Ebbw Vale
| Ebbw Vale | |||
|---|---|---|---|
| Glyn Ebwy | |||
 Utsikt nordover over Ebbw Vale fra Hilltop | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  Wales | ||
| Hovedområde: | Blaenau Gwent | ||
| Bevart grevskap: | Gwent | ||
| Status | By (town) | ||
| Postnummer | NP23 | ||
| Areal | 5,228 km² | ||
| Befolkning | 20 070 (2024[1]) | ||
 Ebbw Vale 51°46′40″N 3°12′42″V | |||
Ebbw Vale (walisisk: Glynebwy) er en by i enden av dalen som dannes av elven Ebbw Fawr, en sideelv til Ebbw-elven i Wales. Det er den største byen og det administrative sentrum i hovedområdet Blaenau Gwent. Den har direkte tilgang til den doble hovedveien A465 «Heads of the Valleys» og grenser til Brecon Beacons nasjonalpark. Byen ligger rundt 46 km fra Cardiff i sør. Byområdet Ebbw Vale sammen med Brynmawr har en befolkning på omtrent 33 000. Ebbw Vale isolert med dens tettbebyggelse (Built-up Area) har en estimert befolkning på 20 070 innbyggere for 2024.[1]
Walisisk språk
[rediger | rediger kilde]Ifølge folketellingen i 2011 kan 4,6 % av Ebbw Vale Norths 4561 (210 innbyggere) snakke, lese og skrive walisisk, og 5,7 % av Ebbw Vale Souths 4274 (244 innbyggere) kan snakke, lese og skrive walisisk.[2] Dette er under fylkets tall på 5,5 % av 67 348 (3705 innbyggere) som kan snakke, lese og skrive walisisk.[2]
Historie
[rediger | rediger kilde]Eldste historie
[rediger | rediger kilde]Det finnes bevis på svært tidlig menneskelig aktivitet i området. Rett over byen ligger Y Domen Fawr, en rund gravrøys («bollegrav») fra bronsealderen, og ved Cefn Manmoel på en høyde av 504 moh er det en bred dike eller jordvoll som er 270 m lang, omtrent 5 m tykk og opptil 0,7 m høy.[3] Det er uklart hvor gammel den er. Det er også mulig at den har vært vedlikeholdt til og fra i alle disse tider. Den har blitt tolket som en form grensemarkering som kanskje definerte politisk innflytelse eller en grense som markerer landtildeling innenfor lokalsamfunn.[3]
I relativt moderne tid var området et rolig høylandssted i det landlige Monmouthshire. Med bare rundt 120 innbyggere på slutten av 1700-tallet ble Ebbw Vale og hele området forvandlet av den industrielle revolusjonen.[4]
Jern og stål
[rediger | rediger kilde]
Stålverket Ebbw Vale Iron Works, som senere ble Ebbw Vale Steelworks, åpnet i 1778, etterfulgt av åpningen av en rekke kullgruver rundt 1790. Jernbaneskinner til Stockton and Darlington Railway ble produsert ved Ebbw Vale i 1829.[5] Stål fra Ebbw Vale ble brukt til å bygge Sydney Harbour Bridge i Australia.[6]
På sitt høydepunkt (1930-40-tallet) var stålverket i Ebbw Vale det største i Europa, selv om det tiltrakk seg svært lite oppmerksomhet fra tyske bombefly under andre verdenskrig. På 1960-tallet var rundt 14 500 mennesker ansatt ved stålverket. Men på slutten av århundret kom det en massiv kollaps av den britiske stålindustrien.[4] En streik i 1980 ble etterfulgt av nedleggelser og oppsigelser som resulterte i demontering av mange av de gamle anleggene.[4] I 2002 var bare 450 ansatt i de gamle industriene, og i juli samme år stengte de siste anleggene.[4] I dag er det ingen stålverk eller gruver igjen i området. Ebbw Vale er fortsatt anerkjent for sin innovasjon og bidrag til utviklingen av Storbritannia som en industrinasjon.
