Dorisk gresk

Dorisk gresk var en gresk dialekt i antikkens Hellas. Dets varianter ble talt i sørlige og østlige Peloponnes, Kreta, Rhodos, en del øyer i sørlige Egeerhavet, noen byer langs kysten av Anatolia, sørlige Italia, Sicilia, Epirus og oldtidens Makedonia. Sammen med nordvestlige gresk, utgjorde dorisk den vestlige gruppen av klassiske greske dialekter. Ved hellenistisk tid, under det akhaiske forbund, begynte akhaiske dorisk koine vise mange særegenheter felles med alle doriske dialekter og som forsinket spredningen av attiskbasert koine (fellesgresk) til Peloponnes før på 100-tallet f.Kr.^[1]

Det er utbredt akseptert at dorisk har sin opprinnelse i fjellene til Epirus og Makedonia, nordvestlige Hellas og hva som antas å være det doriske urhjemmet, i den grad noe slik har eksistert. Språket ble spredt til alle andre regioner i tiden rundt 1150 f.Kr. i hva man som tidligere mente var en «dorisk invasjon», men som like gjerne kan ha vært en kulturutveksling. Tilstedeværelsen av en dorisk stat, Doris, i sentrale Hellas, nord for Korintbukta, førte til teorien at dorisk hadde sin opprinnelse i nordvestlige Hellas og kanskje til og med bortenfor Balkan. Dialektspredningen mot nord strakte seg til Megaras koloni Byzántion (det senere Bysants) og de korintiske koloniene Potidaia, Epidamnos, Apollonia, og Ambrakia; der har det ble tatt opp ord i det som senere ble det albanske språk,^[2]^[3] antagelig via handelsfolk fra det nå ikke lenger eksisterende illyriske mellomledd.^[4] Lokale epigrafiske bevis er begrenset til forordninger fra det epirotiske forbund og forbannelsetavlen fra Pella (begge deler fra tidlig på 300-tallet f.Kr.), foruten også det doriske eponym Makhatas som først er bevitnet i Makedonia (tidlig på 400-tallet f.Kr.).^[5]

Varianter

Dorisk hovedspråk

Hvor den doriske dialektgruppen passet inn i en samlet klassifikasjon av antikkens greske dialekter er avhengig til en viss grad av klassifikasjonen. Flere oppfatninger er fremmet, og det framtredende temaet av de fleste syn er at dorisk er en undergruppe av vestgresk. En del benytter begrepene nordlig gresk eller nordvestlig gresk. Den geografiske forskjellen er kun verbal og tilsynelatende med misvisende benevnelse: all dorisk ble snakket sør for «sørlig gresk» eller «sørøstlig gresk».

Hvordan det enn er, «nordlig gresk» er basert på en antagelse at dorerne kom fra nord og på det faktum at dorisk er nært beslektet med nordvestlig gresk. Da forskjellen begynte er ikke kjent. Alle «nordboere» kan ha snakket en dialekt på tiden som tradisjonelt har blitt kalt for «den doriske invasjonen»; ganske sikkert kunne dorisk bare ha ytterligere differensiert inn dens klassiske dialekter da dorerne bosatte seg i sør. Således er vestgresk den mest nøyaktige betegnelsen for de klassiske dialekter.

Tsakonisk, en etterkommer av lakonisk dorisk, det vil si spartansk, er fortsatt snakket i sørlige Argolida på Peloponnes i hva som er de moderne prefekturene Arkadia og Lakonia. I dag er det en kilde til betydelig interesse for lingvister, og er en utdøende gresk dialekt.

Dialektene innenfor den doriske gruppe er som følgende:

Lakonisk

Lakonisk ble snakket av befolkningen i Lakonia i sørlige Peloponnes og dessuten ved dens kolonier, Tarentom og Herakleia i sørlige Italia. Sparta var hovedsetet for antikkens Lakonia.

Lakonia er bevitnet i inskripsjoner på keramikk og stein fra 600-tallet f.Kr. En dedikasjon til Helena er datert fra andre fjerdedel av 600-tallet f.Kr. Taranto ble grunnlagt i 706 f.Kr. Grunnleggerne må allerede da ha snakket lakonisk gresk.

Mange dokumenter fra bystaten Sparta har blitt bevart, og dens borgere kalte seg selv for lakedaemonere etter navnet på dalen som de bodde. Homer kalte det for «hule Lakedaemon», skjønt han refererte til en mytisk førdorisk periode, men skrev øyensynlig langt senere. Den spartanske poeten Alkman på 600-tallet f.Kr. benyttet en dialekt som har blitt betraktet som overveiende lakonisk. Filoxenos fra Alexandria skrev avhandlingen Om den lakoniske dialekt.^[6]

Argolisk

Argolisk ble snakket i det tett bosatte nordøstlige Peloponnes ved eksempelvis Argos, Mykene, Hermione, Troizen, Epidauros og så nær Athen som øya Egina. Da mykensk gresk hadde blitt tidligere snakket i denne dialektregionen i bronsealderen, er det åpenbart at dorerne språklig dominerte dette, men påvirket ikke Attika. Dorerne og dorisk språk påvirket deretter Argos til Kreta og videre til Rhodos.

