Diskusjon:Adolf Eichmann

Adolf Eichmann er en utmerket artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt verifisert som noe av det beste Wikipedia kan by på.

M O Haugen (diskusjon) 10. jun. 2021 kl. 10:02 (CEST)

Adolf Eichmann har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 46, 2022.

Utmerket artikkel

En bra artikkel. Med litt dekning på tyske offiserstitler og jødiske navn er denne en kandidat til utmerket. --Finn Bjørklid 1. okt 2005 kl.14:35 (UTC)

Enig. Holocaust og Adolf Eichmann er såpass sentrale episoder (katastrofer) i verdenshistorien at artikler om dette i wikipedia bør kalles «utmerket». På ungdomsskolen var en del av pensumet i min generasjon en bok om utryddelsesleiren Auswitch med tittelen «Det angår også DEG». Man kunne tilføye: «Det kan skje IGJEN». En oppgave til historikere er å hindre at denne galskapen – satt i system, gjentar seg. Holocaust er en såpass sentral del av verdenshistorien, at det ikke bør forsvinne som en «bortglemt episode» i mengden av trivialiteter. --Ranværing 12. mai 2007 kl.22:43 (UTC)

Hei! Har i dag gjort noen tilføyelser her. Artikkelen uttrykker usikkerhet om Mengele og Eichmann noen gang traff hverandre. Dette har jeg rettet, da det i Cesaranis biografi fortelles at de flere ganger møttes via Sassen. Vennlig hilsen Lisbeth --Kvent 18. mai 2008 kl. 14:48 (CEST)

I dag har jeg utdypet hva Eichmann faktisk tillot seg i Budapest - syntes det var vel mangelfullt her. Det er også verdt å merke seg at FN tok avstand fra kidnappingen, enda de visste at en krigsforbryter da ville gått fri - og det er virkelig ikke en holdning vi ønsker å finne hos FN! Vennlig hilsen Lisbeth--Kvent 27. mai 2008 kl. 11:29 (CEST)

Skal en forstå Kvent dithen at «hensikten helliger middelet»? Skal lovbrudd være tillatt så lenge hensikten er god? At Eichman ble dømt ev. in absentia, var viktig, at han ble henrettet var ikke så viktig. Faktisk burde han ikke vært henrettet - dødsstraff er å senke seg ned på Eichmans nivå. KjellG 16. sep 2008 kl. 18:43 (CEST)

Lovbrudd og lovbrudd... Tja, hva skal man si? I Nazi-Tyskland var det lovbrudd å ikke begå folkemord. I så måte var Eichmann prototypen på samvittighetsløse personer som «bare følger loven», uten å stille spørsmål ved a-moralske ordrer ovenfra. På 1800-tallet kalte man en spade for en spade: «Moral imbesillity» og «moral insanity». Det verste av alt er at dette ikke kan kalles «sinns-lidelser». Det verste er at slike personer tvertimot – svært ofte, er besteborgere. Hvor mange eksemplarer av «Adolf Eichmann» vandrer egentlig – ikke bare blant oss, men i større grad over oss, som menings-skapende diktatorer i samfunnsliv og politikk, den dag idag? Det dukket tidligere i 2008 opp et slikt «eksemplar» i Østerrike. Hva om en slik person hadde makt til å definere lovene? Skal man da «følge lovene»?

Israel var eksemplarisk da de henrettet Eichmann. Det er mulig at man i vitenskapen er kommet lengre enn da Nissen i 1945 publiserte boken «Psykopatenes diktatur». Muligens kan man nå påvise (via reptilhjernen) at dette faktisk er en hjerneskade. Men det forandrer ikke saken. Målet må være å hindre at slikt skjer igjen – selv om man bryter lover som er skapt av den samme mennesketypen. --Ranværing 16. sep 2008 kl.20:17 (UTC)

