Lough Swilly
| Howth | |||
|---|---|---|---|
| Binn Éadair | |||
 Lough Swilly ved Ardnamoyle | |||
| Land |  Irland | ||
| Provins | Ulster | ||
| Grevskap | Donegal | ||
Posisjonskart   Howth Lough Swilly (Irland) | |||
 Lough Swilly 55°09′14″N 7°32′12″V | |||
Lough Swilly (irsk: Loch Súilí, «Skyggevannet» eller «Øynenes vann»)[1][2] er en havinnløp som ligger på nordkysten av øya Irland, mellom den vestlige siden av halvøyene Inishowen og Fanad i grevskapet. Donegal. Sammen med Carlingford Lough og Killary Harbor er det en av tre havinnløp som er skapt av istiden i Irland.[3][4]
Geografi og økologi[rediger | rediger kilde]
Lough Swilly ligger på halvøya Fanad i grevskapet Donegal, er de nordlige ytterpunktene markert av Fanad Head med dets fyrtårn og Dunaff Head. Byer som er lokalisert her er blant annet Buncrana på Inishowen og Rathmullan på vestsiden. I den sørlige enden er Letterkenny.
I sør er det en rekke øyer (Burt, Inch, Coney, Big Isle) og det er land som er gjenvunnet i løpet av 1800-tallet for jordbruk og jernbaneselskapet Londonderry and Lough Swilly Railway konstruerte voller langs linjen fra Derry til Letterkenny. Disse oppdemmete områdene er nå våtmarker assosiert med dyrelivsvern og fuglekikking, og det finnes sangsvaner, tundragås, hvitkinngås, grågås, ringgås og andre, samt mer sjeldne arter som amerikakrikkand.[5]
I tillegg til fugler er området også kjent for observasjoner av annet dyreliv, som delfiner og niser,[6] og dykking på en rekke skipsvrak,[1] blant annet etter det transatlantiske passasjerskipet SS «Laurentic» som ble senket av en tysk mine eller torpedo, og som gikk ned med 3211 gullblokker, hvorav 3191 ble gjenvunnet.[7]
Historie[rediger | rediger kilde]
Tidlig historie[rediger | rediger kilde]
Grianán av Aileach (Grianán Ailigh) er en omfattende bygdeborg av stein på fjellet Greenan ved Inishowen, og dets opphav synes å strekke seg så langt tilbake som 2000–5000 f.Kr. Borgen var et kongelige residens for nordlige Ui Neill fra 600-tallet til 1100-tallet e.Kr.[8] I tillegg er det en rekke strukturer og monumenter fra steinalderen og befestninger fra jernalderen langs kysten. Det er avdekket en rekke kjøkkenmøddinger som vitner om tidlig menneskelig tilstedeværelse, de eldste datert til rundt 7000 f.Kr.[9]
Tidlig moderne tid[rediger | rediger kilde]
Lough Swilly var utgangspunktet for jarlenes flukt i 1607. Denne begivenheten, som fulgte etter et mislykket opprør i september 1607, var at Hugh O'Neill, 2. jarl av Tyrone, og Rory O'Donnell, 1. jarl av Tyrconnell, de siste irsk-gæliske høvdingene på Irland på den tiden, seilte fra Rathmullan med nitti av deres tilhengere, og aldri kom tilbake.[10][11]
Moderne tid[rediger | rediger kilde]
Under en kuling 4. desember 1811 forliste Royal Navys fregatt HMS «Saldanha» med 36 i Lough Swilly. Det var ingen overlevende av et antatt mannskap på 253 om bord, og av dem ble omtrent 200 lik skylt opp på land.[12]
På grunn av dens naturlige ly og dens dybde var havinnløpet en viktig flåtehavn. I oktober 1798, rett før utbruddet av napoleonskrigene, ble en fransk flåte som fraktet den irske nasjonalisten Wolfe Tone fra de forente irerne, pluss tropper for å hjelpe til i opprøret i 1798 oppdaget. Det ble deretter beseiret i et sjøslag ved inngangen til Lough Swilly. Deretter ble Wolfe Tone tatt til fange og tatt i land ved Buncrana på østsiden av Swilly.[13]
