Eduard von Böhm-Ermolli
| Eduard von Böhm-Ermolli | |||
|---|---|---|---|
 Eduard friherre von Böhm-Ermolli | |||
| Født | 12. februar 1856.svg){kind=small} Ancona, Kirkestaten | ||
| Død | 9. desember 1941 Troppau, Sudetenland | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, politiker  | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Theresianische Militärakademie | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Gravlagt | Opava | ||
| Utmerkelser | Pour le Mérite | ||
| Troskap |  Østerrike-Ungarn Tsjekkoslovakia Tyskland | ||
| Våpenart | Østerrike-Ungarns hær | ||
| Tjenestetid | 1875–1941 | ||
| Militær grad | General | ||
| Enhet | Den keiserlige og kongelige hær | ||
| Kommandoer | 1. armekorps 2. arme | ||
| Deltok i | Første verdenskrig *Østfronten | ||
| Signatur | |||
 | |||
Eduard friherre von Böhm-Ermolli (født 9. desember 1856 i Ancona, dengang Kirkestaten, død 9. desember 1941 i Troppau)[1] var en østerriksk general som tjenestegjorde under første verdenskrig og var tysk generalfeltmarskalk uten egen kommando i den første delen av andre verdenskrig.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Eduard Böhm ble født i den italienske byen Ancona hvor faren Georg Böhm (1813–1893) tjenestegjorde i en liten østerriksk-ungarsk militærrepresentasjon.[trenger referanse] Faren, dengang en sersjant, hadde utmerket seg i slaget ved Novara i 1849 og gikk av med pensjon som major i 1877. I 1885 ble faren tatt opp i den arvelige adelen som friherre og søkte da om å få inkludere sin italienske ektefelles Maria Josepha Ermolli navn. Slik ble familienavnet Böhm-Ermolli.
Offiser[rediger | rediger kilde]
Böhm-Ermolli gikk på kadettakademiet i St. Pölten og Theresianische Militärakademie i Wiener Neustadt og gikk inn i aktiv tjeneste 1. september 1875 som løytnant i dragonkorpset. Han tjenestegjorde i ulike feltposisjoner og stabsposisjoner og steg stadig i gradene til han 1. mai 1912 ble utnevnt kommanderende general i 1. armékorps i Kraków.
Da første verdenskrig brøt ut, Eduard von Böhm-Ermolli beordret som sjef for Østerrike-Ungarns 2. armé som skulle settes inn mot Serbia. Men da den russiske hæren ble mobilisert, ble han og 2. armé flyttet til østfronten.[1]
Böhm-Ermolli ble utnevnt til generaloberst i mai 1916 og til feltmarskalk 31. januar 1918. Han ble forfremmet til generaloberst med kommando over to armeer etter at han inntok Lemberg.[1] I mars samme år okkuperte styrkene under hans kommando Ukraina. Armégruppen ble oppløst i Odessa ved krigens slutt.
Han slo seg da ned i sin hjemby Troppau i Østerriksk Schlesien. Dette området ble en del av den nye staten Tsjekkoslovakia i 1919. Regjeringen i det nye landet betalte hans pensjon og ga ham æresgraden som general av første klasse i reservestyrkene. I 1928 ble han utnevnt til Hærgeneral av Tsjekkoslovakia, selv om han aldri tjenestegjorde i den tsjekkoslovakiske hæren.
Da Sudetenland ble annektert av Tyskland i 1938, ble han tysk borger og fikk en honorær utnevnelse til generalfeltmarskalk i Wehrmacht Heer. I tillegg ble han utnevnt til honorær sjef for infanteriregimentet i hjembyen.
Han fikk statsbegravelse i Wien.