Møte mellom Eichmann og Amin al-Husseini

I artikkelen har det, med referanse til Quentin Reynolds, vært hevdet at Eichmann møtte al-Hussini i Kairo i 1937. Dette stemmer ikke ifølge dommen mot Eichmann. I dommen legges det til grunn at dette var ett av målene med reisen til Palestina, men at møtet ikke fant stede. I lys av at al-Husseini rømte fra Palestina og britene til Libanon i oktober 1937, som følge av at britene nedla forbud mot den organisasjonen muftien ledet, ville det være rart om han skulle har reist innom det britiskkontrollerte Egypt og Kairo. Det synes heller ikke å finnes andre kilder på noe opphold i Kairo i 1937. Men at Eichmann og al-Husseini møttes i Tyskland under krigen, etter at al-Husseini tok seg dit, er hevet over tvil. --Lars Gule 12. apr. 2020 kl. 14:04 (CEST)

Her må vi være nøye med kildebruken. Stangneth (Stangneth, B. (2014). Eichmann before Jerusalem: The unexamined life of a mass murderer. Random house, s. 42.) skriver at al-Husseini hadde styrket kontakten med Hitler i 1937 og at han hadde flyktet fra Palestina kort tid før Eichmann kom. Han flyktet i følge denne kilden via Tyrkia og Italia til Tyskland der han fikk asyl. Ifølge Stangneth var det bare spekulasjoner at Eichmann skulle møte stormuftien i Palestina. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. apr. 2020 kl. 14:28 (CEST)

Poliakov skrev i 1949:

In 1937 Eichmann himself went to Palestine but was expelled after forty-eight hours by the British administration; to make up for it, he spent four weeks in Cairo, where he established close relations with a representative of the Mufti.

--Vennlig hilsen Erik d.y. 12. apr. 2020 kl. 14:30 (CEST)

Så vidt jeg kan se av kildene er det nokså sikkert at Eichmann var i Kairo i 1937. Men det er uklart om han reiste til Kairo først (blant annet for å skaffe seg visum til Palestina) eller etter Haifa da han ble kastet ut. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. apr. 2020 kl. 14:56 (CEST)

Det er ikke bare utmerket, men nødvendig å grave i kildene på dette (og mange andre) punkt. Jeg kjenner ikke Poliakovs arbeid eller hans kilder for opplysningen om at Eichmann etablerte kontakt med en representant for al-Husseini. Det er fullt mulig, men det er ikke omtalt i dommen mot Eichmann. Det er vel en kilde som må kalles meget autoritativ. Det finnes en rapport fra Eickhmanns og Hagens tur til Palestina/Egypt, og den ble offentliggjort i 1982 og finnes i et flerbindsverk om holocaust. Det bør være mulig å sjekke denne kilden. At det var kontakter mellom al-Husseini og representanter for nazi-Tyskland før krigen, og før han selv endte opp i Tyskland, er ganske lett å forstå - ut fra devisen "min fiendes fiende er min venn". Like fullt kan man gjøre en skjelm, en antisemitt som al-Husseini, urett ved å påstå noe som ikke er korrekt. --Lars Gule 12. apr. 2020 kl. 18:39 (CEST)

Bettina Stangneth (forfatter av en berømt biografi om Eichmann) skriver der s. 42:

Shortly before the SD men arrived, al-Husseini made a hurried exit from Palestine, having incited an Arab uprising against the British occupying forces. Later people reasoned that the meeting was prevented only by this coincidence. ... After making his escape through Ankara and Rome, the mufti found asylum in Berlin on November 6, 1941. He remained there there until the end of the war, causing a few colorful headlines and running up a vast expense account.

Vennlig hilsen Erik d.y. 12. apr. 2020 kl. 20:40 (CEST)

Achcar skriver (https://www.jstor.org/stable/23265834) blant annet med henvisning til David Cesarani:

Fomenting anti-Jewish feelings among Arabs in Palestine would have been counter to SD policy, which was in 1937 to encourage the immigration of German Jews into Palestine and to work closely with Zionist organizations for that purpose. In other words, Eichmann's attempt at visiting Palestine was not aimed at supporting the Arab rebellion. On the contrary, his visit was undertaken at the invitation of a former Haganah agent whom he met in Berlin, and coordinated with him. During his interrogation by the Israeli police, Eichmann confirmed these facts. … The Israeli prosecution understood that Eichmann's visit to the Middle East was definitely not anything it could hold against him, or use for anti Arab purposes. The visit was therefore downplayed during the trial itself, while Eichmann actually adopted what David Cesarani described as "a main theme of the defense" summing it up in one short sentence: "Eichmann was a Zionist."

