Hopp til innhold

Ceredigion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ceredigion

Flagg

Våpen

Kart over Ceredigion

LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landWales’ flagg Wales
Bevart grevskap:Dyfed
StatusGrevskap
Ligger vedCardigan Bay
Adm. senterAberaeron
Areal1 795 km²
Befolkning74 941 (2001)
Bef.tetthet41,7 innb./km²
ONS-kode00NQ
Walisiskkunskap61,2 %
Kart
Ceredigion
52°15′10″N 4°00′01″V
Ceredigion på Commons

Ceredigion er et grevskap i Wales.[1] Det var tidligere en del av Dyfed, og var før det kjent som Cardiganshire (walisisk Sir Aberteifi). Det grenser mot Gwynedd, Powys, Carmarthenshire og Pembrokeshire, og mot vest ligger Cardiganbukten. I henhold til folketelling av 2024 har grevskapet en befolkning på 72 599 innbyggere.[2]

Ceredigion er oppkalt etter et mindre kongerike som hadde omtrent samme areal som grevskapet på 400-tallet e.Kr. Kongeriket Ceredigion var et av flere walisiske kongedømmer som oppsto i det vakum som oppsto etter at romerne trakk seg ut av de britiske øyer på begynnelsen av 400-tallet. Cardigan Bay i vest og den omkringliggende kuperte geografien gjorde det vanskelig for utenlandske inntrengere å erobre. Arealet tilsvarte omtrent det samme som grevskapet Ceredigion.[3] Ceredigion betyr åpenbart «folket i Ceredig».[4] Kongeriket som en uavhengig enhet opphørte å eksistere rundt år 872.

Det nåværende grevskapet har de samme grensene som Cardiganshire, som ble etablert i 1282 av den engelske kongen Edvard I etter hans erobring av Wales. På 1700- og begynnelsen av 1800-tallet var grevskapet mer industrialisert enn det er i dag; bly, sølv og sink ble utvunnet i området, og Cardigan var den største havnen i Sør-Wales. Økonomien ble senere sterkt avhengig av melkeproduksjon, men etter hvert som jordbruket blir mindre lønnsomt, ble den utviklet til aktiviteter som turisme. Grevskapet huser National Library of Wales, Aberystwyth University og Lampeter-campusen til University of Wales Trinity St David.

Grevskapet ble opprettet 1. april 1996. Mellom 1974 og 1996 utgjorde det et distrikt i Dyfed. Da det ble opprettet fikk det det tradisjonelle navnet Cardiganshire, men dette ble endret til det walisiske Ceredigion dagen etter.

De kambriske fjellene dekker mye av den østlige delen av Ceredigion, mens det i sør og vest er et flatere landskap. Høyeste punkt er Plynlimon, omkring 757 moh.. Fem elver har sitt utspring der: Severn, Wye, Dulas, Llyfnant og Rheidol. Den viktigste elven er Teifi, som markerer grensen til Carmarthenshire og Pembrokeshire. Langs kystlingen er det en rekke sandstrender.

Steder i Ceredigion

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ «Custom report - Nomis - Official Census and Labour Market Statistics». www.nomisweb.co.uk. Besøkt 10. oktober 2024.
  2. ↑ «Mid-Year Population Estimates, United Kingdom, June 2024», Office for National Statistics. 26. september 2025.
  3. ↑ Lloyd, J.E. (2004): A History of Wales; From the Norman Invasion to the Edwardian Conquest, Banes & Noble
  4. ↑ Morgan, Gerald (2005): Ceredigion, A Wealth of History, Gomer Press, ISBN 978-1843235804

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ceredigion&oldid=25417416»