Hans Globke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Globke
Bundesarchiv B 145 Bild-F015051-0008, Hans Globke.jpg
FødtHans Josef Maria Globke
10. september 1898
Düsseldorf
Død13. februar 1973 (74 år)
Bad Godesberg
Gravlagt Bad Godesberg sentrale gravlund
Utdannet ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität, Universität zu Köln
Beskjeftigelse Jurist, politiker
Parti Deutsche Zentrumspartei
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelser Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden

Hans Josef Maria Globke (født 10. september 1898 i Düsseldorf, død 13. februar 1973 i Bonn) var en tysk jurist. Han var fra 1953 til 1963 statssekretær ved forbundskanslerens kontor, under Konrad Adenauer. Globke ble et prominent eksempel på kontinuitet i statsforvaltningen på høyt nivå, opprinnelig fra Preussen, videre gjennom den nasjonalsosialistiske periode, og endelig til Forbundsrepublikken Tyskland.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hans Globke ble født i Düsseldorf som sønn av en handelsmann. Kort tid etter hans fødsel flyttet familien til Aachen. Globke gikk på Kaiser Karl-gymnasiet og fikk Abitur (videregående) i 1916. Deretter tok han militærtjenesten og tilbrakte de siste årene av første verdenskrig ved Vestfronten. Etter krigens slutt studerte han jus og statsvitenskap i Bonn og Köln.[1]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Globke gikk i 1922 inn i offentlig tjeneste og meldte seg det samme året inn i det katolske partiet Zentrum. Han tilhørte partiet helt til det ble oppløst i 1933. Globke var fra 1925 stedfortreder for politipresidenten i Aachen. Han ble i 1929 ansatt i Preussens innenriksdepartement som i 1932 ble overført som Weimarrepublikkens riksinnenriksdepartement.[1]

Hans Globke fortsatte i innenriksdepartementet under Det tredje rike. Der deltok han i lovarbeidet med oppløsningen av det prøyssiske statsråd og med den såkalte Gleichschaltung, et system for politisk ensretting i nazistisk retning, og tilsidesettelse av landets demokratiske organer. Sammen med SS-Obergruppenführer Wilhelm Stuckart (1902-1953) skrev Globke også lovkommentarer til raselovene vedtatt i Nürnberg i 1935.[2]

Globke var katolikk og var medlem av det katolske partiet Zentrum. Under andre verdenskrig holdt han kontakt med den militære og kristelige motstandsbevegelse.[2]

Hans tidligere kollega Robert Kempner (1899-1993) som i 1935 hadde utvandret til USA og i 1945 var del av påtalemyndigheten, hevdet overfor militærtribunalet i Nürnberg i 1945 at Globke ikke kunne anklages. Det ble ved avgjørelsen tatt særlig hensyn til Globkes kontakter med motstandsbevegelsen.[2]

Konrad Adenauer ansatte Globke i 1949 som direktør med oppgaven å bygge opp kanslerkontoret i Bonn. I 1953 ble han utnevnt som statssekretær og Adenauers viktigste medarbeider. Globke ble gjerne karakterisert som Adenauers høyre hånd.[2]

Kritikk av Globkes stilling[rediger | rediger kilde]

Utnevningen til statssekretær ble møtt med sterk kritikk fra opposisjonen, SPD. Kritikken forsterket seg i 1956 og det ble påstått at han hadde hatt medansvar for at jøder måtte innføre navnene Israel eller Sarah i passene sine. I 1961 konkluderte statsadvokaten i Hamburg med at Globke ikke hadde hatt kontakt med Adolf Eichmann.[2]

Konrad Adenauer holdt hele tiden fast ved Globke på tross av all kritikk. En av Adenauers kommentarer var at - Man kaster ikke ut det skitne vannet, så lenge man ikke har noe som er rent.[2][3]

DDR startet i 1963 en rettssak mot Globke i Øst-Berlin. Formålet var åpenbart å skade Vest-Tyskland politisk. DDRs høyesterett dømte Globke in absentia til livsvarig fengsel.[2]

I 1963 ønsket Globke å slå seg ned i Sveits, men ble nektet oppholdstillatelse.[2]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Ravensburg, Munzinger-Archiv GmbH,. «Hans Globke - Munzinger Biographie». www.munzinger.de (tysk). Besøkt 3. juni 2017. 
  2. ^ a b c d e f g h Susanne Wirtz (15. februar 2016). «Biografie Hans Globke». LeMO-Biografien, Lebendiges Museum Online, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik Deutschland. Besøkt 3.06.2017. 
  3. ^ «Globke, Filbinger, Fassbinder, Walser, Flick». Der Tagesspiegel (tysk). 23.08.2006. Besøkt 3. juni 2017. «Man schüttet kein schmutziges Wasser weg, solange man kein sauberes hat»