Vennlig hilsen Erik d.y. 12. apr. 2020 kl. 21:58 (CEST)

Dette er et område hvor ulike perspektiver, interesser og posisjoner er i konflikt med hverandre. Utvilsomt har mange pro-sionistiske og pro-israelske bidragsytere til litteraturen om al-Husseini og nazistene hatt stor interesse av å knytte al-Husseini så tett på nazismen som mulig, også ved å binde ham til sentrale nazister så tidlig som mulig, jf. Reynolds framstilling, som i hovedsak baserer seg på arbeid utført av to israelske journalister. En mer nøktern kildebruk, framstilling og analyse finner vi nok hos dem som også peker på mellomkrigstidens sionisters vilje til å samarbeide med nazistene om å flytte tyske jøder til Palestina. Dette er en del av historien etterkrigssionistene åpenbart har interesse av å skjule eller tone ned. Men denne viljen til samarbeid og de faktiske kontaktene lar seg ikke skjule. Dermed blir det ganske ulogisk for nazistene å skulle oppmuntre antijødiske holdninger i Palestina. På den annen side, kunne det skape vanskeligheter for britene, skal vi ikke se bort fra at det også kunne være et mål for nazistene. Det er derfor det blir nødvendig å være pinlig nøyaktig i hva som skrives og påstås. I denne sammenheng er ikke en kilde en kilde. Kilders opprinnelse, kvalitet m.m. - altså troverdighet - må også tas med i betraktningen. Reynolds' arbeid er i alle fall tvilsomt på dette punkt. --Lars Gule 13. apr. 2020 kl. 11:44 (CEST)

Jeg kjenner ikke bakgrunnen for Reynolds' arbeid. Utgangspunktet er at vi ikke vurderer opplysningenes troverdighet som sådan, vi vurderer bare kildens pålitelighet. Reynolds' bok er utgitt på Cappelen som er et seriøst og uavhengig forlag, og passerer derfor med god margin kravet til pålitelig kilde. Om det er tyske, israelske eller franske journalister som står bak kan vi ikke ta med i vurderingen. I pålitelighetshierarkiet rangerer imidlertid vitenskapelige artikler i anerkjente tidsskrift over Cappelen. De fremste akademiske forlagene, som Oxford U Press, rangerer også over Cappelen. Det er imidlertid vanskelig å håndplukke opplysninger basert på et slikt hierarki. Er pålitelige kilder i strid med hverandre må vi som hovedregel gjengi begge. Dersom en kilde kommenterer eller relaterer seg til en annen bør det nevnes, for eksempel er Stangneth dels uenig med Hannah Arendt.

Akkurat dette punktet i Eichmanns biografi har to (små) uklarheter: (1) Var Eichmann i Haifa før eller etter Kairo? Altså var han i Kairo som forberedelse (for eksempel skaffe visum) til besøket i Palestina? Eller reiste han til Kairo som en reserveløsning da han ble kastet ut? (2) Var et av formålene med reisen å etablere kontakt med stormuftien? Det synes ikke å være tvil om at hovedmålet med reisen var å legge til rette for jødisk innvandring i samarbeid med sionistene, kontakt med arabisk-palestinske ledere ville i så fall innebære at Eichmann red to hester.

