Eiksmarka
| Eiksmarka | |||
|---|---|---|---|
 Eiksmarka senter i 2009 | |||
| Land |  Norge | ||
 Eiksmarka 59°56′48″N 10°37′20″Ø | |||
Eiksmarka er et strøk i Bærum kommune i Akershus fylke med ca. 4 000 innbyggere. Området er bebygget hovedsakelig med villa- og annen småhusbebyggelse og er kjennetegnet av større grønne områder. Eiksmarka henger sammen med nabostrøket Jar i sør. I likhet med det øvrige østlige Bærum er Eiksmarka del av det sammenhengende metropolområdet Oslo. Det skilles fra Røa i Oslo med Lysakerelven og det grønne beltet rundt elven. Røabanen har stoppested her, Eiksmarka stasjon, og Eiksmarka betjenes også av Ruters busslinjer 131 og 732 samt Flybussekspressen. T-banen bruker om lag 15 minutter fra Oslo sentrum til Eiksmarka.
Historie
[rediger | rediger kilde]Det har sannsynligvis bodd mennesker her i flere tusen år, men gårdene er ikke omtalt skriftlig før på 1300- til 1400-tallet. Navnet Eiksmarka kommer fra Eiks gård, og dette gårdsnavnet kommer sannsynligvis av det vokste eik i området. Eik gård ble først omtalt på 1300-tallet i Oslobiskop Eystein Aslakssons jordebok. Eik gård ble en del av det mektige Bogstad-godset i 1670 da Peder Nielsen Leuch overtok godset. Gården byttet eiere flere ganger under de følgende seklene og havnet til slutt under Løvenskiold-familien. Det var Løvenskiold-familien som solgte Eiksmarka til utbygging på 1940-tallet.
Løvenskiold utlyste en arkitektkonkurranse i 1946 da stedet skulle reguleres. 40 forslag kom inn, og førsteprisen på 6000 kroner gikk til arkitektene Hans Mollø-Christensen og Odd Gengenbach. Utbyggingen begynte omkring 1950 og gikk i rask takt. Allerede 1. desember 1950 fantes det 400 innbyggere, og i februar 1954 hadde det økt til 1500-2000 innbyggere. En forutsetning for utbyggingen var at Røabanen skulle ha ha stoppested på Eiksmarka.
I takt med den raske utbyggingen ble det behov for skole og kirke. Bærum kommune kjøpte en 25 mål stor tomt av Løvenskiold for 240 000 kroner, og første trinn med sju klasserom ble klart i 1953. Ole Ellefsen stilte Grinilunden til disposisjon for å bygge en kirke, og den første friluftsgudtjenesten ble holdt her den 8. juni 1952. Mens kirken ble planert og bygget ble Eiksmarka skole brukt til gudstjenester. Den første gudstjenesten ble holdt julaften 1958 i et ennå uferdig kapell, og i september 1959 ble kapellet vigslet av biskop Johannes Smemo. Først i 1976 ble kapellet formelt godkjent som kirke.
Eidsmarkingen Arne Skouens komedie Bussen (1961) ble filmet på Fossum. Filmen forteller blant annet litt om livet på gårdene og området. Pappa tar gull (1964) ble filmet i Konglefaret og på Eiksmarka senter.
Eiksmarka i dag
[rediger | rediger kilde]Eiksmarka er overveiende bebygget med villabebyggelse. Strøket betjenes av Eiksmarka stasjon, som er en del av Oslos T-banenett. Ruters busslinjer 131 og 732, samt Flybussekspressen, stopper også der.
Øvrevoll Galoppbane ligger omtrent der Eiksmarka går over i Jar i sør.
Eiksmarka senter var landets eldste kjøpesenter og åpnet i 1953. Senteret var tegnet av Odd Gengenbach og var bygget i en hestesko og altså uten de innendørs gangarealene som moderne kjøpesentre har. Etter lang tids debatt ble det opprinnelige senteret revet, til tross for en vurdering fra Akershus fylkeskommune om at senteret hadde kulturhistorisk og samfunnsmessig betydning. Nye Eiksmarka senter er i dag under bygging, og vil omfatte et kombinert butikk- og boligkompleks bestående av fem frittstående bygninger i tre fulle etasjer med en mindre toppetasje av penthouse-typen, sentrert rundt et torg, og med butikker, bakeri, kafé mm. på bakkeplan. Det nye senteret vil ha vesentlig større butikk-/næringsarealer og et mer urbant preg enn gamle Eiksmarka senter. Også det nye senteret vil hete Eiksmarka senter, men boligdelen av det markedsføres som Eiksparken av utviklerne.[1]
Eiksmarka har også kapell, barneskole, barnehager, bibliotek, fotballbaner, tennisbaner, eldresenter samt alle tilbud som den tilgrensende Bærumsmarka gir.
Eiksmarka er et populært boligområde i den dyre delen av Bærum. Nærhet til skoler som Eiksmarka barneskole, Østerås ungdomsskole og Eikeli videregående skole har bidratt til at mange barnefamilier har anskaffet bolig her. Det anslås at Eiksmarka har hatt en årlig økning i antall innbyggere på om lag 2,4 %.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- Neste stopp...Eiksmarka! Eiksmarka Vel 1950-2000, Gard Espeland, 2002
