Sachsen-Altenburg
| Herzogtum Sachsen-Altenburg Hertugdømmet Sachsen-Altenburg | |||||
| |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Nasjonalsang Heil unserm Herzog, heil (Hyll vår hertug, hyll) | |||||
| Hovedstad | Altenburg | ||||
| Styreform | Fyrstedømme | ||||
| Historie | |||||
| - Sachsen-Weimar oppdelt | 7. juli 1602 | ||||
| - Personalunion med Sachsen-Gotha | 1672–1825 | ||||
| - De ernestinske hertugdømmene omgjort, hertugdømme gjenopprettet | 12. november | ||||
| - Den tyske revolusjon | November 1918 | ||||
| - Samlet med Thüringen | 1920 | ||||
| I dag en del av | Thüringen | ||||

Sachsen-Altenburg var et hertugdømme i Sachsen, styrt av den ernestinske greinen av Wettin-dynastiet. Altenburg var en egen stat med en stemme i riksdagen. Staten eksisterte i store deler av 1600-tallet inntil hertugen av Sachsen-Gotha arvet staten i 1672 etter at han giftet seg med arvingen av Altenburg. Landet ble en del av Sachsen-Gotha-Altenburg inntil det regjerende huset der opphørte i 1825. Altenburg og Gotha skilte da lag, Gotha ble gitt til hertugen av Sachsen-Coburg-Saalfeld og Altenburg ble gitt til hertugen av Sachsen-Hildburghausen. Hertugen av Sachsen-Hildburghausen gav til gjengjeld Hildburghausen til hertugen av Sachsen-Meiningen. Den tidligere hertugen av Hildburghausen regjerte i Sachsen-Altenburg inntil de tyske monarkiene falt i 1918. Sachsen-Altenburg sluttet seg til den nye staten Thüringen i 1920.
Sachsen-Altenburg hadde et areal på 1323 km² og en befolkning på 207 000 (1905). Hovedstaden var Altenburg.
Slutten på Sachsen-Altenburglinjen kom i 1991 da prins George Moritz døde.
Hertuger av Sachsen-Altenburg
[rediger | rediger kilde]- Fredrik (1826–1834) (tidligere hertug av Sachsen-Hildburghausen)
- Josef (1834–1848)
- Georg (1848–1853)
- Ernst I (1853–1908)
- Ernst II (1908–1918)
Overhoder for det fyrstelige huset av Sachsen-Altenburg etter monarkiets fall
[rediger | rediger kilde]- Ernst II (1918–1955)
- Georg, arveprins (1955–1991)
I 1991 ble den opphørte hertuglinjen ved Georgs død.
