Hopp til innhold

Rhosllanerchrugog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rhosllanerchrugog
Stiwt Theatre.
Foto: Jaseman125
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landWales’ flagg Wales
Hovedområde:Wrexham
Bevart grevskap:Clwyd
StatusBy (town)
PostnummerLL14
Befolkning9 380 innbyggere i 2021[1]
Kart
Rhosllanerchrugog
53°00′40″N 3°03′08″V
Rhosllanerchrugog på Commons

Rhosllanerchrugog[2], i dagligtale ofte omtalt som kun Rhos, er en landsby og et samfunn i grevskapet Wrexham i det nordlige Wales, omkring 8 km fra byen Wrexham. Det ligger i det historiske grevskapet Denbighshire. Hele det bebygde området omfatter Penycae, Ruabon og Cefn Mawr som totalt hadde en befolkning på 25 362 innbyggere,[3] men Rhosllanerchrugog alene hadde 9 380 innbyggere i 2021[1].

Byen var vertskap for den nasjonale kulturmønstringen Eisteddfod i 1945 og 1961.

Den nærliggende veien A483 gir forbindelser til Liverpool og Manchester i nord og Birmingham, Swansea og Cardiff i sør.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]
Gateskilt i Rhosllannerchrugog.
Hovwedgata i Rhosllannerchrugog.

Landsbyens navn er avledet fra det gamle Llanerchrugog-godset, en gang en av landområdene til Cynwrig ap Rhiwallon, herre av Maelor Gymraeg.[4] Navnet Llanerchrugog oppgis vanligvis å være basert på walisisk llannerch («lysning» eller «åpning i skogen»), og (med myk lenisering), grugog («lyngskog/lyngbevokst sted»), selv om en etymologi basert på crugog («kupert» eller «grovt/ujevnt/barskt») også har blitt foreslått.[5]

Navnet på gruvelandsbyen som senere vokste opp på nærliggende myrlandskap ble vanligvis skrevet som Rhos Llanerchrugog («Llanerchrugog-myren»)[6] tidlig og på midten av 1800-tallet, men ble senere ofte skrevet som Rhos-llanerchrugog og til slutt som et enkelt ord. Stavemåten Rhosllannerchrugog har også blitt brukt siden 1997 som et alternativ til det juridiske samfunnsnavnet.[2][7]

Lokalt er det vanligvis kjent som kun Rhos. I dialekten i området uttales dette alltid ['r̥əus], i motsetning til standardwalisisk [r̥oːs].[8]

Landsbyen er godt kjent for sin unike dialekt av det walisiske språket, som har vært gjenstand for flere akademiske studier. Selv om den har noen likheter med dialektene i både Nordøst- og Midt-Wales, har den blitt beskrevet som «ulikt alt annet som høres i Wales» og som ofte uforståelig for utenforstående.[9]

Historie

[rediger | rediger kilde]
Vertshuset Coach & Horses, Vinegar Hill, Rhosllannerchrugog.
Sognekirken St. John's.
En lang stripe med bartrær som gir vindskjerm for beitene på Plas-yn-fron.

Landsbyen lå opprinnelig innenfor det gamle sognet Ruabon og kommunen Morton Above (dvs. Morton, eller moor town («myrbyen»), ovenfor Offas dike) eller Morton Wallichorum (den walisiske Morton). I 1844 ble Morton Above, sammen med en del av den nærliggende kommunen Dynhinlle Ucha, en del av det nyopprettede sognet Rhosllanerchrugog.[10]

Selve Llanerchrugog-godset var eid av Jones-familien fra minst 1400-tallet og fram til 1800-tallet.[11] I 1649 hevdet grunneieren John Jones fra Llanerchrugog ved en detaljert slektsforskning av hans familie som gikk 2400 år tilbake til en tidlig, legendarisk konge i Wales, Dyfnwal Moelmud, og ved dette forsøkte han å bruke sine gamle eierrettigheter til å argumentere for at han burde være fritatt for skatt.[12]

Landsbyens utvikling kan i stor grad tilskrives kulllagene i det nordøstlige Wales som går strekker seg forbi den. Borgerne i byen Holt som lå 18 km unna fikk rett til å grave etter kull i Rhos i et charter fra 1563.[2] Et kullgruvesamfunn ble etablert i løpet av 1700-tallet, og vokste betydelig fra 1840-årene og utover.[2] I motsetning til mange andre gruvelandsbyer i distriktet og i andre deler av Wales, kom majoriteten av den tidlige innvandringen til Rhos fra walisisktalende jordbruksområder i høylandet i vestlige Wales, noe som ga landsbyen en distinkt språklig identitet[13] som den har beholdt frem til i dag. Andelen walisisktalende i Rhos falt ikke under 50 % før folketellingen i 1981.

Tidlig på 1700-tallet var gruvene i Rhosllanerchrugog eid av den framtidige adelsmannen Watkin Williams-Wynn, 3. baronett av Wynnstay, et medlem av områdets største godseierfamilie og samtidig som han var tory, var han også en framtredende jakobitt. Ved tronbestigelsen av den tysktalende Georg I i august 1714 oppfordret Williams-Wynn gruvearbeiderne i Rhos til å marsjere til Wrexham, synge jakobittiske sanger, plyndre to av frikirkenes møtehus, knuse vinduene til whig-handelsmenn og forhindre at klokkene i Wrexham kirke ringte for å feire tronbestigelsen.[14][15]

Den jakobittiske politikken til distriktets velstående landeier og hans undersåtter antas å være kilden til kallenavnet «Jackos» eller «Jacos» som fortsatt brukes om innbyggerne i Rhos.[16]