Eichmanns reise og stormuftiens relasjon til nazistene er fortsatt politisk viktig fordi det blir brukt som bevis for den korte veien fra islam(isme) til nazisme. Derfor er det naturligvis en ubeleilig opplysning at Eichmann samarbeidet med Haganah og sionistene. Derfor er detaljene og nyansene her viktig. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. apr. 2020 kl. 12:16 (CEST)

Hva som er en pålitelig kilde kan og må vurderes ut fra flere kriterier. Ett kriterium er hvilke kilder kilden bygger på. Videre handler det om logisk konsistens. Og det handler om tidspunkt - dvs. hva man kunne vite når. Altså kan en senere kilde være mer pålitelig enn en tidlig dersom nye dokumenter, vitneprov eller lignende har framkommet. Raynolds bok baserer seg på arbeidet til to israelske journalister før rettssaken mot Eichmann, og på et tidspunkt hvor mange sionister ville klistre arabere/palestinere (fienden) til nazistene. Det innebærer at senere opplysninger, basert på dokumenter, forklaringer og vitneprov for eksempel i retten, må tillegges større vekt enn tidligere kilder som ikke har hatt tilgang til de samme opplysningene. Det innebærer at opplysningene enten skal være sanne - dvs. basert på den ypperste kildekritikk utøvd av artikkelforfatteren - eller bli en merkelig lapskaus av "på den ene siden, og på den andre", med referanser til uhorvelige mengder kilder.

Kilder som kobler islamisme og nazisme tett sammen, er i utgangspunktet ganske problematiske, for ikke å si tvilsomme. Dette er et nytt, og ganske åpenbart politisert, perspektiv. Det er forunderlig at seriøse historikere ikke har sett slike koblinger tidligere, mens det nå - for noen! - har blitt overtydelig. Når man samtidig skriver seg inn på den ene siden i Israel-Palestina-konflikten, er det all grunn til å være ytterst varsom med slike kilder. Derfor er kriteriet om fagfelle-vurderte arbeider, et godt kriterium. Men selvsagt er heller ikke dette ufeilbarlig. --Lars Gule 13. apr. 2020 kl. 12:46 (CEST)

Stort sett enig, bortsett fra at vi ikke kan eller skal gjøre våre egne vurderinger av kvalitet eller faglig gehalt i publikasjoner. Pålitelig i WP-lingo betyr bare en vurdering av hva slags publikasjon det dreier seg om. Pålitelig betyr ikke at vi har gjort vår egen vurdering av innholdet. Noen ganger er samtidige, umiddelbare observasjoner best (rettsvesenet har vel dette som prinsipp), andre ganger er det bedre å ha ting på avstand, men vi kan i det enkelte tilfelle ikke gjøre våre egne vurderinger bare formidle til leseren hva slags kilder det er snakk om og tidspunkt for kilden. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. apr. 2020 kl. 13:09 (CEST)

Usikkert foto

Fil:22F1E55300000578-2920791-Architect of the final solution Adolf Eichmann the former head o-a-1 1421890166018.jpg

Eichmann i midten med armen løftet til nazihilsen. Ukjent tid og sted.

New York Times (trolig med henvisning til dette bildet): Correction: Sept. 28, 2014. A picture caption on Sept. 7 with a review of “Eichmann Before Jerusalem: The Unexamined Life of a Mass Murderer,” by Bettina Stangneth , using information from a photo agency, included an outdated reference to the Nazi officer standing second from right. The man is no longer believed to be Adolf Eichmann. (His identity has not been confirmed.) --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. apr. 2020 kl. 21:53 (CEST)

Medlem av NSDAP?

En kategori knyttet eichmann til NSDAP. Den fjernet jeg. Teksten underbygger ikke den påstanden. Infoboksen knytter eichmann til NSDAP. Og Wikidata som inforboksen henter informasjonen ifra har 0 references på påstanden om "National Socialist German Workers' Party" som politisk parti. (Wikidatas oppføring her.)

Mye mulig Eichmann var medlem av NSDAP. Uten kilder blir det bare gjetning. --Andrez1 (diskusjon) 20. des. 2020 kl. 00:25 (CET)

Medførte et medlemskap i SS et medlemskap i NSDAP? Hva gjorde Anschluss med medlemmer av DNSAP, ble de inkludert i NSDAP? som østerike ble annektert av tyskland. Fortsatte DNSAP som et eget politisk parti etter annekteringen, i et land som da opphørte å eksisterte? Ser fortsatt ingen kilder som peker på Eichmann som medlem av NSDAP. Hmm.. --Andrez1 (diskusjon) 22. aug. 2021 kl. 22:18 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Adolf Eichmann. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20120214102527/http://www.nizkor.org/ftp.cgi/people/e/eichmann.adolf/transcripts/Judgment/Judgment-011 til http://www.nizkor.org/ftp.cgi/people/e/eichmann.adolf/transcripts/Judgment/Judgment-011

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 23. jan. 2021 kl. 23:18 (CET)

AA eller UA?

