e (matematikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Den matematiske konstanten er det unike reelle tallet som er slik at funksjonen har samme verdi som stigningstallet til tangentlinjen for alle verdier av . Mer generelt er de de eneste funksjonene som er lik sin egen deriverte, av typen hvor er en konstant. Funksjonen defineres som eksponentialfunksjonen, og den naturlige logaritmen er funksjonens inverse. Tallet kan også defineres som grunntallet til den naturlige logaritmen, (i dette tilfellet defineres logaritmen ved hjelp av et integral), som grensen til en bestemt følge eller som summen av en bestemt rekke.

er en av de viktigste matematiske konstantene, sammen med tallene , den imaginær enheten , for ikke å glemme de additive og multiplikative enhetene og . Tallet kalles også Eulers konstant eller eulertallet etter den sveitsiske matematikeren Leonhard Euler og Napiers konstant etter den skotske matematikeren John Napier, som introduserte logaritmer. Merk at Eulers konstant ikke må forveksles med Euler-Mascheronis konstant, γ (gamma). Den tilnærmede verdien av er

e ≈ 2,71828 18284 59045 23536 02874 71352 66249 77572 47093 69996

Historie[rediger | rediger kilde]

Konstanten ble først omtalt i 1618 i en tabell i tilleggsnotatet til et verk om logaritmer av John Napier. Selve konstanten var ikke inkludert, men en rekke naturlige logaritmer ble beregnet. Det antas at tabellen ble skrevet av William Oughtred. Oppdagelsen av konstanten i seg selv krediteres Jakob Bernoulli, som forsøkte å finne verdien til det følgende uttrykket, som kan brukes som en definisjon av :

Den første kjente anvendelsen av konstanten, da representert med en , var i en brevveksling mellom Gottfried Leibniz og Christiaan Huygens i 1690 og 1691. Leonhard Euler startet å bruke bokstaven om konstanten i 1727, og den ble først brukt som i Eulers Mechanica som ble publisert i 1736. På tross av at enkelte forskere i de påfølgende årene brukte bokstaven , var det vanligste og er nå blitt standard.

De faktiske årsakene til bruken av bokstaven er ukjente, men det kan være fordi den er den første bokstaven i ordet eksponensiell. En annen mulighet er at var den første ledige vokalen ( ble brukt til en annen konstant), men årsaken til denne vokalbruken er ukjent.

Definisjoner[rediger | rediger kilde]

Tallet kan representeres på mange forskjellige måter, som en uendelig rekke, et uendelig produkt, en kjedebrøk eller som grenseverdien til en rekke.

Grenseverdi[rediger | rediger kilde]

Som en grenseverdi defineres

Dette er den vanligste måten å representere konstanten på.

Uendelig rekke[rediger | rediger kilde]

Man kan også definere som summen av følgende uendelige rekke:

hvor er fakultetet av .

Løsning av integralligning[rediger | rediger kilde]

kan også defineres som det unike tallet slik at

Disse forskjellige definisjonene er blitt bevist å være ekvivalente.

Kjedebrøk[rediger | rediger kilde]

En litt mindre vanlig måte å representere på er som kjedebrøken

som kan skrives på den mer kompakte formen:

Uendelig produkt[rediger | rediger kilde]

Denne måten å representere på inkluderer Pippengers produkt

og Guilleras produkt

hvor den te faktoren er te-roten av produktet

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

er grunntallet for den naturlige logaritmen:

Videre er irrasjonalt og transcendentalt ifølge Lindermann-Weierstrass' teorem. Dette ble først bevist av Charles Hermite i 1873.

Link til komplekse tall[rediger | rediger kilde]

I henhold til Eulers formel er

Spesialtilfellet hvor er kjent som Eulers likhet:

De harmoniske funksjonene kan representeres kun ved eksponensialfunksjoner.

Løsning av differensialligninger[rediger | rediger kilde]

Mange vekst- og nedbrytningsprosesser kan modelleres gjennom eksponentialfunksjoner. Eksponentialfunksjonen er viktig fordi det er den unike funksjonen som løser differensialligningen

er lik sin egen deriverte. Den mest generelle funksjonen som er sin egen deriverte er , der er en konstant.

En kuriositet[rediger | rediger kilde]

For oppnås maksimum for funksjonen

Mer generelt gir verdien maksimum for funksjonen

Huskeregel for desimaler[rediger | rediger kilde]

Tips for å huske de 16 første desimalene i e: 2,7 (disse må man huske selv) 1828 (Henrik Ibsens fødselsår) 1828 (Ibsens fødselsår igjen) 459045 (gradene i en rettvinklet, likebeint trekant er 45 grader, 90 grader og 45 grader) 2 (dette er den 16. desimalen, og er det samme sifret som vi begynte med: 2,71... – både π og e har 2 som 16. desimal).

Alternativt kan man se bort fra 16. desimal regelen over og fortsette reglen med: 235 (første ustabile uranisotop), 360 en hel sirkel, 28 (Ibsens fødselsår forkortet) og 747 (Boeing flytype "Jumbojet").

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]