Maj Sønstevold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Maj Sønstevold
Født9. september 1917
Sollefteå
Død14. mars 1996 (78 år)
Beskjeftigelse Komponist, musikkpedagog
Nasjonalitet Norge

Maj Sønstevold (født 9. september 1917 i Sollefteå, død 14. mars 1996) var en svensk-norsk komponist.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun giftet seg i 1945 med Gunnar Sønstevold og ble norsk statsborger. Hun komponerte orkesterverker, kammermusikk, sanger og musikkstykker for piano og harpe. Hun skrev også musikk for teater, film, radio og fjernsyn, og etterlot seg mer enn 50 forskjellige produksjoner. Elleve av disse produksjonene utførte hun i samarbeid med ektemannen.

Hennes kanskje best kjente komposisjon idag er «Eventyrvisa» fra filmen Toya (1956), som Sønstevold skrev musikken til.[1] Hun skrev også tittelmelodien til filmen Lån meg din kone (1958) og musikk til filmen Skøytekongen (1953). For sangen «Balladen om Selma Brøter», fra tv-filmen Selma Brøter, fikk hun NOPA-prisen Årets verk i 1981. [2]

Sønstevolds verkliste omfatter orkesterverker, kammermusikk, sanger, viser, korverk og verker for soloinstrumenter (især for piano og harpe). Også i disse frittstående komposisjonene varierer hennes musikalske stil - her finnes ren underholdningsmusikk og verk hvor det er benyttet nyere komposisjonsteknikker. Av hennes orkesterverker kan nevnes Den gamle majors forunderlige drømme, Sørlandssommer og Festouverture. Neun Haiku for altstemme, fløyte og harpe, - komponert i temmelig streng tolvtonestil, fremhever seg blant hennes kammermusikk som et sentralt verk. Et klaververk som er karakteristisk for Maj Sønstevolds allsidighet er 11 Polytonaleblues. [3]

I tillegg til et allsidig og omfattende virke som komponist drev Sønstevold også utstrakt undervisning. Hun skrev boken Veien min vise vil vandre[4], en innføringsbok i arrangement og komposisjonsteknikk for piano som hun skrev flere små komposisjoner og arrangementer til. I årene 1971- 1985 var Sønstevold ansatt ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, hvor hun har undervist i besifringsspill, instrumentasjon, kontrapunkt, partiturlesning, jazz, dramatisk musikk og repertoar-kunnskap. I den samme tiden var hun også ansatt som musikklærer i NRK i tilknytning til utdannelsen av programingeniører og teknikere. Sammen med sin mann startet hun i 1974 Maj og Gunnar Sønstevold Musikkinstitutt i Rakkestad i Østfold, en skole som senere er overtatt av lokale myndigheter.Hun hadde også privatundervisning med enkeltelever fra sitt hjem på Etterstadsletta i Oslo helt til det siste. [5]

Maj Sønstevold hadde flere styreverv, bl.a. i MIC Norsk Musikkinformasjon, Norsk Komponistforening og ved Norges musikkhøgskole.

Maj Sønstevold døde i 1996 som følge av komplikasjoner etter et lårbensbrudd.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Verkliste (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Filmmusikk[rediger | rediger kilde]

  • Trost i taklampa (1955)
  • Toya (1956)
  • Elias Rekefisker (1958)
  • Lån meg din kone (1958)
  • Støv på hjernen (1959)
  • Millionær for en aften (1960)
  • Venner (1960)
  • Villmarken kaller (1964)
  • Fjolls til fjells (med Gunnar Sønstevold) (1957)
  • Ann Magrit (med Gunnar Sønstevold) (1965)
  • Fridtjof Nansen (med Gunnar Sønstevold) (1965)

Scenemusikk[rediger | rediger kilde]

  • Amor og Psyche, Radioteatret (1968)
  • Bjurra, fjernsynsserie (1969)
  • Frøken Rosita, Fjernsynsteatret (1969)
  • Skandaleskolen, Nationaltheatret (1969)
  • Selma Brøter, Fjernsynsteatret (1970)
  • Dickie Dick Dickens (sm.m. G. Sønstevold), Radioteatret (1962)
  • Benoni og Rosa (sm.m. G. Sønstevold), Fjernsynsteatret (1975)

Orkestermusikk[rediger | rediger kilde]

  • Sørlandssommer (1956)
  • Den gamle majors forunderlige drømmer (1969)
  • Balladen om Selma Brøter (1979)
  • Festouvertyre (1983)

Kammermusikk[rediger | rediger kilde]

  • Tema med variasjoner for to diskantinstrumenter og slagverk (1965)
  • Ni haiku for fløyte, harpe og altstemme (1966)
  • Stillhet for åtte stemmer, fløyte, klarinett, fiolin, cello, klaver og slagverk (1978)
  • Ithaca for baryton, fiolin, cello, harpe, klaver (tekst S. Skard) (1983)

Klaver[rediger | rediger kilde]

  • Suite (1963)
  • Tema med variasjoner (1963)
  • Sonate (1964)
  • 11 polytonale blues (1978)
  • Per apera ad astra (1983)

Kor[rediger | rediger kilde]

  • I Nasaret for barnekor, Orff-instrumenter og fløyte (1980)

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Lars Lillo-Stenberg, Lars Lillo-Stenberg synger Prøysen (2006)
  • Jørn Simen Øverli, Prøysenvisene som forsvant (2005)
  • Kringkastingsorkestret, Tono - 75 år for Musikken - Fremtiden er Uhørt (2003)
  • Alexandra Becker, Rolf Becker, Dickie Dick Dickens . fjerde serie: Nå er han her igjen (2003)
  • Alexandra Becker, Rolf Becker, Dickie Dick Dickens - tredje serie (2001)
  • Alexandra Becker, Rolf Becker, Dickie Dick Dickens - andre serie (1999)
  • Alexandra Becker, Rolf Becker, Dickie Dick Dickens - første serie (1998)
  • Alf Cranner, 50 Beste fra 40 år (2003)
  • Hanne Krogh, Hanne Krogh (2002)
  • Wenche Myhre, Du og jeg og vi to (2001)
  • Alf Prøysen, Velvalgte viser (1998)
  • Hilde Bekkevold, Kjerringkjeft og Pikekyss (1998)
  • Alf Prøysen, Prøysens sommer (1994)
  • Alf Prøysen, Blåklokkeleiken (1993)
  • Alf Prøysen, Alf Prøysen på grammofon III - komplette plateinnspillinger 1954-1957 (1993)
  • Jørn Simen Øverli, Jørn Simen Øverli synger Prøysen (1992)
  • Kari Svendsen, Kari går til filmen (1991)
  • Lillibeth Lunde Elgstøen, Som dogg i måråsol: Lillibeth Lunde Elgstøen hos Alf Prøysen (1986)
  • Elisabeth Sønstevold, Per Øien, Romantic Flute and Harp (1985)
  • Geir Henning Braaten, Norwegian Pianorama (1984)
  • Anne Lise Gjøstøl, Kom, kom, skal jeg si deg no? (1980)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]