Yngve Slettholm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Yngve Slettholm
Yngve Slettholm (Foto: Henry Hui)
Født28. des. 1955[1]Rediger på Wikidata (67 år)
BeskjeftigelseKomponist, dirigent, pedagog, adm. direktør
Embete
Utdannet vedUniversity at Buffalo
Norges musikkhøgskole
FarBernhard Slettholm
MorEva Slettholm
PartiKristelig Folkeparti
NasjonalitetNorge
Medlem avFrelsesarmeen

Yngve Slettholm (født 28. desember 1955) er en komponist, politiker, soldat i Frelsesarmeen og leder i Norsk kulturråd fra 2012 til 2015. Han har siden 2006 vært administrerende direktør i Kopinor. Han er sønn av lokalpolitikeren Bernhard Slettholm.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Slettholm avla sin diplomeksamen ved Norges musikkhøgskole i 1980, og begynte en komponist-karriere innenfor samtidsmusikk. I perioden 1982–1986 var han leder for interesseorganisasjonen Ny Musikk. Etter dette reiste han til USA og studerte hos Morton Feldman (1986–1988) mens han arbeidet med sin doktorgrad.

Slettholm har mottatt flere priser for sine verk, foruten en rekke studie- og arbeidsstipendier. På tross av bred anerkjennelsen er det ikke alle som forstår eller liker hans samtidsmusikk. Til slikt uttaler Slettholm: «Det ville være forferdelig om det eneste som skulle stå igjen etter vår tid var det som behaget alle!»[2]

Yngve Slettholm har vært aktiv som komponist siden 1980. Han har skrevet musikk for de fleste typer besetninger: orkester-, korps- og kammermusikk, solo- og korverk. I de senere år har Slettholm vært opptatt av forholdet mellom musikk og tid og har uttrykt at han mener at en viktig erkjennelse i nyere tid er at den lineære, målrettede tidsoppfatning ikke er den eneste mulige. Dette avspeiles i det 20. århundres musikk, som ikke bare har søkt løsrivelse fra målrettet tonalitet og periodisitet, men også fra målrettet form.[3] I Slettholms egen musikk har dette bl.a. ført til en konsentrasjon om klanglige nyanser og et mer innadvendt uttrykk. Flere av Norges fremste ensembler og musikere har bestilt eller framført musikk av ham. Blant annet ble det i 2006 utgitt en CD med tre av hans orkesterverk spilt av Oslo-Filharmonien/Christian Eggen og i 2010 en CD med kammerverk for saxofon og slagverk.[4]

Slettholm har allsidig undervisningspraksis, som strekker seg fra instruktør- og dirigentvirksomhet i korpsbevegelsen via skoleverket til stilling som førsteamanuensis i komposisjon og satslære ved Norges musikkhøgskole.

Slettholm har vært politisk engasjert i KrF i mange år, og har blant annet vært nestleder for Oslo-partiet. Hans politiske karriere nådde sitt høydepunkt da han fra 2001 til 2005 var statssekretær i Kultur- og kirkedepartementet under statsråd Valgerd Svarstad Haugland.

Foruten komposisjoner innenfor samtidsmusikk, har Slettholm bidratt med et bredt spekter av komposisjoner for kor og brassband i Frelsesarmeen.

Slettholm er fra 2006 ansatt som administrerende direktør i rettighetsorganisasjonen Kopinor. Siden 2007 har han også vært dirigent for Templet Hornorkester, Frelsesarmeen, en oppgave han også har hatt i mange år tidligere. Utnevnt som leder av Norsk kulturråd 2012–2015.

Verv[rediger | rediger kilde]

Slettholm har hatt en rekke viktige verv:

Utgitte og større verk[rediger | rediger kilde]

  • «Fire profiler», 1978 for saksofon
  • «Magma», 1979 for klaver
  • «Introduksjon og toccata», 1981 for saksofon og slagverk
  • «Sed spes est», 1982 for blåseensemble
  • «Koralvariasajoner», 1982 for brassband
  • «Lux», 1983 for fløyte
  • «Agnus dei», 1983 for kor
  • «Six Pieces for Marimba», 1983
  • «Is», 1984 for barne-/kvinnekor
  • «Aggregations», 1984 for orkester
  • «Fem studier», 1985 for korps
  • «Hos Gud er evig glede», 1986 for korps
  • «Katharsis», 1987 for to klaver og to vibrafoner
  • «Prismer», 1987 for klarinett og strykekvartett
  • «Possible Selections», 1989 for fløyte og orkester
  • «Landscapes in Transformation», 1989 for klaver
  • «...wie ein Hauch...», 1989 for saksofonkvartett
  • «Beyond», 1990 for blåseensemble
  • «Gull» 1991 for kvinnekor
  • «Nature morte», 1991 for kammerensemble
  • «Air II», 1992 for slagverk
  • «Aura», 1994 for kammerensemble
  • «Circular Fragment», 1995 for orkester
  • «Déjà vu», 1998 for korps
  • «Two Movements for Marimba», 1998
  • «Ti bagateller for harpe», 2000
  • «Ild», 2001 for brassband
  • «Blå skygge», 2001 for sopran og harpe
  • «Shiranama», 2001 for resitatør, kor og kammerensemble
  • «Den store julefortellingen», 2002 til tekst av Emil Skartveit
  • «Film», 2006 for klaver og slagverk
  • «Det som en gang var» 2008 for solister, barnekor og instrumentalensemble

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Discogs, Discogs artist-ID 2577135, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Til Ballade – musikkinformasjonssenterets nettavis den 1. september 2006.
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. november 2016. Besøkt 3. november 2016. 
  4. ^ http://www.komponist.no/person/yngve-slettholm/[død lenke]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]