Elisabeth Klein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Elisabeth Klein
Født23. juli 1911[1]Rediger på Wikidata
Trenčín[2]
Død11. okt. 2004Rediger på Wikidata (93 år)
Liverpool[3]
BeskjeftigelseKlassisk pianist, musikkpedagog Rediger på Wikidata
Utdannet vedFranz Liszt-akademiet (–1934)[4]
BarnOle Holger Petersen
Nils Holger Petersen
NasjonalitetUngarn
Danmark

Elisabeth Klein (født 23. juli 1911 i Trenčín i Slovakia, i daværende Østerrike-Ungarn, død 11. oktober 2004 i Liverpool, Storbritannia), var en ungarsk-dansk pianist. Hun var i sin tid en viktig forkjemper for samtidsmusikk for piano, og hun fikk nærmere 50 komposisjoner for klaver dedikert til seg av ulike komponister.[5] Hun hadde et nært forhold til Norge hvor hun var bosatt og virket i mange år, blant annet ved Norges musikkhøgskole (1968–1981).

Biografi[rediger | rediger kilde]

Elisabeth Klein ble født i Trenčín i Slovakia (som da var en del av Østerrike-Ungarn), men flyttet 3 år gammel med sin familie til Budapest hvor hun vokste opp og ble ungarsk statsborger. Hennes far, som var en velhavende forretningsmann, var en ivrig musikkmesen og samler av moderne kunst, og Klein ble tidlig tatt med på konserter og kunstutstillinger. Seks år gammel ble hun «prøvekanin» for vordende klaverpedagoger ved Franz Liszt-akademiet i Budapest, etter hvert også ordinær pianostudent, og i 1934 gikk hun opp til avgangseksamen ved akademiet med en konsert som vakte stor begeistring. Etter konserten kom Béla Bartók fram til henne med tilbud om privatundervisning. Bartók var i tillegg til komponist en fremragende pianist, men han var ikke tilknyttet akademiet. Årene 1934–1936 studerte hun derfor privat hos Béla Bartók og gikk blant annet gjennom hans komposisjoner for klaver.[6]

Da nazistene inntok Østerrike og Ungarn i 1938 tiltok urolighetene i Budapest og Bartók oppfordret alle unge musikere om å forlate landet.[6] Ved en tilfeldighet havnet Klein i Danmark hvor hun i 1939 begynte å spille underholdningsmusikk rundt omkring på hoteller og restauranter i provinsen. Her møtte hun den danske offiseren Jørgen Petersen som hun giftet seg med i desember 1941. I 1943 ble Petersen arrestert av nazistene men klarte å flykte til Storbritannia hvor han ble værende fram til krigens slutt. Klein ble værende i København hvor hun i disse årene livnærte seg som akkompagnatør for operasangere.

Etter krigen debuterte Klein offisielt som klassisk konsertpianist i Danmark med en konsert i Odd Fellow Palæet i København (1945), og fra 1950 til 1956 arbeidet hun som repetitør ved Det kongelige teater i København. Mellom 1956 og 1960 fulgte to år i Oslo (1956–1958) og deretter to år i Kiel (1958–1960), hvor hennes mann var utstasjonert som NATO-offiser. I perioden i Oslo underviste hun pianoelevene ved Musikkonservatoriet i Oslo (forløperen til Norges musikkhøgskole).

Klein hadde en stund hatt et ønske om å fornye sitt solorepertoar for piano som til da var svært tradisjonelt. Tilbake i København i 1960 anbefalte musikksjefen for Danmarks Radio henne om å begynne å spille samtidsmusikk. Klein begynte etter dette å engasjere seg i foreningen Det Unge Tonekunstnerselskab, og i foreningens regi gjorde hun en rekke konserter med ny musikk. Blant annet framførte hun den teknisk krevende Pianosonate nr. 2 av Pierre Boulez. Sonaten ble også fremført i Danmarks Radio og på konserter i Sverige, Norge og Israel med stor suksess. Av Danmarks Radio ble hun belønnet med radioens «Pause-signalspris» for sin framførelse.[6]

I 1968 flyttet Klein tilbake til Oslo hvor hun raskt etablerte et nært samarbeid med en rekke norske komponister i tillegg til NRK. Blant annet bestilte NRK et verk for solo piano av Arne Nordheim som Klein skulle framføre. Pianoverket «Listen» (1971) ble Nordheims eneste verk for solo piano og ble også dedikert til Klein. Mange norske komponister fulgte etter, bl.a. Bjørn Fongård, Folke Strømholm og Magne Hegdal. Parallelt med karrieren som utøver hadde Klein også en aktiv karriere som pedagog, og hun pendlet mellom undervisningsstillinger ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i København (1966–1980) og Norges musikkhøgskole i Oslo (1968–1981).

Da hun nådde pensjonsalderen i 1981 fortsatte hun sin omfattende konsertvirksomhet i tillegg til seminarer og plateinnspillinger. Mellom 1996 og 1999 spilte hun inn 9 CD-er for det danske plateselskapet Classico,[6] og totalt gjorde hun et tyvetalls innspillinger i løpet av sin karriere. I 1999 flyttet hun til sin eldste sønn i Liverpool hvor hun ble boende fram til sin død i 2004. Hun var aktiv inntil det siste, blant annet med en serie lecture recitals (konserter der hun innledet stykkene med verkpresentasjoner) ved Universitetet i Liverpool. Sin siste konsert spilte hun den 15. mai 2004 i Liverpool med et program bestående av Boulez’ pianosonate nr. 2 og 3.[7]

Klein ga konserter over hele Europa, i USA, Israel, Kina og Mexico. Hun gjorde en rekke radio- og fjernsynsopptak, spesielt i Norge og Danmark, og hun jobbet aktiv for at kvinnelige komponister skulle komme fram i lyset. Hun spilte ved International Congress of Women in Music i USA og Paris, medvirket ved Wiener Festwochen i 1988, ved FNs internasjonale kvinnekonferanser og ved Nordisk Forum i Oslo i 1988 og Åbo i 1994.

Elisabeth Klein hadde to sønner: Ole Petersen (født 1943) og Nils Holger Petersen (født 1946).

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

  • 1966: Danmark Radios musikkpris
  • 1977: Æresmedlem av Norsk Komponistforening
  • 1992: Æresemedlem av Women in Music
  • 1993: Nominert i Cambridge til Women of the Year[5]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ PIM authority, oppført som Klein Erzsébet, PIM authority ID PIM181018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Dansk Kvindebiografisk Leksikon, www.kvinfo.dk[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Berlingske, utgitt 29. oktober 2004[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ elisabethklein.dk, besøkt 17. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Bruland, Inge. «Elisabeth Klein (1911 - 2004)» (dansk). Dansk kvindebiografisk leksikon. Besøkt 16. august 2019. 
  6. ^ a b c d Klein, Elisabeth. «Recollections» (dansk). elisabethklein.dk. Besøkt 16. august 2019. 
  7. ^ Jørgensen, Harald (15. oktober 2004). «Elisabeth Klein døde mandag 11. oktober». Ballade. Besøkt 17. august 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Elisabeth_Klein&oldid=21469731»