Doris (Hellas)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
  • For kvinnenavnet, se Doris

Doris (gresk: Δωρίς; latin: Dores) er et lite fjelldistrikt i antikkens Hellas i hva som i dag er Sentral-Hellas. Det grenset til Aitolia, sørlige Thessalia, ozolianske Lokris og Fokis; og var i henhold til tradisjonen hjemlandet til dorerne. I historisk tid var dette landskapet ikke av stor betydning, men tilhørte doriske amfiktyoni.

Det lå mellom fjellene Oeta og Parnassos, og besto av dalen til elven Pindos (gresk: Πίνδος), en sideelv til Kifisos. Denne dalen er åpen mot Fokis, men det ligger høyere opp enn dalen til Parnassos, stiger over byene Drymaea,[1] Tithroniom,[2] og Amfikaea,[3] som er de siste byene i Fokis.

Geografi[rediger | rediger kilde]

I henhold til tradisjonen skal dorerne ha fått sitt navn fra den mytiske stamfaren Doros, sønn av den like mytiske Hellen, stamfaren for hellenerne, et annet navn på grekere.[4] Doros bosatte seg i det land som deretter ble kjent som Doris.[5]

Doris er beskrevet av Herodot[6] som liggende mellom Malis og Fokis, og var kun 30 stadia i bredden og tilsvarende som omfanget av dalen til Apostoliá på det bredeste.

I denne dalen var det fire byer som utgjorde den doriske tetrapolis («fire byer»), henholdsvis Erineos, Boion, Kytinion (hvor dagens Gravia er), og Pindos (også kalt for Akyfas).[7] Erineos, som den viktigste, synes også å ha blitt kalt for Doriom.[8] I henhold til tradisjonen begrenset dorerne seg ikke innenfor dette området, men spredte til andre steder langs fjellet Oeta. Strabon beskriver dorerne i tetrapolis som hvor flertallet var,[9] og en skoliaPindar[10] snakker om seks doriske byer: Erineos, Boion, Kytinion, Lilaeom, Karfae,[11] og Dryope. Lilaeom (Lilaea) synes å ha vært en dorisk by på tiden av den persiske invasjonen ettersom den ikke er nevnt blant byene Fokis som ble ødelagt av Xerxes. Karfae er antagelig Skarfea i nærheten av Thermopylene, og Dryope kan henvise til en gammel gresk stamme, dryopere, som i henhold til Herodot, levde i Dryopis, senere kalt Doris.[12]

Det var et viktig fjellpass som førte over Parnassos fra Doris til Amfissa og inn i landet Lokris: ved inngangen av passet lå den doriske byen Kytinion.

Historie[rediger | rediger kilde]

Som nevnt skal Doris opprinnelig ha blitt kalt for Dryopis av de tidligste beboerne dryopere, og som etter tradisjonen ble forvist av Herakles og malierne.[13] Det skal ha fått navnet fra dorerne som utvandret fra dette området for å erobre Peloponnes. Derav ble landet kalt for Metropolis («moderbyen») til «de peloponnesiske dorere»;[14] og ved mer enn en anledning ble det sendte hjelp til Metropolis da det ble angrepet av fokierne og deres andre naboer.[15]

I invasjonen til Xerxes underkastet Doris seg til perserne, og av den grunn ble byene i Doris spart.[16] Senere fikk de støtte fra Sparta da landet ble angrepet av de langt mektigere fokierne og andre nabostammer.[17] Byene led tungt under senere fokiske, aitolikerne og makedonske krigene i en såpass grad at Strabon undret seg over at det hele tatt var noe igjen i romersk tid,[18] men byen ble fortsatt nevnt av Plinius.[19]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Drymaea, Dictionary of Greek and Roman Geography (1854), perseus.tufts.edu
  2. ^ Leake, William Martin (1835): Travels in Northern Greece. Volume 2, s. 88
  3. ^ Amphicaea, Amphiclea, Brill Online Reference Works
  4. ^ Opprinnelsen til betegnelsen «grekere» er latinsk, og ikke noe som grekerne selv kalte seg.
  5. ^ Strabon viii. s. 383; Konon, c. 27.
  6. ^ Herodot, viii. 31
  7. ^ Strabon x. s. 427.
  8. ^ Aesch. de Fals. Leg. s. 286.
  9. ^ Strabon, ix. s. 417
  10. ^ Pyth. i. 121.
  11. ^ Müller, Karl Otfried (1839): The history and antiquities of the Doric race, Volum 1, s. 44
  12. ^ Herodot: Histories, i. 56, viii. 31.
  13. ^ Herodot, i. 56, viii. 31, 43.
  14. ^ Herodot, viii. 31.
  15. ^ Thukydid, i. 107, iii. 92.
  16. ^ Herodot viii. 31.
  17. ^ Thukydid, i. 107, iii. 92.
  18. ^ Strabon, ix. s. 427
  19. ^ Plinius iv. 7. s. 13; sammenlign med Müller: Dorians, bok i. c. 2; Leake, Northern Greece, bind II. s. 90, seq.

Koordinater: 38°41′N 22°26′Ø