munkesten på bygynnelsen av 1500-tallet og er nå hvitkalket. I bordets overside finnes en relikviegemme med dekkplate av kalksten samt to munkestener med innrissede, likearmede kors (innvielseskors).

Det rikt utskårne alteret er fra 1646 og var en gave fra Christian IVs datter, Leonora Christina, og hennes mann Corfitz Ulfeldt. Den sentrale rammen viser innstiftelsen av nattverden. På sidene fremstilles evangelistene Markus og Johannes. Altertavlen er skåret av Henrik Werner.[2]

Prekestolen er også en gave fra Ulfeldtparet og er fra 1649. Den er sannsynligvis skåret av en elev av Jørgen Ringnis.[3]

Døpefonten er av granitt fra ca.1350 med en fot av samme materiale fra 1946. Døpefonten stammer opprinnelig fra Sankt Ibs kirke i Roskilde.

Kirkens votivskip er en modell av orlogsskipet «Enhjørningen», bygget i 1946.[4]

Kalkmalerier[rediger | rediger kilde]

Kalkmaleri i vestkappen som viser inntoget i Jerusalem.
Flere scener fra hvelvet i kirken

Kirken hadde kalkmalerier allerede på 1100-1200-tallet og det er funnet rester av dem på blant annet veggene i skipet.

I ca. 1465 ble de nylig innbygde hvelvingene delvis dekorert.

På slutten av 1400-tallet ble imidlertid denne utsmykningen kalket over og en ukjent kunstner som i ettertiden har fått navnet Elmelundemesteren, dekorerte vegger og hvelv. Temaet for bildene er hentet både fra skapelsesberetningen og historien om Jesu liv. Maleriene har i tillegg motiver fra dagliglivet, slik som jakt, pløying av jorden osv. Mellom bildene er det farverike ranker med blomster og stjerner. Et karakteristisk trekk ved Elmelundemesteren er figurenes hoder med søvnige øyne.[5]

Kalkmalerierne ble avdekket av Nationalmuseets konservator J. Magnus Pedersen i 1885–87.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kirkehistorie.dk
  2. ^ Keldby og Elmelunde Sogne om inventaret
  3. ^ Keldby og Elmelunde Sogne om inventaret
  4. ^ Elmelunde – Kirkeskibet.dk
  5. ^ Keldby og Elmelunde Sogne om kalkmaleriene

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Niels Peter Stilling: Danmarks kirker, side 385–386, Politikens Forlag A/S, 2000, ISBN 87-567-6059-0