Hopp til innhold

Bala (Wales)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bala
Y Bala
Hovedgata i Bala
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landWales’ flagg Wales
Hovedområde:Gwynedd
Trad. grevskap:Merionethshire
Bevart grevskap:Gwynedd
StatusBy (town)
PostnummerLL23
Retningsnummer01678
Areal241,94 hektar[1]
Befolkning1 999 (2021)
Bef.tetthet8,26 innb./hektar
Kart
Bala
52°54′40″N 3°35′46″V

Bala (walisisk: Y Bala) er en markedsby i Gwynedd i det nordlige Wales, ved nordenden av Balasjøen (walisisk: Llyn Tegid), omkring 27 km nordøst for Dolgellau. Byen består ikke av så mye mer enn en bred gate, Stryd Fawr (walisisk for «storgata», på engelsk gjerne kalt «High Street»). Bala, tidligere et bydistrikt, ligger i det historiske grevskapet Merionethshire, ved den nordlige enden av Balasjøen. Ifølge folketellingen i 2021 hadde Bala en befolkning på 1999[2] og 72,5 prosent av befolkningen kunne snakke walisisk.[3]

Bala var vertskap for den nasjonale kulturmønstringen Eisteddfod i 1967, 1997 og 2009.

Det walisiske ordet bala refererer til utløpet av innsjøen Balasjøen.[4]

Tomen y Bala
Neuadd y Cyfnod (engelsk: Period Hall. tidligere grammatikkskolen)

Midt i byen er det en 9 meter og 15 meter i diameter høy haug som kalles Tomen Y Bala. Tidligere ble det antatt at det markerte plasseringen av romersk borg, men det er ikke bevist. Haugen kan likevel ha vært befestet mer eller mindre i historisk tid, blant annet av normanniske styrker.[5]

Bala var sannsynligvis maerdref eller administrativt sentrum for Tryweryn, som var en commote (walisisk: cwmwd), det vil si en sekulær inndeling av land i middelalderens Wales. Det var fortsatt befestet i 1202, da Llywelyn ap Iorwerth, som utvidet sin makt mot Powys, drev bort Elis ap Madog, herre av Penllyn. Llywelyn reduserte forsvarsverkene og bygde sannsynligvis den mer moderne festningen i Carndochan, men Bala må ha beholdt sin betydning ettersom en engelsk borough ble etablert ved siden av den i 1310.[5]

På 1700-tallet var Bala velkjent for produksjon av flanell, strømper, hansker og strømpebukser.

Den kalvinistiske retningen innen Metodistkirken har hatt sin teologiske høyskole i Bala siden 1712.[6] Byen har en statue av Thomas Charles (17551814), en framstående teolog som var hovedmannen bak grunnleggelsen av British and Foreign Bible Society.

Betsi Cadwaladr (1789–1860), som jobbet med Florence NightingaleKrim, og som ga navnet sitt til helseforetaket, kom fra Bala. Andre kjente personer fra Bala-området er blant annet teologen Michael D. Jones, som deltok i forsøket på å etablere en walisisk bosetning i Patagonia, Argentina, på 1860-tallet hvor walisisk skulle være språket for religion, styresett, handel og utdanning.[7] Andre var skuespilleren Christopher Timothy, historikeren Owen Morgan Edwards, født i Llanuwchllyn, og den liberale politikeren T.E. Ellis, født i Cefnddwysarn.

På 1910-tallet ble Bala og det nærliggende Arenig Fawr-fjellet et samlingspunkt for en gruppe kunstnere, blant annet de walisiske malerne James Dickson Innes og Augustus John, og australieren Derwent Lees. Inspirert av det lokale landskapet malte de fjellet og det omkringliggende landskapet gjentatte ganger. Denne perioden markerte framveksten av «Arenig-skolen» innen maleri, som brakte senimpresjonisk og fauvistisk innflytelse til Wales.[8][9][10]

Bala var vertskap for den nasjonale kulturmønstringen Eisteddfod i 1967, 1997 og 2009. Mønstringen i 2009 var bemerkelsesverdig ettersom den fremste prisen, eisteddfod chair, ikke ble tildelt noen av deltakerne, da standarden ble ansett som for lav.[11] Bala var vertskap for Eisteddfod Genedlaethol yr Urdd Gobaith Cymru, den nasjonale Eisteddfod for den walisiske ungdomsligaen, i 2014. 16. juni 2016 ble Balas navn midlertidig endret til Bale til ære for den walisiske landslagspilleren Gareth Bale. Dette var bare under EM i fotball 2016.[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]