Johannes Smemo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johannes Smemo
Billy Graham - L0055 860Fo30141612210129.jpg
Fra venstre baptistpastoren Billy Graham, biskop Johannes Smemo, dr. theol. Alf Lier og forstander Erling Strøm under Grahams store vekkelsesmøte på Ullevål satdion 3. juli 1955.
Født31. juli 1898
Røros
Død7. mars 1973 (74 år)
Oslo
Utdannet ved Trondheim katedralskole
Beskjeftigelse Prest
Nasjonalitet Norge

Johannes Smemo (født 31. juli 1898 i Rugldalen på Røros, død 7. mars 1973) var en norsk teolog og biskop i bispedømmene Agder (1946–1951) og Oslo (1951–1968).

Han ble cand. theol. ved Menighetsfakultetet i 1924, var hjelpeprest i Bragernes i Drammen 1925, sogneprest i Sør-Fron 1933, rektor ved Menighetsfakultetets praktisk-teologiske seminar 1934, biskop av Agder (nå Agder og Telemark bispedømme) 1946–1951 og biskop av Oslo 1951-1968. Han ble omtalt som en myndig prelat med store evner som forkynner[trenger referanse].

Han var aktiv i kirkekampen under den annen verdenskrig som medlem av Den midlertidige kirkeledelse og deretter Den hemmelige kirkeledelse. Han ble arrestert høsten 1944 og satt internert på Berg interneringsleir til frigjøringen.

Smemo var redaktør for Luthersk Kirketidende 1938-1946 og hadde en lang rekke kirkelige tillitsverv, bl.a. som medlem av eksekutivkomiteen i Kirkenes Verdensråd og visepresident i Det Lutherske Verdensforbund. Han utga flere bøker, bl. a. Er prekenens tid forbi?, Kjærligheten hos troens apostel, prekensamlingen Guds Ja og 3 salmesamlinger, hovedsakelig oversettelser, men også egenforfattede salmer. Hans oversettelse av «Den dag du gav oss, er til ende» er blant hans mest kjente verk. Han skrev en lang rekke fag-teologiske artikler (for en utfyllende bibliografi, se Kirkens arv – Kirkens fremtid, festskrift til hans 70-årsdag 31. juli 1968.) Han markerte seg som en motstander av kvinnelige prester.[1]

Som Oslo biskop forrettet han ved kong Haakons (1957) og kronprinsesse Märthas (1954) begravelser i Oslo domkirke og han holdt prekenen ved kong Olavs signing i Nidarosdomen (1958).

Han var kommandør med stjerne av St. Olavs Orden og kommandør av første klasse av den svenske Nordstjerneordenen. Han mottok også bl. a. Kong Haakon VIIs minnemedalje i gull.[2] Smemo var dr. theol. honoris causa ved Luther Seminary, St. Paul, Minnesota, USA.

Han var morfar til Hilde Haugsgjerd og svigerfar til Paul Thyness.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten – Kvinnelige prester i 40 år (18.3.2001, s.19)
  2. ^ «Erindringsmedalje om kong Haakons gravferd», Aftenposten, 4. januar 1958, s. 2.


Forgjenger:
 James Maroni 
Luthersk biskop av Agder
Etterfølger:
 Johannes Smidt 
Forgjenger:
 Eivind Berggrav 
Luthersk biskop av Oslo
Etterfølger:
 Fridtjov Søiland Birkeli