Pappa tar gull

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pappa tar gull
Generell informasjon
GenreFilmkomedie
Utgivelsesår1964
NasjonalitetNorge
Lengde83 min.
SpråkNorsk
Bak kamera
RegiArne Skouen[1] Rediger dette på Wikidata
ManusArne Skouen Rediger dette på Wikidata
MusikkMaj Sønstevold, Gunnar Sønstevold Rediger dette på Wikidata
FotoRagnar Sørensen Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeSølvi Wang, Henki Kolstad, Synne Skouen, Kjetil Bang-Hansen, Jon Lennart Mjøen, Carsten Winger, Carsten Byhring, Willie Hoel, Dan Fosse, Arvid Nilssen, Ernst Diesen, Finn Bernhoft Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Premiere(r)22. oktober 1964 (Norge)
Eksterne lenker

Pappa tar gull er en norsk film fra 1964, basert på Arne Skouens bok med samme navn (Aschehoug, 1962) og teaterforestillingene ved Oslo Nye Teater og Den Nationale Scene av 1963. Regi og dreiebok til komedien var ved Arne Skouen som uttalte at «Den som tror at film – og særlig norsk film – har utspilt sin rolle tar blodig feil. Kravene er bare blitt større, så står det til oss å innfri dem. Og jeg tror at kravene til et virkelig lystspill ikke er de minste. Man skal jo ikke bare få folk til å le én gang, men gjennom en hel film.»[2]

Handling[rediger | rediger kilde]

Urmaker Laffen fra Eiksmarka er Henki Kolstad, gift med Sølvi Wang som er Pim. Etter et hekseskudd tar han idrettsmerket i gull på ekte, og synes rollen var lettere på teatret.[2] Fordi naboene ler blir barna Synne Skouen, Kjetil Bang-Hansen (den filosoferende sønn på gymnaset) og Torgeir Wathal flaue. Paprika er diplomaten Jon Lennart Mjøen, legen er Carsten Winger, assistert av Kubeinet Carsten Byhring som er fysioterapeut. Ligaen utgjøres ellers av Willie Hoel, Dan Fosse, Arvid Nilssen, Ernst Diesen og Finn Bernhoft.

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Etter premieren på Klingenberg og Soria Moria ble det tre stjerner av seks mulige, fra VG som kommenterer blant annet at filmen er «litt plump ... Skouen ikke har maktet å overføre bokens blide tone til det hvite lerret.»[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.imdb.com/title/tt0058449/; besøksdato: 8. april 2016.
  2. ^ a b «Gullet vinker, pappa». VG. 17.10.1964. 
  3. ^ Espen Eriksen (23.10.1964). «Gullet som ble borte mellom linjene». VG. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]