Det tyske forbund
Deutscher Bund (tysk) Det tyske forbund | |||||
Konføderasjon | |||||
| |||||
---|---|---|---|---|---|
| |||||
Det tyske forbund i 1820. De to hovedmaktene, Kongeriket Preussen (blått) og Keiserdømmet Østerrike (gult) var ikke helt innenfor forbundets grenser | |||||
Hovedstad | Frankfurt am Main | ||||
Styreform | Konføderasjon av flere selvstendige monarkier og republikker | ||||
President | |||||
- 1815-1835 | Frans II | ||||
- 1835-1850 | Ferdinand I av Østerrike | ||||
- 1850-1866 | Frans Josef I av Østerrike-Ungarn | ||||
Historisk periode | Tidlig moderne tid | ||||
- Rhinforbundet oppløst | 4. november 1813 | ||||
- Wienerkongressen | 8. juni 1815 | ||||
- Den østerriksk-prøyssiske krig | 1866 | ||||
- Etablering av Det nordtyske forbund | 16. april 1866 | ||||
Areal | |||||
- 1829 | 630 100 km² | ||||
Innbyggere | |||||
- 1829 est. | 29 200 000 | ||||
Befolkningstetthet | 46,3 /km² | ||||
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Epoker |
Det tysk-romerske rike Tyskland under Napoleonskrigene Restaurasjon og revolusjon Det tyske keiserrike Weimarrepublikken Det tredje rike Et delt Tyskland Tysklands gjenforening Etter gjenforeningen |
Det tyske forbund ble dannet 8. juni 1815 på Wienerkongressen, og bestod av 41 stater (37 fyrstedømmer og 4 byrepublikker). Det tyske forbund ble oppløst etter den Den østerriksk-prøyssiske krig i 1866, og ble i 1867 avløst av det prøyssiskdominerte Det nordtyske forbund, uten Østerrike som medlem. Dette var mer en statsdannelse enn hva det tyske forbund hadde vært.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Forbundet avløste det tysk-romerske rike, som var blitt oppløst 6. august 1806 da den siste tysk-romerske keiseren Frans II abdiserte som en følge av den franske seieren i slaget ved Austerlitz under Napoleonskrigene, og dette førte til fredsavtalen i Pressburg. Frans II fortsatte da som keiser av Østerrike og konge av Ungarn.
Utdypende artikkel: Rhinforbundet
Etter press fra Napoleon opprettet en rekke tyske fyrstedømmer deretter Rhinforbundet i juli 1806. Men etter den franske seieren i slaget ved Jena-Auerstedt i oktober 1806 gikk flere tyske stater inn i konføderasjonen. Bare keiserdømmet Østerrike, Kongeriket Preussen, det danske Holstein og Svensk Pommern stod utenfor Rhinforbundet.
Statene i Rhinforbundet gikk samlet inn i krigen mot Napoleon 1812-1814, som ledet fram til Paris-traktaten av 1814, og førte til Wienerkongressen og etableringen av Det tyske forbundet i kjølvannet av dette, 8. juni 1815.
Etablering
[rediger | rediger kilde]Forbundets to viktigste medlemmer var Preussen og Østerrike. I 1829 bestod det av rundt 630 100 km² og hadde 29,2 millioner innbyggere.
Antallet forbundsstater sank etterhvert som følge av at fyrstehus arvet andre stater, og bestod i 1863 av 35 stater.
Forbundet hadde en forbundsdag som møttes i Frankfurt am Main. Beslutninger, som måtte fattes med to tredjedels flertall, var bindende for forbundsstatene.
Medlemmer av forbundet
[rediger | rediger kilde]Medlemsstatene, som reduserte drastisk antall tyske stater til 39 fra mer enn 300 i Det tysk-romerske rike, hadde alle full uavhengighet. Medlemmene forpliktet seg til en gjensidig forsvar, og holdt i fellesskap fortifikasjonene i Mainz, byen Luxembourg, Rastatt, Ulm og Landau.
