Aberdare

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Aberdare
Aberdâr
Aberdare
Aberdare sett fra veien til Ferndale.
LandStorbritannia Storbritannia
Konst. landWales Wales
Hovedområde:Rhondda Cynon Taf
Bevart grevskap:Mid Glamorgan
StatusBy (town)
Befolkning31 619 (1991)

Aberdare
51°42′47″N 3°26′42″W

Aberdare (walisisk Aberdâr) er en industriby i Rhondda Cynon Taf i Wales. Den tilhører det bevarte grevskapet Glamorgan. Byen ligger der elvene Dar og Cynon flyter sammen, omkring 6 km fra Merthyr Tydfil og 38 km nord-nordvest for Cardiff. Befolkningen var ved folketellingen i 1991 31 619. I 2008 var den sunket til 15,829.[1] Byen er det største senter for handel og service i Cynon valley. Industrianleggene omfatter blant annet produksjon av kabler. Befolkning i 2001 var 14 457, og i 2011 14 506.[2]

Landsbyen går tilbake til middelalderen.[2] Den skal skal ha vokst opp rundt kirken Church of St. John the Baptist (1189), som senere er gjenoppbygd (1777) og utvidet (1871–1876.[1]

På begynnelsen av det 19. århundre var ikke Aberdare mer enn en landsby, og lå i et landbruksdistrikt. Det ble funnet jernmalm i området i 1799, og en masovn ble bygd i Llwydcoed. Dette ble starten på tilstrømningen av gruvearbeidere og andre til landsbyen, og det ble behov for boliger. Befolkningstallet i sognet var 1486 i 1801.[3]

I forbindelse med jernutvinningen ble det behov for kull. I 1837 ble det funnet kull av høy kvalitet bare 15 meter under bakken i området. Etter funnene av forekomster av jern og kull, ble befolkningstallet tidoblet i løpet av første halvdel av 1800-tallet. Byen vokste også utover, og landsbyene Aberaman, Abernant, Cwmbach, Cwmaman, Cwmdare, Llwydcoed og Trecynon ble innlemmet i den. I senere år har det gått nedover igjen, på grunn av nedleggelser innenfor tungindustrien.[3]

Jernverk ble opprettet i Llwydcoed i 1799, i Abernant i 1800, Gadlys i 1827 og Aberaman i 1847. Ingen av disse har vært i drift siden ca. 1875. Før 1836 ble det meste av kullet som ble tatt ut brukt lokalt, for det meste i jernverkene, men det året begynte man eksport av kull til dampmaskiner. En rekke nye gruver ble åpnet, og rundt 1875 var kullgruvene den desidert viktigste næringsvei. Det brakte større inntekter å eksportere kull enn å drive jernverkene, som dermed ble lagt ned. Det fantes også noe annen industri, som bryggerier og teglverk.[3]

I andre halvdel av 19. århundre ble det utført store forbedringer av offentlige anlegg i byen. Den ble derfor et populært sted å bo, til tross for alle kullgruvene rett ved. En teologisk høyskole ble åpnet av Den engelske kirke i 1892, men ble flyttet til Llandaff i 1907.[3]

På fjellet mellom Aberdare og Merthyr ligger flere varder og ruinene av en eldgammel leirplass. På Hirwaun Moor, omkring seks km nordvest for byen, skal det ifølge tradisjonen ha blitt utkjempet et slag der Rhys ap Tewdwr av Dyfed ble slått av en allianse mellom normanneren Robert Fitzhamon og Iestyn ap Gwrgan av Glamorgan.[3]

Den walisiske festivalen for litteratur og musikk, Eisteddfod, ble avhold førstes gang i 1861, i Aberdare, og byen var igjen vertskap for festivalen i 1885 og i 1956.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b N.N. (2008). «Aberdare Conservation Area Aberdare Conservation Area Appraisal & Management Plan» (PDF). Besøkt 2. februar 2019.  Publikasjonen er ikke paginert
  2. ^ a b «Aberdare | Wales, United Kingdom». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 2. februar 2019. 
  3. ^ a b c d e «Aberdare». 1911 Encyclopædia Britannica. Volume 1. Besøkt 2. februar 2019. 
  4. ^ «Past locations | National Eisteddfod». eisteddfod.wales. Besøkt 2. februar 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]