Rikelig med inskripsjoner bestående av juridiske, politiske og religiøst innhold eksisterer fra minst 500-tallet f.Kr.

Korintisk

Korintisk ble snakket først på landtangen mellom det greske fastlandet og Peloponnes, det vil si Korinteidet. Byene og bystatene i den korintiske dialektregionen var Korint, Sikyon, Kleones, Flius, og koloniene til Korint i vestlige Hellas: Kérkyra, Lefkada, Anaktoriom, Ambrakia og andre, koloniene i og rundt Italia: Siracusa og Ancona og koloniene til Kérkyra: Dyrrakhiom og Apollonia. De tidligste inskripsjonene ved Korint er datert fra tidlig på 500-tallet f.Kr. De benyttet et tidlig korintisk epikorisk alfabet (begrenset til et mindre område).

Korint motsier fordommen at dorere var landsens, rustikke krigere, som en del betraktet de som snakket lakonsk for å være. Posisjonert i sentrum av en internasjonal handelsnettverk, spilte Korint en ledende andel i gjeninnføre sivilisasjonen i Hellas etter århundrer med uorden og isolasjon som fulgte sammenbruddet av mykeniske Hellas.

Nordvestlig gresk

Den nordvestlige gruppen er nært beslektet med den doriske gruppen, og tidvis er det intet skille mellom dorisk og nordvestlig gresk. Om det kan bli betraktet som en del av den doriske gruppe eller av den nordvestlige gruppe, eller som to undergrupper av vestlig gresk, dialektene og deres grupperinger forblir det samme. Vestlige Thessalia og Boiotia hadde kommet inn under en sterk innflytelse fra nordvestlig gresk. Disse nordvestlige greske dialektene skilte seg fra de dorisk dialektene i følgende trekk:^[7]

Dativ flertall av tredje deklarasjon (substantiv) i -οις (-ois) (framfor av -σι (-si)): Ἀκαρνάνοις ἱππέοις Akarnanois hippeois for Ἀκαρνᾶσιν ἱππεῦσιν Akarnasin hippeusin (til de akarnaniske ridder).
ἐν (en) + akkusativ (framfor av εἰς (eis)): en Naupakton (inn i Naupakton).
στ (-st) for -σθ (-sth): γενέσται genestai for genesthai (å bli), μίστωμα mistôma for misthôma (betale for leie).
ar for er: amara /dorisk amera/attisk hêmera (dag), eleask wargon for doriske wergon og attiske ergon (arbeid)
Dativ entall i -oi framfor av -ôi: τοῖ Ἀσκλαπιοῖ, dorisk τῶι Ἀσκλαπιῶι, attisk Ἀσκληπιῶι (til Asklepios)
Midtre partisipp i -eimenos framfor av -oumenos

The dialects are as follows:

Fokisk/delfisk

Plutark refererer at de i Delfi uttalte b istedenfor p (βικρὸν for πικρὸν)^[8]

Lokrisk
- Osoliske (vestlige) Lokris, sammen med nordvestkysten av Korintbukta, rundt Amfissa (tidligst rundt 500 f.Kr.)^[9]
- Opuntiske Lokris, ved kysten av det gresk fastlandet på motsatt side av nordvestlige Euboia, rundt Opovs (eller Opus)
Eleansk

Dialektene i Elis, Olympia er, etter de aioliske dialektene, en av de vanskeligste for en moderne leser av epigrafiske tekster ^[10] (tidligste ca. 600 f.Kr.)^[11]

Nordvestlige gresk koiné
- hybrid dialekt av attisk og bestemte nordvestlig gresk og med doriske trekk
- hovedsakelig assosiert med aitoliske forbund og datert til 200- og 100-tallet f.Kr.

Helligdommen i Kalydon (tidligst ca. 600-575 BC)^[12] - aitoliske forbund 300-262 f.Kr.^[13]

Epirotisk
- Orakelet i Dodona, i begynnelsen under kontroll av thesprotierne (tidligst ca. 550-500 f.Kr.)^[14] - Molossiske forbund i Epirus ^[15]^[16] (tidligst ca. 370 f.Kr.)^[17]

En faglig retning opprettholder at gammelmakedonsk kan ha vært en gresk dialekt, muligens innenfor den nordvestlige gruppe,^[18] skjønt også å klassifisere makedonsk som en adskilt marginal eller avvikende gren for seg selv.^[19]

