Troizen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Troizen
Τροιζήνα
LandHellas’ flagg Hellas
PeriferiAttikí
KommuneTroizinia-Methana
StatusBy
Postnummer180 20
Retningsnummer2298
Areal190,697 km²
Befolkning5 486 (2011)
Bef.tetthet28,77 innb./km²
Høyde o.h.64 meter
Nettsideweb.archive.org/web/20061205023252/http://dimos-trizinas.gr/
Kart
Troizen
37°29′50″N 23°21′47″Ø

Troizen (gresk: Τροιζήν) er en liten by og tidligere kommune nordøst på Argolidhalvøya på Peloponnes i Hellas. Det er en del av periferienheten Øyene som tilhører periferien Attikí.[1] Etter reformering av lokalstyret i 2011 tilhører byen og distriktet kommunen Troizinia-Methana.[2]

Troizen ligger sørvest for Athen og Saroniabukta og noen kilometer sør for byen Methana. Senter for den tidligere kommunen Troizen var Galatas. I antikken var Troizen en del av regionen Argolis. Den tidligere kommunen dekket et areal på 190.697 kv.km.[3]

Største byer og landsbyer er:

  • Galatás (folketall 2.195 i 2011)
  • Troizína (673)
  • Kalloní (669)

Mytologi[rediger | rediger kilde]

Mynt (chalkous) fra Troizen, 325–300 f.Kr. Advers: Hodet til Athene. Revers: Trefork og inskripsjonen ΤΡΟ(ΙΖΗΝΙΩΝ) "av Troizere"

Ifølge kildene til den greske mytologien var Troizen resultat av en sammenslåing av de to antikke byene Hyperea og Antheia under kong Pitthevs som oppkalte den nye byen etter sin avdøde bror Troizen.[4]

Troizen var stedet der Aithra, Pitthevs’ datter, sov med både Athens kong Aigevs og med guden Poseidon samme natt og ble gravid med den greske mytologiske helten Thesevs som senere ble konge av Athen. Før Aigevs forlot Troizen og dro til Athen hadde han gjemt sverdet og sandalene sine under en stor steinblokk med beskjed til Aithra om at hvis hun fikk en gutt som i voksen alder klarte å løfte steinen og hente tingene under, skulle hun sende ham til Athen med dem og han ville gjenkjenne dem.[5]

Troizen er også åsted for Evripides’ tragedie Hippolytos. I dette stykket tilbringer Thesevs ett år i eksil i Troizen sammen med sin sønn Hippolytos og sin hustru (Hippolytos’ stemor) Faidra. Faidra blir forelsket i sin stesønn, men avvises. Hun tar sitt eget liv og etterlater seg et brev hvor hun sier at Hippolytes har forført henne, hvoretter Hippolytes forvises og dør. Det samme temaet omtales også i Mary Renaults historiske roman The Bull from the Sea. Også Seneca den yngre og Jean Racine har skrevet om disse hendelsene i Troizen.

I Troizen lå det også en kilde som skal ha blitt til i avtrykket etter hoven til den bevingede hesten Pegasus. Den mytiske Bellerofon som red på Pegasus da han drepte den ildsprutende dragen Kimæren, var også i Troizen og ba kong Pitthevs om å få gifte seg med datteren Aithra, men han ble landsforvist før bryllupet kom i stand.[6]

Historien[rediger | rediger kilde]

Sybaris i Magna Graetia (Sør-Italia og Sicilia) var en troizensk koloni. Den ble grunnlagt i 721 eller 720 f.Kr., og på 500-tallet hadde den utviklet seg til landsdelens største greske by. Byen ble ødelagt av styrker fra byen Crotone i 510 f.Kr. Kolonien ble forsøkt gjenoppbygget, men ødelagt for andre gang i 448 f.Kr.

Forut for slaget ved Salamis i 480 f.Kr. ble athenske kvinner og barn sendt i sikkerhet i Troizen etter ordre fra statslederen Themistokles. I 1959 ble det funnet en stele i Troizen hvor Yhemistokles’ dekret om evakuering av Athen var nedskrevet. Stelen er i ettertid datert til ca 200 år etter slaget ved Salamis, noe som indikerer at det er en kopi av originalen.

Et tempel for guden Isis ble bygget av innbyggere fra Halikarnassos i Lilleasia fordi de regnet Troizen som en av sine moderbyer.[7]

Byen var også kalt Apollonia (gresk: Ἀπολλωνία) i antikken. I middelalderen var byen også kjent under navnet Damala (gresk: Δαμαλᾶ) og den var sete for Baroniet Damala under Fyrstedømmet Akhaia.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kallikratis law Arkivert 27. april 2017 hos Wayback Machine. Det greske innenriksdepartementet
  2. ^ Kallikratis law Arkivert 27. april 2017 hos Wayback Machine. Det greske innenriksdepartementet
  3. ^ Statistical Service of Greece, Population & housing census 2001[død lenke]
  4. ^ Pausanias, Description of Greece, 2. 30. 9
  5. ^ Pseudo-Apollodorus, Bibliotheca 3. 15. 7
  6. ^ Pausanias, Description of Greece, 2.31.9.
  7. ^ ««Halicarnassus», Encyclopædia Britannica 1911». Arkivert fra originalen 1. juli 2013. Besøkt 17. januar 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]