Fishguard
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Fishguard | |||
|---|---|---|---|
| Abergwaun | |||
 Havna i Fishguard. | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  Wales | ||
| Hovedområde: | Pembrokeshire | ||
| Trad. grevskap: | Pembrokeshire | ||
| Bevart grevskap: | Dyfed | ||
| Status | By (town) | ||
| Postnummer | SA65 | ||
| Retningsnummer | 01348 | ||
| Befolkning | 5 043 (2001) | ||
 Fishguard 51°59′54″N 4°58′49″V | |||
Fishguard (walisisk Abergwaun) er en by i Pembrokeshire i Wales.
I 1797 forsøkte franske styrker å invadere De britiske øyer. 1 400 mann på fire skip gikk i land 22. februar ved Carregwastad Head, i håp om å utløse et opprør mot engelsk styre i Wales. Styrkene var dårlig trent, og invasjonsforsøket endte med noen få drepte og noe plyndring. 25. september ble den franske kapitulasjonen signert på puben Royal Oak i Fishguard. Den lokale helten under invasjonen var Jemima Nicholas. Hun tvang egenhendig, med en høygaffel, 12 franske soldater til å overgi seg. Hele historien om invasjonen er fortalt i Fishguardteppet, en etterligning av Bayeuxteppet som ble laget i forbindelse med slagets 200-årsjubileum. Teppet kan sees i byens rådhus.
I Fishbuard ender motorveien A40 fra London, og fra Fishguards havn, som nå ligger i nabobyen Goodwick, går det regelmessige ferger til Irland. Byen har derfor mye gjennomgangstrafikk.
Fishguard var vertskap for den nasjonale Eisteddfod i 1936 og 1986.