Denbigh
| Denbigh | |||
|---|---|---|---|
| Dinbych | |||
 Storgata i Denbigh | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  Wales | ||
| Hovedområde: | Denbighshire | ||
| Bevart grevskap: | Clwyd | ||
| Status | By (town) | ||
| Befolkning | 8 073 (2021[1]) | ||
 Denbigh 53°11′14″N 3°24′57″V | |||
Denbigh (walisisk: Dinbych) er en markedsby og et samfunn i Denbighshire i Wales. Den var opprinnelig administrasjonsby i det historiske grevskapet Denbighshire opprettet i 1536. Byen ligger ved elven Clwyd, og vokste opp omkring hanskemakerindustrien.[2] Denbighs walisiske navn (Dinbych) betyr «lille festning»; en referanse til det historiske festningen. Denbigh ligger i nærheten av fjellet Clwydian Hills.
Byen utviklet seg rundt festningen Denbigh Castle, bygget i 1282, og den befestede bosetningen som fulgte under Edvard I av England. Gjennom århundrene ble stedet vært kjent som en festning, en travel markedsby og et administrativt knutepunkt. Selv om Denbigh har opplevd perioder med konflikt og nedgang, former dens middelalderske murer, festningsruiner og historiske sentrum fortsatt dens karakter i dag. Ifølge folketellingen i 2021 har byen en befolkning på rundt 8 073.[1]
Byen var vertskap for den nasjonale Eisteddfod i 1882, 1939 og 2001.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Denbigh var i middelalderen inndelt som en del av kantrefet til småkongedømmet Rhufoniog. I store deler av sin historie var Rhufoniog underlagt kongeriket Gwynedd, men byen tilbrakte også perioder under engelsk kontroll i løpet av 1100- og 1200-tallet. På 1200-tallet var Denbigh hovedbyen i Rhufoniog.[3]I 1284, etter erobringen av Wales av Edvard I av England, ble Rhufoniog gjort til en del av et nytt grenseherredømme kalt Denbigh eller Denbighland, som Edvard opprinnelig ga til Henry de Lacy, jarl av Lincoln.[4]
Som en del av sin militære kampanje for å ta og beholde kontroll over området, bestemte Edvard I seg for å befeste Denbigh, og beordret byggingen av festningen Denbigh Castle og bymurer, som ble påbegynt i 1282. Festningsporten Burgess Gate, hvis tvillingtårn pryder symbolet på Denbighs borgerlige segl, var en gang hovedinngangen til byen. Byen var involvert i Madog ap Llywelyns opprør i 1294–1295; festningen ble erobret om høsten, og 11. november 1294 ble en avlastende styrke beseiret av de walisiske opprørerne. Byen ble gjenerobret av Edvard I i desember. Denbigh ble også brent ned i 1400 under Owain Glyndŵrs opprør.[5]
Under Rosekrigene (1455–1487) ble byen innenfor bymurene i stor grad ødelagt. Fokuset for bosetningen flyttet seg deretter til et sted rett utenfor de gamle bymurene i nordøst, sentrert rundt en markedsplass langs High Street.[6]
I 1536 ble det nye grevskapet Denbighland opprettet under koven Laws in Wales Act 1535, som omfattet det gamle herredømmet Denbighland pluss andre territorier. Denbigh ble erklært grevskapsby, med grevskapets domstoler pålagt å holdes vekselvis i Denbigh og Wrexham.[7] Grevskapshuset (nå biblioteket) ble bygget i 1572 for å tjene som byens viktigste offentlige bygning, og fungerte som markedshall, rådhus og tinghus når grevskapets domstoler satt i Denbigh.[8]
.jpg)
Leicesters kirke (opprinnelig kalt Sankt Davids kirke) er en uferdig kirke. I 1579 planla Robert Dudley, 1. jarl av Leicester, som også var baron av Denbigh, at det skulle være en katedral der. Hans intensjon var å flytte bystatusen fra nabobyen St. Asaph. Prosjektet gikk tom for penger, og da Robert Dudley døde uventet, ble det etterlatt som ruiner; det er nå i varetekt til Cadws.[9]
I 1643, under den engelske borgerkrigen, ble Denbigh et tilfluktssted for en rojalistisk garnison. Etter overgivelsen i 1646 forfalt festningen og bymurene til slutt i ruiner.[10]
Byen vokste rundt tekstilindustrien på 1600-tallet, og var lokalisering for spesialiserte hanskemakere, vevere, smeder, skomakere, salmakere, buntmakere og garvere. Denbigh har vært et viktig sted for landbruksindustrien gjennom hele sin historie.[11]
Severdigheter
[rediger | rediger kilde]Andre severdigheter er Leicester's Folly og en uferdig kirke som ble påbegynt i 1579. Kirken skulle egentlig blitt en katedral, da bispesetet i St. Asaph skulle overføres til Denbigh. Prosjektet gikk tom for penger og ble stoppet. Det ligger nå en tennisbane på eiendommen. Det finnes også et museum som tar for seg berømte personer fra Denbigh, som kartografen Humphrey Lloyd, forfatteren Twm o'r Nant, dikteren Rhoda Broughton, den oppdagelsesreisende Henry Morton Stanley og forfatteren Kate Roberts.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Denbigh in Denbighshire (Wales / Cymru)», City Population
- ^ «English – Coflein». coflein.gov.uk. Besøkt 13. oktober 2024.
- ^ Williams, John (1836): Ancient and Modern Denbigh. s. 11.
- ^ Prestwich, Michael (1988): Edward I. University of California Press. ISBN 9780520062665; s. 204.
- ^ «Day trip: Edward I's 1282 Denbigh Castle and Town Walls», Based in Churton
- ^ «Denbigh, Clwyd, Wales». Arkivert fra originalen den 30. januar 2008.
- ^ «Section VIII», Laws in Wales Act. 1535. s. 247.
- ^ Cadw: «County Hall (Grade II*) (984)», National Historic Assets of Wales.
- ^ «St David's or Leicester's Church, Denbigh (ID NPRN93307)», Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Wales (RCAHMW)
- ^ «Welcome to Denbigh», Denbigh.com
- ^ «The History of Denbigh», Visitdenbigh.co.uk
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Denbigh – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Denbigh», BBC Wales