Et symbol på Rhos’ arv innen kullgruve- og arbeiderbevegelse sees i «Stiwt» (se under), gruvearbeiderinstituttet i Broad Street. Dette ble reist og betalt av gruvearbeiderne under generalstreiken i 1926, som et sosialt og kulturelt senter for lokalsamfunnet. Den walisiske religiøse vekkelsen i 1904 hadde også stor innvirkning på Rhos. Cynghanedden «Beibl a Rhaw i Bobl y Rhos» («en bibel og en spade for folket i Rhos»)[17] gjenspeiler betydningen av både kullgruvedrift og kapellene for landsbyens kultur og arv. Den senere styrken til nonkonformiteten i Rhos ble et av landsbyens særegne trekk, sammen med dialekten, arbeiderklasseinstitusjonene og utdanningstradisjonen, noe som i flere tiår medførte at ingen skole i området «virket komplett uten en lærer fra Rhos i staben».[17]

Rhos var vertskap for den nasjonale kulturmønstringen Eisteddfod i 1945 og 1961, og Celtic League ble grunnlagt der i 1961 under Eisteddfoden. De mange uformelle forestillingene rundt dette arrangementet ble minnet i diktet «The Cross Foxes» av Harri Webb (1920–1994), som minnes kvelden da vi i Rhos «drakk puben tørr».[18]

Stiwt Theatre

[rediger | rediger kilde]
Fra den nasjonale Eisteddfod i 1961.

Stiwt er et teater med 490 seter som ligger i landsbyen. Stiwt ble grunnlagt i 1926 av Miner's Institute (derav navnet «Stiwt», som kommer fra ordet «Institute» i «Miner's Institute»), og den daglige driften av Stiwt ble betalt av ukentlige bidrag fra gruvearbeidernes lønn. Stiwt betalte 20 pence i uken, og ble både bygget og drevet av lønnen til gruvearbeiderne, hvis etterkommere kontinuerlig må kjempe for å holde det åpent etter nesten å ha vært i fare for nedleggelse i 1977, 1996 og 2016. I dag finansieres og drives Stiwt av Wrexham County Borough Council, Arts Council of Wales, Rhos Community Council og Friends of the Stiwt.[19]

Musikalsk kulturarv

[rediger | rediger kilde]

Rhos er kjent for sin musikalske arv, og har en konsertsal på Stiwt Theatre. Komponister fra landsbyen er blant annet Caradog Roberts, mest kjent for salmemelodien «Rachie»; og Arwel Hughes, dirigent og komponist av salmemelodien «Tydi a Roddaist». Kjente utøvere fra Rhos er også barytonen James Sauvage og pianisten Llŷr Williams. Rhos har også en rekke kor.

Kjente personer

[rediger | rediger kilde]
  • Rosemarie Frankland (født 1. februar 1943, død 2. desember 2000) var en walisisk skuespillerinne, modell og skjønnhetsdronning som vant Miss World 1961, etter å ha endt som nummer to i Miss Universe 1961. Hun var født i Rhosllannerchrugog og er også gravlagt der.[20]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 "Parish Profiles"; besøksdato: 5. august 2024; utgiver: Office for National Statistics; publisert i: folketelling i Storbritannia 2021.
  2. 1 2 3 4 Davies, Jenkins og Baines, red. (2008): The Welsh Academy Encyclopedia of Wales, s. 752
  3. ↑ Custom report - Nomis - Official Labour Market Statistics
  4. ↑ Archaeologia Cambrensis: The Journal of the Cambrian Archaeological Association, 1895, s. 225-226
  5. ↑ Morgan, Thomas (1887): A handbook of the origin of place-names in Wales and Monmouthshire, H.W. Southey, s. 50
  6. ↑ Gelling, Nicholaisen og Richards, red. (1970): The names of towns and cities in Britain, s. 160
  7. ↑ 227. Alternative Community Names, Minutes of the Corporate Policy and Resources Committee, WCBC, 14-07-97
  8. ↑ Jones, Mari C. (1998): Language Obsolescence and Revitalization, Oxford University Press, s. 372
  9. ↑ Jones (1998), s. 156.
  10. ↑ Rhosllanerchrugog, GENUKI, 12-01-18
  11. ↑ Burke's Peerage, v1, 1858, s.635; Burke, Bernard (1854-5): [https://archive.org/details/visitationofseat185402burk A visitation of the seats and arms of the noblemen and gentlemen of Great Britain and Ireland, 204
  12. ↑ The Transactions of the Honourable Society of Cymmrodorion, 1948, s. 393
  13. ↑ Dodd, A.H. (1940): Welsh and English in East Denbighshire: a Historical Retrospect, Transactions of the Honourable Society of Cymmrodorion, s. 52
  14. ↑ Evans, Evan David (1976): A History of Wales 1660-1815, s. 57
  15. ↑ Hughes, Cledwyn (1957): Royal Wales. The Land and Its People, Phoenix House, s. 65
  16. ↑ James: «A short history of Newbridge», Ruabon.com
  17. 1 2 Cymdeithas Treftadaeth y Capeli, Local Information Sheet 5: Rhosllanerchrugog, s. 2
  18. ↑ Davies, Charlotte Aull ([1997] 2003): «’A oes heddwch?’ Contesting meanings and identities in the Welsh National Eisteddfod», Hughes-Freeland, Felicia, red.: Ritual, Performance, Media, London: Routledge, s. 156
  19. ↑ «Our History», Stiwt.com
  20. ↑ «Rosemarie Frankland», BBC Wales

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Williams, J. Rhosydd (1945): Hanes Rhosllannerchrugog («Historien til Rhosllannerchrugog»)
  • Portmadoc-Jones, Bill (1981): Through These Windows, A Place and Its People.
  • Matthews, John E. (1991): From Pit to Pitch: A pictorial history of football in Rhos.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rhosllanerchrugog&oldid=25584995»