Hopp til innhold

Corwen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Corwen
Det tidligere arbeidshuset (fattighus) til Corwen Poor Law Union på London Road
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landWales’ flagg Wales
Hovedområde:Denbighshire
Trad. grevskap:Merionethshire
Bevart grevskap:Clwyd
StatusBy (town)
PostnummerLL21
Befolkning2 247 (2021[1])
Kart
Corwen
52°58′48″N 3°22′44″V

Corwen er en by og et samfunn i grevskapet i Denbighshire i det nordlige Wales, ved elven Dee under Berwyn-fjellene.[2] Historisk sett var Corwen en del av det tradisjonelt grevskapet Merionethshire. Byen er lokalisert 16 km vest for Llangollen og 21 km sør for Ruthin. Ved folketellingen i 2021 hadde Corwen (samfunn og valgkrets) en befolkning på 2247,[1] og har således hatt en svak nedgang de siste tiårene.[1] Samfunnet, med et areal på 69,51 km2, omfatter selve Corwen og de omkringliggende landsbyene Carrog, Clawdd Poncen og Glyndyfrdwy.[3]

Corwen ligger langs A5, veien mellom London og Holyhead. Den har flere hoteller som startet som skysstasjoner, ettersom byen er den siste større bosetningen langs veien før Betws-y-Coed, slik at den ble et naturlig sted for en pause.

Byen var vertskap for den nasjonale kulturmønstringen Eisteddfod i 1919.

Corwen, ca 1875

Corwen er mest kjent for sine forbindelser med Owain Glyndŵr, som ble utropt til Prince of Wales (fyrste av Wales) 16. september 1400, fra sitt nærliggende herregård Glyndyfrdwy, som ble begynnelsen på hans fjorten år lange opprør mot engelsk styre.[4]

En statue av Glyndŵr av skulptøren Simon van de Put ble installert på torget i Corwen i 1995,[5][6] og i 2007 ble den erstattet med en større rytterstatue av Colin Spofforth.[7][8][9] Den minnes dagen han ble utropt til den siste sanne fyrsten av Wales i 1400.

Byen vokste opprinnelig frem som et senter for kvegdrift. Det finnes rester etter et normannisk festningsverk av typen motte-and-bailey, en kirke fra det 1200-tallet for de keltiske helgenen sankt Mael (Maël) og sankt Sulien,[10] og det ekstravagante private kapellet Capel Rùg rundt 3 km unna som ble bygget i 1637[11] av den fargerike walisiske soldaten William Salisbury (William Salesbury (av Rhug,[12] for ikke å forveksles med den walisisk renessansensforskeren av samme navn og hovedoversetteren av det walisiske nye testamente)[13] som kjempet på rojalistene side under den engelske borgerkrigen.

Corwen Golf Club (nå nedlagt) ble grunnlagt i 1909. Klubben stengte ved utbruddet av andre verdenskrig.[14]

Corwen ligger i åsene i Nord-Wales, og den viktigste økonomien er basert på og rundt jordbruk. Byens viktigste arbeidsgiver er den lokale tilhengerprodusenten Ifor Williams Trailers, startet av en bonde som ønsket å transportere sauer til det lokale markedet.[15]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 3 «Corwen Community in Wales», City Population
  2. «Geograph:: Corwen [21 photos] in SJ0743». www.geograph.org.uk. Besøkt 12. oktober 2024.
  3. Census (2011). «Local Area Report – Corwen Ward (as of 2011) (W05000151)», Nomis. Office for National Statistics
  4. «Owain Glyndwr (c. 1354 - 1416), ’Prince of Wales’», Dictionary of Welsh Biography
  5. «Glyndwr's Statue», Amgueddfa Llangollen Museum
  6. «Equestrian statue of Owain Glyndwr in Corwen UK», Equestrian Statues, 6 April 2016.
  7. «Owain Glyndwr Statue, Corwen», Northeastwales.wales.
  8. «Owain Glyndŵr statue, Corwen», Historypoints.org.
  9. «Corwen's new statue of Owain Glyndwr», Geograph, 13. september 2007.
  10. «Ss Mael and Sulien, Corwen», The Church in Wales
  11. «Rug Chapel», Cadw
  12. Foster, Joseph (1891): «Salesbury, William (2)», Alumni Oxonienses: the Members of the University of Oxford, 1500–1714. Oxford: James Parker – via Wikisource.
  13. Breeze, Andrew (2003): «William Salesbury», The Dictionary of Literary Biography, bind 281: British Rhetoricians and Logicians, 1500–1660, Second Series, Detroit: Gale, s. 260–273.
  14. «Corwen Golf Club», Golf’s Missing Links.
  15. «Ifor Williams Trailers», offisielt nettsted

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]