Etter industrialismen
[rediger | rediger kilde]
I stor grad som følge av nedgangen i gruve- og stålindustrien hadde Ebbw Vale en av de høyeste arbeidsledighetsratene i Storbritannia, men har siden vært i bedring.[7] Det finnes flere industriområder med noen betydelige produksjonsanlegg. I 2003 begynte arbeidet med å rive og ombygge stålverket. I 2015 var stedet fullstendig forandret, med et nytt sykehus, universitetscampus, skole og fritidssenter.
Ebbw Vale var vertskap for den nasjonale kulturmønstringen Eisteddfod for første gang i 1958. Det walisiske språket var dominerende i området frem til siste kvartal av 1800-tallet, og rester av språket (walisiske salmer og lommer av walisisk som snakkes i nærliggende Rhymney) vedvarte inn på 1970-tallet. Den nasjonale Eisteddfod kom tilbake til Ebbw Vale i 2010.[8]
Aneurin Bevan, Labour-politikeren som var hovedarkitekten bak National Health Service (NHS), det statlige helsevesenet i Storbritannia, var parlamentsmedlem (MP) for Ebbw Vale fra stortingsvalget i 1929 og fram til sin død i 1960, da han ble etterfulgt som parlamentsmedlem av Michael Foot.[9] Valgkretsen slo seg sammen med den nærliggende valgkretsen Abertillery for å danne valgkretsen Blaenau Gwent,[10] skjønt denne opphørte å eksistere etter grenseendringen i 2024 som ble utvidet til den nye og bredere valgkretsen Blaenau Gwent og Rhymney.[11][12]
I 2010 ble det tidligere samfunnet Ebbw Vale avskaffet og erstattet av Ebbw Vale North og Ebbw Vale South.[13] Ebbw Vale-byområdet går i dag i en nesten ubrutt boliggateplan på omtrent 5 km fra Beaufort i nord til Cwm i sør. Det finnes betydelige områder med moderne boliger nord og sør for byen.
Kjente personer fra Ebbw Vale
[rediger | rediger kilde]- Clive Burgess, kalt for «steel claw», rugbyspiller for både Wales og Ebbw Vale RFC
- Michael Foot, britisk parlamentsmedlem fra 1960 til 1992
- David Garner, politisk kunstner
- Steve Jones, maratonløper
- Arthur Smith, rugbyspiller for Ebbw Vale RFC
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Ebbw Vale in Blaenau Gwent (Wales / Cymru)», Built-up Area, City Population
- ^ a b «Welsh language skills by electoral division, 2011 Census», StatsWales. Arkivert fra originalen 5. desember 2021
- ^ a b Cefn Man Moel, The Modern Antiquarian
- ^ a b c d Davies, John; Jenkins, Nigel; Menna, Baines; Lynch, Peredur I., red. (2008): The Welsh Academy Encyclopaedia of Wales. Cardiff: University of Wales Press. ISBN 978-0-7083-1953-6.
- ^ «Rhagor | 200 Years of Industrial Innovation at Ebbw Vale», Museumwales.ac.uk. 10. april 2007.
- ^ «Ebbw Vale, the steel town of Wales», Wales. 29. juli 2010.
- ^ «Church service for Ebbw Vale steelworks», BBC News. 17. april 2002.
- ^ «National Eisteddfod 2010», BBC. Arkivert fra originalen 8. august 2010.
- ^ «BEVAN, ANEURIN (1897 - 1960), politician and one of the founders of the Welfare State», Dictionary of Welsh Biography
- ^ «MPS representing Blaenau Gwent (Constituency)», UK Parliament
- ^ «Blaenau Gwent and Rhymney», UK Parliament
- ^ «The 2023 Review of Parliamentary Constituencies in Wales – Final Recommendations Report» (PDF), Boundary Commission for Wales.
- ^ «The Blaenau Gwent (Communities) Order 2010», Legislation.gov.uk.