Dette bør vel være en anbefalt eller utmerket artikkel? Hva tror hovedbidragsyter Erik den yngre og Morten Olsen Haugen? Ulf Larsen (diskusjon) 1. apr. 2021 kl. 21:48 (CEST)

Jeg har tenkt på det (den er nokså dekkende og nokså fyldig), men har holdt litt igjen fordi den er/har vært litt ujevn: Det mangler referanse på flere viktige punkt, den har noe ujevn detaljeringsgrad og disponering av en hovedseksjon etter forskjellige grader i SS synes jeg ikke fungerer godt (tidspunkt og aktiviteter er det vesentlige, ikke grad i SS). --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. apr. 2021 kl. 22:12 (CEST)

Fjernet tekst

Noe gammel tekst uten dekning i oppgitte kilder:

Regjeringen imøtekom dette [dvs kritikken] ved å overføre rettssaken direkte på TV til en rekke land.{{tr|Var TV-dekningen et svar på kritikken? Det bør dokumenteres.}}

--Vennlig hilsen Erik d.y. 13. mai 2021 kl. 20:28 (CEST)

Fjernet dette fordi er uklart/uten kilde:

---

Et telegram til Eichmann fra visekommandør Reinhard oppgir følgende liste over antall personer som ankom fire av utryddelsesleirene i løpet av 1942:

Telegram fra visekommandør Reinhard

Leir	De siste 14 dagene av 1942	1942 totalt
Lublin	12 761	24 733
Belzec	0	434 508
Sobibór	515	101 370
Treblinka	10 335	713 555
Totalt	23 611	1 274 166

---

--Vennlig hilsen Erik d.y. 26. mai 2021 kl. 20:39 (CEST)

Dette er noe omtrentlig og uten kilde:

På denne tid begynte Den røde armé å bombardere Budapest, mens ungarske Pilkors-folk angrep jødene: Hus ble plyndret og de innestengte kvinnene ble voldtatt. Seks jøder om gangen ble buntet sammen med tau eller piggtråd, én eller to av dem deretter skutt, og de sammensurrede menneskene skjøvet ut i Donau for å drukne. De som overlevde marsjen til Hegyeshalom på den østerrikske grensen, i regn og kulde uten mat, ble stuet sammen i låver og skur, der de også måtte gjøre sitt fornødne. Etter klarering med Himmler fikk de gå tilbake til Budapest, om de klarte det. Eichmann sendte likevel av gårde en ny gruppe til fots; denne gang sørget han for å sile ut kvinner, gamle og syke. Hans overordnede roste ham for dette initiativet.

Vennlig hilsen Erik d.y. 26. mai 2021 kl. 21:54 (CEST)

Wallenberg og Eichmann:

Wallenberg reiste av gårde for å hente folk tilbake fra dødsmarsjene og ble av Eichmann omtalt som «den jødiske bikkja». Svenske myndigheter leverte formelle klager på disse uttalelsene, som ble tilbakevist fordi «Wallenberg handlet på en helt uakseptabel måte på vegne av ungarske jøder som var mobilisert til arbeidstjeneste ved grensen».^{[trenger referanse]}

Vennlig hilsen Erik d.y. 26. mai 2021 kl. 21:59 (CEST)

Fjernet dette avsnittet som er uklart (muligens med feil) og uten kilde:

I 1938 ble Eichmann sendt til Østerrike for å hjelpe til med å organisere SS'-sikkerhetsstyrker etter Anschluss, innlemmelsen av Østerrike i det tyske riket. Han ble der forfremmet til SS-Obersturmführer. Mot slutten av året ble han valgt ut til å delta i ledelsen av Rasse- und Siedlungshauptamt (RuSHA, «Sentralkontoret for rase og omplassering» under Gestapo).^{[trenger referanse]}