En påfølgende revurdering av trusselen om invasjon førte til byggingen av en rekke festningsverk som voktet de forskjellige innfartene og landingspunktene i Lough Swilly som ble fullført mellom 1800 og 1820.[14] Martellotårn ble bygget rundt 1804 for å forsvare ankomsten til Derry. De seks ved havinnløpet kostet €1800 hver, var bevæpnet med glattløpet kanon, og ble fullført på seks måneder.[15] Umiddelbart før første verdenskrig utbedret War Office disse kystfestningene og deres bevæpning, i tillegg til å legge til enda et festning ved inngangen til fjellet ved Lenan Head med 9-tommers (23 cm) kanoner med rekkevidde på 18 km, de største i Irland på den tiden. Innløpet ble brukt som et ankringssted for Royal Navy under første verdenskrig. Restene av disse festningsverkene er fortsatt ved Lenan Head Fort, Fort Dunree (nå et militær- og dyrelivsmuseum),[16] Ned's Point, Buncrana, Inch Fort og på vestkysten ved Rathmullan, Knockalla og Macamish Point.[17]
Den 3. oktober 1938 ved Fort Dunree fant en begivenhet sted som hadde stor innvirkning på irsk historie da den siste britiske garnisonen i den irske fristaten senket det britiske flagget og overgikk over festningsanlegget til den irske hæren.[18]
Ifølge utstillinger ved Fort Dunree opererte irske tropper festningen under andre verdenskrig kanonene, sammen med en rekke luftvernkanoner ble lagt til, og med eksplisitte instruksjoner om å skyte mot ethvert skip som kunne true irsk nøytralitet ved å gå inn i den naturlige havnen.[19] Det var én alvorlig hendelse da et skip fra Royal Navy gikk inn i havinnløpet og ikke i utgangspunktet svarte på signaler om at det skulle snu. Imidlertid snudde skipet før irske styrker skjøt mot det. Den 10. februar 1945 gjorde et amerikansk postfly en nødlanding på stranden ved Portsalon ved kysten av Ballymastocker, men det var ingen personskader.[20]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Pierce (2011), Irish Times
- ^ «Loch Súilí / Lough Swilly», Placenames Database of Ireland
- ^ Dundurn (2000), s. 4.
- ^ «Killary Harbour», Discover Ireland
- ^ «Lough Swilly Donegal», Bird Guides
- ^ «Huge aggregation of bottlenose dolphins in Lough Swilly», Irish Whale and Dolphin Group
- ^ Scoltock (2016), se sammendrag. Sitat: «[Laurentic] was mined at the mouth of Lough Swilly, Ireland in 1917. It sank in forty metres of water with the loss of 354 men. From 1917 to 1921 royal navy divers salvaged over 3,000 gold bars»
- ^ «Grianán of Aileach», Irish Stones
- ^ Kimball (1998), s. 163.
- ^ «Flight Of The Earls Centre» Arkivert 8. november 2018 hos Wayback Machine., Donegal.ie
- ^ Dundurn (2000), s. 78.
- ^ Stephen (2018)
- ^ Dundurn (2000), s. 16.
- ^ Kerrigan (1995), s. 236-242.
- ^ Stevenson (1995), s. 11-28.
- ^ «The Guns of Dunree Military Museum», Fort Dunree
- ^ Kerrigan (1995), s. 266-267.
- ^ Curran, Dermot (1. oktober 2018): «Silent sentinel: An Irishman’s Diary on Fort Lenan», The Irish Times
- ^ «Dunree Fort, Dunree, Donegal», National Inventory of Architectural Heritage
- ^ «The day during world war two an american plane crash landed on Donegal Beach», Donegal Daily 23. november 2012
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Dundurn (2000): Inishowen: Paintings and Stories from the Land of Eoghan. Dundurn. ISBN 9781900935173.
- Friel, Deirdre (2015): «The Role of Lough Swilly in WWI» Arkivert 7. april 2019 hos Wayback Machine., Fanad Lighthouse.
- Kerrigan, Paul M. (1995): Castles and fortifications in Ireland, 1485–1945. Collins Press. ISBN 1898256128.
- Kimball, Michael J. (1998): The Lough Swilly Archaeological Survey: Investigations Into the Neolithic Transition in Eastern Donegal, Ireland, Volume 1. University of Wisconsin, Madison.
- Maguire, Stephen (2018): «Map Sheds New Light on Hundreds of Inishowen Shipwrecks», Donegal Daily.
- Pierce, Seán (2011): «Sweeping swiftly over Swilly», The Irish Times
- Scoltock, Jack (2016): We Own Laurentic. CreateSpace. ISBN 9781523742080.
- Stevenson, Ian (1995): «Two Irish Loughs», Redan: Journal of the Palmerston Forts Society. Gosport.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Lough Swilly – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