Se også

Dorere

Referanser

^ Buck, Carl Darling (1900): «The Source of the So-Called Achaean-Doric κοινη» i: The American Journal of Philology 21 (2): 193–196. doi:10.2307/287905.
^ Çabej, E. (1961): «Die alteren Wohnsitze der Albaner auf der Balkanhalbinsel im Lichte der Sprache und der Ortsnamen» i: VII Congresso internaz. di sciense onomastiche: 241–251.; albansk versjon BUShT 1962:1.219-227
^ Hamp, Eric; Birnbaum, Henrik; Puhvel, Jaan, red. (25.–27. april 1963): The position of Albanian, Ancient IE dialects, Proceedings of the Conference on IE linguistics held at the University of California, Los Angeles
^ Huld, Martin E. (1986): «Accentual Stratification of Ancient Greek Loanwords in Albanian» i: Zeitschrift für vergleichende Sprachforschung (99.2): 245–253.
^ SEG 49:776
^ Ancient Libraries
^ Dosuna, Mendez (1985): Doric dialects, s. 452
^ Greek questions 9
^ IG IX,1² 3:609
^ Minon, Sophie: Les Inscriptions Éléennes Dialectale, omtalt av Stephen Colvin
^ Die Inschriften von Olympia - IvO 1
^ IG IX,1² 1:152,a
^ IG IX,1² 1:15
^ Lamelles Oraculaires 77
^ Lewis, D. M.; Boardman, John (1994): The Cambridge Ancient History, bind 6, Cambridge University Press, s. 434
^ Auroux, Sylvain (2000): Geschichte der sprachwissenschaften, Walter de Gruyter, 439
^ Cabanes, L'Épire 534,1
^ Masson, Olivier ([1996] 2003): «[Ancient] Macedonian language» i: Hornblower, S. & Spawforth A. (red.): The Oxford Classical Dictionary (rev. 3. utg.). USA: Oxford University Press. ISBN 0-19-860641-9. s. 905–906.
^ Brian Joseph har oppsummert at «[t]he slender evidence is open to different interpretations, so that no definitive answer is really possible», but cautions that "most likely, Ancient Macedonian was not simply an Ancient Greek dialect on a par with Attic or Aeolic" (Joseph, B. (2001): «Ancient Greek» i: Garry, J. et al. (red.): Facts about the world's major languages: an encyclopedia of the world's major languages, past and present. Publikasjon online) I denne betydning kaller en del forfattere det for en avvikende gresk dialekt: «deviant Greek dialect».

Litteratur

Dosuna, Méndez (2007 ): The Doric Dialects i: A History of Ancient Greek: From the Beginnings to Late Antiquity, Cambridge University Press
Fisk, Benjamin Franklin (1844): Grammar of the Greek Language, (Doric
Valpy, Richard; Anthon, Charles (1834): The Elements of Greek Grammar Doric
New Pauly Online^{[død lenke]}

[1] Buck, Carl Darling (1900): «The Source of the So-Called Achaean-Doric κοινη» i: The American Journal of Philology 21 (2): 193–196. doi:10.2307/287905.

[2] Çabej, E. (1961): «Die alteren Wohnsitze der Albaner auf der Balkanhalbinsel im Lichte der Sprache und der Ortsnamen» i: VII Congresso internaz. di sciense onomastiche: 241–251.; albansk versjon BUShT 1962:1.219-227

[3] Hamp, Eric; Birnbaum, Henrik; Puhvel, Jaan, red. (25.–27. april 1963): The position of Albanian, Ancient IE dialects, Proceedings of the Conference on IE linguistics held at the University of California, Los Angeles

[4] Huld, Martin E. (1986): «Accentual Stratification of Ancient Greek Loanwords in Albanian» i: Zeitschrift für vergleichende Sprachforschung (99.2): 245–253.

[5] SEG 49:776

[6] Ancient Libraries

[7] Dosuna, Mendez (1985): Doric dialects, s. 452

[8] Greek questions 9

[9] IG IX,1² 3:609

[10] Minon, Sophie: Les Inscriptions Éléennes Dialectale, omtalt av Stephen Colvin

[11] Die Inschriften von Olympia - IvO 1

[12] IG IX,1² 1:152,a

[13] IG IX,1² 1:15

[14] Lamelles Oraculaires 77

[15] Lewis, D. M.; Boardman, John (1994): The Cambridge Ancient History, bind 6, Cambridge University Press, s. 434

[16] Auroux, Sylvain (2000): Geschichte der sprachwissenschaften, Walter de Gruyter, 439

[17] Cabanes, L'Épire 534,1

[18] Masson, Olivier ([1996] 2003): «[Ancient] Macedonian language» i: Hornblower, S. & Spawforth A. (red.): The Oxford Classical Dictionary (rev. 3. utg.). USA: Oxford University Press. ISBN 0-19-860641-9. s. 905–906.

[19] Brian Joseph har oppsummert at «[t]he slender evidence is open to different interpretations, so that no definitive answer is really possible», but cautions that "most likely, Ancient Macedonian was not simply an Ancient Greek dialect on a par with Attic or Aeolic" (Joseph, B. (2001): «Ancient Greek» i: Garry, J. et al. (red.): Facts about the world's major languages: an encyclopedia of the world's major languages, past and present. Publikasjon online) I denne betydning kaller en del forfattere det for en avvikende gresk dialekt: «deviant Greek dialect».

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]