Vennlig hilsen Erik d.y. 2. jun. 2021 kl. 19:56 (CEST)

Dette er muligens relevant, men noe rotete:

Den 18. oktober 1944 fremmet Eichmann krav om at statsminister Ferenc Szálasi skulle sende 50 000 jøder til Tyskland som arbeidskraft. Grunnet transportmangel skulle jødene gå til fots de 170 km til grensen. Szálasi hadde tidligere erklært at ingen jøder skulle fjernes fra Ungarn, og Eichmann strålte av glede over jødenes skuffelse da regjeringen måtte gå tilbake på dette.^{[trenger referanse]} Hjelpeapparat fra Sverige, Sveits, Vatikanet, Spania og Portugal stablet fortvilt på beina en «internasjonal ghetto» der 16 000 jøder levde rimelig sikkert med beskyttelsespass. Rasende forlangte Eichmann at SD og pilkors-folkene skulle foreta razziaer mot de beskyttede bygningene etter jøder med falske papirer.

Vennlig hilsen Erik d.y. 4. jun. 2021 kl. 20:25 (CEST)

Detaljer om Argentina

Kan gjenbrukes annet sted. I artikkelen om Argentina?

«Etter uavhengighetskrigene i det 18. og det 19. århundre, hadde mange tysktalende folk utvandret til de nye «hvite nasjonene» USA, Brasil, Argentina, Chile og Uruguay. I de sørlige landene i Sør-Amerika hadde forestillingene om «sivilisasjon og barbari» utviklet seg i økende grad etter 1850 og innvandringen av européere ble sett på som fremtiden til «latinoer» som en «hvit rase». For mange tysktalende immigranter ble reorganiseringen av Europa etter første verdenskrig et spørsmål om å hevne seg på vegne av sine tyske røtter, og tysktalende argentinere ble engasjert i en politisk debatt om Heimat (hjemland) og Deutschtum («tyskhet») som var svært innflytelsesrik på nykommere.»

Argentinas sterke økonomi fikk president Juan Domingo Perón til å politisk uavhengigheten fra og motstanden mot USAs dominans, kalt «den tredje søylen» i peronismen. Landet investerte i våpenindustrien og begynte oppkjøp av militært utstyr fra Storbritannia og Canada. Perón prøvde også å tilnærme seg fascisten Francisco Franco som en fremtidig alliert. Målet var å etablere Confederación de Pueblos Hispánicos, men planen feilet i 1949/50.

Peróns «tredje søyle» fremmet innvandring per se, og industrialisering og fremskritt var en fundamental base for det sosiale samhold. Det ble lagt vekt på «rasemessige forbedringer» ved å blande befolkningen med européiske innvandrere. Den klassiske jordbruker skulle ledes av teknikere og ingeniører for å utvikle seg til den nye homo argentinensis.

Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jun. 2021 kl. 19:31 (CEST)

Referanser

Detaljer om flukten

Denne mangler kilde og er veldig detaljert:

Eichmann hadde plassert konen Vera og de tre sønnene Klaus, Dieter og Horst i Ausseerland. Mens andre høytstående nazister flyktet med gods og gull som var stjålet fra jødene, rakk han ikke å ta noe med seg. Han ga Vera en stresskoffert full av bygg-gryn og en sekk med mel i avskjedsgave. Hun fikk også fire giftkapsler, én til hvert familiemedlem. Hans siste ord før han kysset dem farvel var: «Hvis russerne kommer, må dere bite i disse. Hvis amerikanerne eller britene kommer, er det ikke nødvendig».

--Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jun. 2021 kl. 20:09 (CEST)

Nürnberglovene

Det sto at Eichmann var involvert i utforming av Nürnberglovene, «sammen med Hans Globke», dette finner jeg ikke dokumentasjon på. Globke var juridisk rådgiver for «jødekontoret» og det er mulig at dette kontoret ga innspill. --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. jun. 2021 kl. 11:32 (CEST)

Mengele

Klarer ikke å finne dette i kildene:

Mossad mente at Eichmann kjente SS-legen Josef Mengele, og hadde håpet at han skulle røpe Mengeles skjulested slik at de kunne bortføre ham også. De møttes via den nederlandske nazisten Willem Sassen i Argentina. Sassen presenterte Eichmann for Mengele; de to hadde brukt samme fluktrute til Argentina. De møttes flere ganger på kafeen ABC, men fant ikke tonen, og Eichmann takket nei til Mengeles tilbud om gratis legehjelp.^{[trenger referanse]}

--Vennlig hilsen Erik d.y. 7. jun. 2021 kl. 21:35 (CEST)

Hellas

Jeg har nå laget artikkelen Holocaust i Hellas og det er mulig å korte litt ned avsnittet om Hellas. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jun. 2021 kl. 18:50 (CEST)

Mulig at avsnittet som begynner med «Spesialkommandoens» hovedkvarter i Thessaloniki... kan overføres til artikkelen Holocaust i Hellas. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. jun. 2021 kl. 22:29 (CEST)

Fikset Nå når vi har underartikkel kan vi være mer gjerrige på detaljene her, men seksjonen om Hellas illustrerer konkret Eichmanns arbeidsform og at han var ivrig i tjenesten: De bestrebet seg på å fullføre deportasjoner fra de greske øyene (Korfu blant annet) etter at de allierte hadde tatt kontroll over Sør-Italia. De må åpenbart ha forstått at de hadde dårlig tid og at de allierte kunne komme når som helst.--Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jun. 2021 kl. 22:48 (CEST)

Sub-ingresser

Hei Erik den yngre, som du vet er en av mine kjepphester (korte) innledende, ingresser for hvert hovedkapittel. Spesielt for lange artikler er det til hjelp for lesere som vil orientere seg i stoffet. For korte artikler er det gjerne unødvendig. Det er delvis gjennomført her. Jeg synes at du burde vært konsekvent og skrevet oppsummerende ingresser for hvert av hovedkapitlene, unntatt de som kun består av en bolk med brødtekst. Selv om tekstmengden blir enda større vil det være en forbedring.

Nå her jeg forresten lest gjennom alt for andre gang. Tror dette blir meget bra for våre historieinteresserte lesere. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. jun. 2021 kl. 22:36 (CEST)

Avsnitt om populærkultur ?

Jeg ser at den svenske wikiartikkelen om denne personen har et eget avsnitt om sv:Adolf_Eichmann#I populärkultur, hvor det er flere eksempler på hvor Eichmann er fremstilt av forskjellige kjente personer i filmer og tv-serier. Det kunne vel vært aktuelt i denne artikkelen også ville jeg tro ? Eller hva mener dere @Erik den yngre, Orland: ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 15. jan. 2022 kl. 23:31 (CET)

Godt poeng. Ser på det. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jan. 2022 kl. 16:45 (CET)

Fikset Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jan. 2022 kl. 17:02 (CET)

Ser du bare gjorde et utvalg, men... og unngikk den nyeste i listen der hvor Ben Kingsley spilte Eichmann. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 16. jan. 2022 kl. 17:21 (CET)

Utvalg er naturlig og fornuftig. Det er en vanlig, kjent svakhet ved Wikipedia at vi (= strukturen, eller summen av bidragsyterne) har en tendens til å lage alt for lange lister i slike spørsmål. Hvorvidt Kingsley burde vært med, er en annen sak. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 16. jan. 2022 kl. 18:30 (CET)

Filmene/seriene Conspiracy og Holocaust er ikke spesifikt om Eichmann så de kan sløyfes Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jan. 2022 kl. 18:50 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Adolf Eichmann. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20200226171200/https://spssi.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/josi.12075 til https://spssi.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/josi.12075

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 21. mar. 2022 kl. 05:33 (CET)

Sammenblanding med Nisko-planen

Dette er upresist og trolig en sammenblanding med andre deportasjoner:

Eichmann fikk ansvar for transport og innen 4 måneder var jøder og sigøynere flyttet til reservatet.

Hilsen Erik d.y. 14. okt. 2023 kl. 20:03 (CEST)