Medlemsstater
[rediger | rediger kilde]- Keiserriket Østerrike (uten Galicia, Ungarn, Kroatia, Dalmatia og Kongedømmet Lombardia-Venetia) (siden 1818 tilhørte også den vestlige del av Galicia det tyske forbund)
- Kongeriket Preussen (uten Posen, Østpreussen og Vestpreussen) (fra 1848 til 1851 var de prøyssiske provinsene Øst- og Vestpreussen og den vestlige og nordlige del av Posen del av forbundet)
- Kongeriket Bayern
- Kongeriket Sachsen
- Kongeriket Hannover (til 1837 i personalunion med Storbritannia)
- Kongeriket Württemberg
- Kurfyrstedømmet Hessen-Kassel
- Storhertugdømmet Baden
- Storhertugdømmet Hessen-Darmstadt
- Storhertugdømmet Luxembourg (i personalunion med Nederland) (den vestlige delen av Luxemburg gikk ut av det tyske forbund da den ble avstått til Belgia. Derfor ble det nederlandske Hertugdømmet Limburg medlem isteden)
- Storhertugdømmet Mecklenburg-Schwerin
- Storhertugdømmet Mecklenburg-Strelitz
- Storhertugdømmet Sachsen-Weimar-Eisenach
- Storhertugdømmet Oldenburg
- Hertugdømmet Holstein og Lauenburg (til 1864 i personalunion med Danmark)
- Hertugdømmet Nassau
- Hertugdømmet Braunschweig
- Hertugdømmet Sachsen-Gotha-Altenburg til 1836
- Hertugdømmet Sachsen-Coburg-Gotha
- Hertugdømmet Sachsen-Hildburghausen (til 1826)
- Hertugdømmet Sachsen-Meiningen (fra 1826)
- Hertugdømmet Anhalt-Dessau
- Hertugdømmet Anhalt-Köthen
- Hertugdømmet Anhalt-Bernburg
- Fyrstedømmet Hohenzollern-Hechingen
- Fyrstedømmet Hohenzollern-Sigmaringen
- Fyrstedømmet Liechtenstein
- Fyrstedømmet Lippe
- Fyrstedømmet Reuss eldre linje
- Fyrstedømmet Reuss yngre linje
- Fyrstedømmet Schaumburg-Lippe
- Fyrstedømmet Schwarzburg-Rudolstadt
- Fyrstedømmet Schwarzburg-Sondershausen
- Fyrstedømmet Waldeck-Pyrmont
- Fristaden Bremen
- Fristaden Frankfurt
- Fristaden Hamburg
- Fristaden Lübeck
- Senere medlemmer
- Landgrevskapet Hessen-Homburg (fra 1817)
- Hertugdømmet Limburg (fra 1839; i personalunion med Nederland)
Utenlandske monarker som medlemmer
[rediger | rediger kilde]Tre medlemsstater ble styrt av utenlandske monarker:
- Hertugdømmet Holstein var i personalunion med den danske kongen
- Storhertugdømmet Luxembourg og Hertugdømmet Limburg av den nederlandske kongen
- Kongedømmet Hannover av den britiske kongen (fram til 1837)
Hver av disse monarkene hadde en stemme i den føderale forsamlingen.
Stemmefordeling i den føderale forsamlingen
[rediger | rediger kilde]En føderal forsamling under østerriksk ledelse møttes i Frankfurt am Main, hvor den habsburgske keiseren og britiske kongen (som konge av Hannover) var representert ved en utsending.
Foruten de tre utenlandske monarkene som hadde en stemme hver, hadde også følgende større monarkier en stemme hver:
- Kongen av Bayern
- Kongen av Sachsen
- Kongen av Württemberg
- Kurfyrsten av Hessen-Kassel
- Storhertugen av Baden
- Øvrige stemmer
- 23 mindre medlemsstater delte fem stemmer
- De frie rikstedene Bremen, Frankfurt am Main, Hamburg og Lübeck delte en stemme.
Oppløsning
[rediger | rediger kilde]Det tyske forbund ble oppløst etter den Den østerriksk-prøyssiske krig i 1866, og ble i 1867 avløst av det prøyssiskdominerte Det nordtyske forbund, uten Østerrike som medlem. Dette var mer en statsdannelse enn hva det tyske forbund hadde vært.