Eisteddfod

Eisteddfod
Grunnlagt		1176

Eisteddfod er en walisisk festival for litteratur og musikk. Ordet er avledet av det walisiske «eistedd», som betyr «(å) sitte». En eisteddfod inneholder et konkurranseelement.

Historikk

Tradisjonen for slike møter mellom walisiske diktere/skalder, sangere og musikere går tilbake minst til det 12. århundre. Da skaldetradisjonene gikk tilbake i betydning og omfang, sluttet man med festivalene. Men i det 18. århundre begynte man å arrangere uformelle regionale eisteddfodau.

Den nasjonale Eisteddfod

Den viktigste festivalen er den nasjonale Eisteddfod, som avholdes årlig siden 1861. Festivalen er Europas største kultur- og diktfestival. Man veksler normalt mellom å ha den i det nordlige og det sørlige Wales. Hele festivalen avholdes på walisisk. Den druidiske tradisjonen holdes i hevd, blant annet ved at vinnerne blir kronet av menn i hvite gevanter mens barn danser og det spilles på et tradisjonelt horn. Denne formen for festival ble laget av Iolo Morganwg for Gorsedd, den walisiske skaldeforeningen. I 1819 ble ordningen tatt i bruk for den nasjonale Eisteddfod. Seremonien tas svært alvorlig, og det regnes innenfor miljøet som en stor ære å vinne en krone eller stol for poesi.

Et spesielt øyeblikk i den nasjonale festivalens historie var da man i 1917 skulle gi en spesiell pris, en stol, til Ellis Humphrey Evans, som virket som skald under navnet Hedd Wyn, for diktet Yr Arwr («Helten»). Da vinneren ble annonsert kom han ikke fram til podiet, og etter en kort stund ble det annonsert at Evans måneden før hadde falt på slagmarken i Belgia. Hendelsen er vist i den Oscarnominerte filmen «Hedd Wyn».

Ungdommens eisteddfod

En annen viktig festival er «Eisteddfod Yr Urdd», ungdommens eisteddfod. Den blir organisert av Urdd Gobaith Cymru, den walisiske ungdomssammenslutningen, for unge fra 7 til 24 år.

Den internasjonale eisteddfod

Det finnes også en internasjonal eisteddfod, som holdes årlig i Llangollen. Kor, sanggrupper, folkedansere og andre artister fra hele verden deltar med bidrag fra sine egne lands folketradisjoner.

Vertskap for den nasjonale Eisteddfod

1861 – Aberdare 1865 – Aberystwyth 1881 – Merthyr Tydfil 1882 – Denbigh 1883 – Cardiff 1884 – Liverpool 1885 – Aberdare 1886 – Caernarfon 1887 – London 1888 – Wrexham 1889 – Brecon 1890 – Bangor 1891 – Swansea 1892 – Rhyl 1893 – Pontypridd 1894 – Caernarfon 1895 – Llanelli 1896 – Llandudno 1897 – Newport 1898 – Blaenau Ffestiniog 1899 – Cardiff 1900 – Liverpool 1901 – Merthyr Tydfil 1902 – Bangor 1903 – Llanelli 1904 – Rhyl 1905 – Mountain Ash 1906 – Caernarfon 1907 – Swansea

1908 – Llangollen 1909 – London 1910 – Colwyn Bay 1911 – Carmarthen 1912 – Wrexham 1913 – Abergavenny 1914 – (ikke holdt) 1915 – Bangor 1916 – Aberystwyth 1917 – Birkenhead 1918 – Neath 1919 – Corwen 1920 – Barry 1921 – Caernarfon 1922 – Ammanford 1923 – Mold 1924 – Pontypool 1925 – Pwllheli 1926 – Swansea 1927 – Holyhead 1928 – Treorchy 1929 – Liverpool 1930 – Llanelli 1931 – Bangor 1932 – Aberavon 1933 – Wrexham 1934 – Neath 1935 – Caernarfon 1936 – Fishguard

1937 – Machynlleth 1938 – Cardiff 1939 – Denbigh 1940 – Bangor (Eisteddfod Radio) 1941 – Old Colwyn 1942 – Cardigan 1943 – Bangor 1944 – Llandybie 1945 – Rhosllanerchrugog 1946 – Mountain Ash 1947 – Colwyn Bay 1948 – Bridgend 1949 – Dolgellau 1950 – Caerphilly 1951 – Llanrwst 1952 – Aberystwyth 1953 – Rhyl 1954 – Ystradgynlais 1955 – Pwllheli 1956 – Aberdare 1957 – Llangefni 1958 – Ebbw Vale 1959 – Caernarfon 1960 – Cardiff 1961 – Rhosllanerchrugog 1962 – Llanelli 1963 – Llandudno 1964 – Swansea 1965 – Newtown

1966 – Aberavon 1967 – Bala 1968 – Barry 1969 – Flint (Wales) 1970 – Ammanford 1971 – Bangor 1972 – Haverfordwest 1973 – Ruthin 1974 – Carmarthen 1975 – Criccieth 1976 – Cardigan 1977 – Wrexham 1978 – Cardiff 1979 – Caernarfon 1980 – Dyffryn Lliw 1981 – Machynlleth 1982 – Swansea 1983 – Llangefni 1984 – Lampeter 1985 – Rhyl 1986 – Fishguard 1987 – Porthmadog 1988 – Newport 1989 – Llanrwst 1990 – Rhymney Valley 1991 – Mold 1992 – Aberystwyth 1993 – Builth Wells 1994 – Neath

1995 – Colwyn Bay 1996 – Llandeilo 1997 – Bala 1998 – Pencoed 1999 – Llanbedrgoch 2000 – Llanelli 2001 – Denbigh 2002 – St Davids 2003 – Meifod 2004 – Newport 2005 – Y Faenol 2006 – Swansea 2007 – Mold 2008 – Cardiff 2009 – Bala 2010 – Ebbw Vale 2011 – Wrexham 2012 – Llandow, Vale of Glamorgan 2013 – Denbigh 2014 – Llanelli, Carmarthenshire 2015 – Meifod ved Welshpool 2016 – Abergavenny 2017 – Bodedern, Anglesey 2018 – Cardiff 2019 – Llanrwst, Conwy 2020 - (ikke holdt) 2021 - (ikke holdt) 2022 - Tregaron, Ceredigion