Edward Frederick Lindley Wood

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Edward Frederick Lindley Wood
1st Earl of Halifax 1947.jpg
Født16. apr. 1881[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Powderham CastleRediger på Wikidata
Død23. des. 1959[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Garrowby[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[6], diplomat[6]Rediger på Wikidata
Embete
18 oppføringer
Generalguvernører og visekonger av India (19261931), Storbritannias krigsminister (19351935), Storbritannias utenriksminister (19381940), leder av Overhuset (19351938), Medlem av Det kongelige råd (1922–), ambassador of the United Kingdom to the United States (19401946), president for Det kongelige råd (19371938), lordseglsbevarer (19351937), Member of the 34th Parliament of the United Kingdom (19241925), Member of the 33rd Parliament of the United Kingdom (19231924), Member of the 32nd Parliament of the United Kingdom (19221923), Member of the 31st Parliament of the United Kingdom (19181922), Member of the 30th Parliament of the United Kingdom (19101918), Member of the 29th Parliament of the United Kingdom (19101910), leder av Overhuset (19401940), Storbritannias undervisningsminister (19221924), Storbritannias undervisningsminister (19321935), Chancellor of the University of Oxford (19331960)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Christ Church, Eton College (1894–)[6]Rediger på Wikidata
Ektefelle Lady Dorothy Onslow (1909–)[7]Rediger på Wikidata
Far Charles Wood, 2nd Viscount HalifaxRediger på Wikidata
Mor Lady Agnes CourtenayRediger på Wikidata
Barn Charles Wood, 2nd Earl of Halifax, Richard Wood, Baron Holderness, Lady Anne Wood, Mary Wood, Francis WoodRediger på Wikidata
Parti Det konservative partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Utmerkelser
9 oppføringer
Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (1957)[8], Hosebåndsordenen, Order of Merit (1946)[8], æresdoktor ved université Laval[9], Médaille Interalliée 1914-1918, storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, hosebåndsridder (1931)[8], storkommandørridder av Indias stjerneorden (1926)[8], storkommandørridder av Den indiske imperieordenen (1926)[8]Rediger på Wikidata

Lord Halifax med Hermann Göring i Schorfheide i Tyskland, 20. november 1937.

Edward Frederick Lindley Wood, 1. jarl av Halifax, (født 16. april 1881Powderham Castle i Devon i England, død 23. desember 1959 i Garrowby Hall i Yorkshire) var en britisk konservativ politiker. Fra 1926 til 1931 var han visekonge av India.

Lord Halifax er ofte regnet som en av arkitektene bak Storbritannias ettergivenhetspolitikk overfor Tyskland før andre verdenskrig. Han var utenriksminister i Chamberlains regjering fra 1938 etter Anthony Eden som gikk av i protest. Lord Halifax var med og forhandlet frem Münchenavtalen som lot Tyskland annektere deler av Tsjekkoslovakia. Statsminister Chamberlain fremholdt at avtalen betydde «fred i vår tid». Ett år etter angrep Tyskland Polen og andre verdenskrig brøt ut.

Etter at Winston Churchill tok over som statsminister 10. mai 1940 fortsatte Lord Halifax som utenriksminister i ni måneder, derpå ble han utnevnt til ambassadør i USA.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Halifax var av Yorkshire-slekt, fjerde sønn av Charles Wood, 2. viscount Halifax. Han og søsknene var sykelige.[trenger referanse] Hans tre storebrødre døde unge. Dermed ble det han som skulle arve farens formue og sete i House of Lords. Han ble født uten venstrehånd og vissen venstrearm, men bedrev likevel ridning, jakt og skyting.[trenger referanse] Dette og hans anglo-katolske fromhet, likesom faren, fikk Winston Churchill til å gi ham tilnavnet «Holy Fox».[trenger referanse] I 2009 ble familiens røtter sporet tilbake til vikingkrigeren Magnus Irwinsson, som kom til England i 1066, med Harald Hardrådes hær.[trenger referanse]

Halifax' barndom ble delt mellom to hus i Yorkshire, Hickleton Hall nær Doncaster og Garrowby. Han ble utdannet ved Eton og Christ Church i Oxford, og ble så Fellow ved All Souls College.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Halifax var først offiser og avanserte til major ved et dragonregiment. Han var 1910-1925 (konservativt) medlem av underhuset, 1921-22 understatssekretær] for koloniene i Lloyd Georges regjering, oktober 1922–januar 1924 undervisningsminister (under Bonar Law og Stanley Baldwin) samt november 1924-oktober 1925 jordbruksminister i Baldwins andre regjering.

Som minister viste han sitt store administrative talent og ble ansett som særlig fremragende i jordbruksanliggender.[trenger referanse] Han var en man av dypt religiøs legning[trenger referanse] og skrev en biografi om John Keble (i serien «Leaders of the church»).

Han ble utnevnt til visekonge av India den 31. oktober 1925, og ble kort tid etter adlet som baron Irwin. Han tiltrådte som visekonge 1. april 1926.

I Halifaxs tid som visekonge i India gjennomførte Simon-kommisjonen sitt arbeide. Han hadde da i oppdrag å forsøke å legge grunnen for en fremtidig status som dominion for India, men han mislyktes med å få indiske politiske organisasjoner til å samarbeide med kommisjonen.[trenger referanse] Forsøkene på å demme opp for Mahatma Gandhis kampanjer i sivil ulydighet var også mislykkede, og Halifax så seg nødt til å forhandle med den fengslede Gandhi, noe som ledet frem til pakten Gandhi-Irwin.

På 1930-tallet hadde Halifax flere ministerposter i den britiske regjeringen og var utenriksminister 1938-1940. Han var med og forhandlet frem Münchenavtalen som lot Tyskland annektere deler av Tsjekkoslovakia. Halifax ble ansett som en tenkelig statsministerkandidat etter Neville Chamberlain - hvis appeasementpolitikk han hadde støttet - i mai 1940,[trenger referanse] men Winston Churchill ble i stedet foretrukket. At Halifax ikke hadde sete i underhuset ble betraktet som et problem.[trenger referanse]

Halifax fortsatte som utenriksminister under Churchill i ni måneder til, men ble senere på året sendt som ambassadør til Washington D.C., en post han hadde til 1946.

Selvbiografi[rediger | rediger kilde]

  • Fullness of Days, Collins, 1957

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Edward Frederick Lindley Wood, 1st earl of Halifax, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edward-Frederick-Lindley-Wood-1st-earl-of-Halifax, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Lord Edward Halifax, Munzinger IBA 00000000117, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Edward Frederick Lindley Wood Halifax, Proleksis enciklopedija ID 25209[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Western Mail, «Lord Halifax Dies of Chest Illness», hefte 28150, side(r) 3, utgitt 24. desember 1959[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 36998[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage person ID p2258.htm#i22580, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e Who's Who, Who's Who UK ID U238122[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.ulaval.ca[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Alan Campbell-Johnson: Viscount Halifax: A biography, R. Hale, 1941
  • Frederick Winston Furneaux Smith: Earl of Halifax: the life of Lord Halifax, Hamilton, 1965.
  • Andrew Roberts: The Holy Fox: The Life of Lord Halifax, 1997

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]