Aberdare
| Aberdare | |||
|---|---|---|---|
| Aberdâr | |||
 Aberdare sett fra veien til Ferndale. | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  Wales | ||
| Hovedområde: | Rhondda Cynon Taf | ||
| Bevart grevskap: | Mid Glamorgan | ||
| Status | By (town) | ||
| Ligger ved | Afon Dâr Cynon | ||
| Postnummer | CF44 | ||
| Retningsnummer | 01685 | ||
| Areal | 2 032,76 hektar[1] | ||
| Befolkning | 37 691 (2021[2]) | ||
| Bef.tetthet | 7,14 innb./hektar | ||
 Aberdare 51°42′47″N 3°26′42″V | |||
Aberdare (walisisk: Aberdâr) er en industriby i Rhondda Cynon Taf i Wales. Den tilhører det bevarte grevskapet Glamorgan. Byen ligger der elvene Dar og Cynon flyter sammen, omkring 6 km fra Merthyr Tydfil og 38 km nord-nordvest for Cardiff. I henhold til folketellingen i 2021 har byen en befolkning på 37 691 innbyggere.[2] Aberdare ligger 6 km sørvest for Merthyr Tydfil, 32 km nordvest for Cardiff og 35 km øst-nordøst for Swansea.
I løpet av 1800-tallet ble det en blomstrende industriby, som også var kjent for sitt vitalitet i kulturlivet og som et viktig forlagssenter. Byen er det største senter for handel og service i dalen Cynon Valley. Industrianleggene omfatter blant annet produksjon av kabler. Aberdare ble i sine oppgangsår ansett som et sentrum for walisisk kultur. Den walisiske festivalen for litteratur og musikk, Eisteddfod, ble avhold førstes gang i 1861, i Aberdare, og byen var igjen vertskap for kulturmønstringen i 1885 og i 1956.[3]
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Stedsnavnet Aberdare har betydningen «munning/samløp av elven Dare», ettersom byen ligger der elven Dare (walisisk: Afon Dâr) møter Cynon (walisisk: Afon Cynon). Mens byens walisiske stavemåte bruker formelle konvensjoner, gjenspeiler den engelske stavemåten av navnet byens uttale i den lokale Gwenhwyseg-dialekten i Sørøst-Wales.[4]
Dâr er et arkaisk walisisk ord for eik (derwen er entall), og dalen var kjent for sine store og fine eiketrær så sent som på 1800-tallet.[5] I oldtiden kan elven ha vært assosiert med Daron, en gammel keltisk eikegudinne innenfor walisisk mytologi. Som sådan ville byen dele en etymologi med Aberdaron og Daron-elven. Som med mange walisiske toponymer, er det sannsynlig at stedet var kjent under dette navnet lenge før byen ble utviklet.[6][7]
Historie
[rediger | rediger kilde]Tidlig historie
[rediger | rediger kilde]
Det finnes flere varder og restene av en sirkulær bygdeborg på fjellet mellom Aberdare og Merthyr. Dette kan ha ført til at selve fjellet har fått navnet Bryn-y-Beddau («gravhaugfjellet»),[8] selv om andre lokale tradisjoner forbinder navnet med slaget ved Hirwaun Wrgant i 1093.[9]
Middelalderen
[rediger | rediger kilde]Aberdare ligger i landområdet (cwmwd) Meisgyn, i cantref Penychen. Området er tradisjonelt oppgitt som åstedet for slaget ved Hirwaun Wrgant, der de allierte styrkene til normanneren Robert Fitzhamon og Iestyn ap Gwrgant, den siste walisiske fyrsten av Glamorgan, beseiret Rhys ap Tewdwr, fyrsten av Dyfed. Slaget antas å ha startet ved Aberdare, med områdene som nå er kjent som Øvre og Nedre Gadlys (slagmarken(e)), tradisjonelt oppgitt som hver armés hovedkvarter.[10]
Bosetningen Aberdare stammer fra minst denne perioden, med den første kjente referansen i et lite kloster fra 1203 om beiteretten på Hirwaun-almenning.[11] Det var opprinnelig en liten landsby i et jordbruksdistrikt, sentrert rundt døperen Johannes’ kirke, som sies å stamme fra minst 1189. Ved midten av 1400-tallet inneholdt Aberdare en vannmølle i tillegg til en rekke hytter med stråtak, som det ikke lenger finnes bevis for.[12]
Industrielle Aberdare
[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Aberdare vokste raskt tidlig på 1800-tallet grunnet to store industrier: først jern, deretter kull. En gren av Glamorganshire-kanalen (1811) ble åpnet for å transportere disse produktene; deretter ble jernbanen det viktigste transportmiddelet til kysten av Sør-Wales.[13] Fra 1870-årene og utover ble byens økonomi dominert av kullgruveindustrien, bortsett fra et lite blikkplateverk. Det var også flere teglverk og bryggerier.
I løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble det gjort betydelige forbedringer i byen, som ble et langt triveligere sted å bo, til tross for de nærliggende gruvene. Et teologisk universitet for høyere utdanning åpnet i forbindelse med Church of England i 1892, men i 1907 flyttet det til Llandaff.[10]
Med de kirkelige sognene St. Fagan's (Trecynon) og Aberaman skåret ut fra det gamle sognet, hadde Aberdare 12 anglikanske kirker og én katolsk kirke, bygget i 1866 i Monk Street nær stedet for en celle tilknyttet Penrhys kloster; og på et tidspunkt var det over 50 nonkonformistiske kapeller (herunder de i omkringliggende bosetninger som Cwmaman og Llwydcoed). Gudstjenestene i de fleste kapellene foregikk på walisisk. De fleste av disse kapellene er nå stengt, og mange er omgjort til annen bruk. Det tidligere bydistriktet omfattet det som en gang var de separate landsbyene Aberaman, Abernant, Cwmaman, Cwmbach, Cwmdare, Llwydcoed, Penywaun og Trecynon.
Transport
[rediger | rediger kilde]Byen betjenes av Aberdare jernbanestasjon og Aberdare busstasjon, som ligger rett overfor hverandre i sentrum. Byen har også vært gjenstand for et omfattende ombyggingsprosjekt i løpet av 2012–2013.
Sport
[rediger | rediger kilde]Aberdare ble kjent som «svært bemerkelsesverdig» for sine tradisjoner med Taplasau Hâf (sommerleker/danser), løp og gwrolgampau («mannlige sporter»), som skal ha vært et trekk ved området siden minst 1640-tallet.[14] Byen er også hjemsted for Yr Ynys, en historisk idrettsplass som har den utmerkelsen at den har vært vertskap for den første Rugby League-landslagskampen, et profesjonelt Rugby League-lag, et fotballiga-lag og en All Blacks-turneringskamp. I dag er Ynys vertskap for byens rugby union- og cricketlag, samt Sobell Leisure Centre og Ron Jones Athletics Stadium, et stadion med 263 seter og friidrettsanlegg, hjemmebane for Aberdare Valley AAC.[15]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ https://www.nomisweb.co.uk/reports/localarea?compare=W04000679.
- 1 2 «Aberdare in Rhondda Cynon Taf», City Population
- ↑ «Past locations | National Eisteddfod». eisteddfod.wales. Arkivert fra originalen 27. mars 2019. Besøkt 2. februar 2019.
- ↑ Jones, Elin (22. mai 2015): «Hen dafodiaith ardal y Steddfod», BBC Cymru Fyw (på walisisk).
- ↑ «An Old Mountaineer» (John Bruce Pryce) (2. juli 1853): «Roads in the Aberdare Valley up to the year 1790», Cardiff and Merthyr Guardian. Via The National Library of Wales.
- ↑ MacKillop, James (2004): A Dictionary of Celtic Mythology. Oxford University Press. ISBN 9780191726552.
- ↑ Roberts, Brynley F. (1993): «Some Aberdare Place-Names», Old Aberdare. vii: 5.
- ↑ «Bryn Beddau», The Modern Antiquarian
- ↑ «The Battle of Hirwaun», Hirwaun Historical Society
- 1 2 Chisholm, Hugh, red. (1911): «Aberdare», Encyclopædia Britannica. Bind 1 (11. utg.). Cambridge University Press. s. 45.
- ↑ Chronology of the «History of the Cynon Valley», Cynon Valley History Society.
- ↑ «Aberdare Conservation Area. Appraisal and Management Plan» (PDF), Rhondda Cynon Taf County Borough Council. Arkivert fra originalen (PDF) 2. desember 2013.
- ↑ Hoiberg, Dale H., red. (2010): «Aberdare». Encyclopædia Britannica. Bind I: A-ak Bayes (15. utg.). Chicago, IL: Encyclopædia Britannica Inc. ISBN 978-1-59339-837-8; s. 27.
- ↑ «Aberdare History 44 - Sports, games and pastimes», Cynon Valley History Society.
- ↑ «Ron Jones Stadium», Welshathletics.org
