Hopp til innhold

Indias forsvar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Det indiske militæret»)
Indias forsvar
Indias emblem
Basisdata
LandIndia
Forsvarsgrener Hæren
Marinen
Luftforsvaret
Fil:Indian Coast Guard flag.png Kystvakten
Strategic Nuclear Command
Integrated Space Cell
Administrasjon
Øverst­kommanderendeIndias president
ForsvarsministerIndias forsvarsminister
Styrke
Øvre aldersgrense16 år
VernepliktIngen
Tilgjengelig for tjeneste319 129 420 menn, alder 16–49 (est. 2010.),
296 071 637 kvinner, alder 16–49 (est. 2010)
Tjenestedyktige249 531 562 menn, alder 16–49 (est. 2010.),
240 039 958 kvinner, alder 16–49 (est. 2010)
Sivile som når tjenestedyktig alder årlig12 151 065 menn (est. 2010),
10 745 891 kvinner (est. 2010)
Aktivt personell1 325 000[1]
Rangert somnr. 3
Reservepersonell2 142 821[1]
Utgifter
Budsjett36,03 mrd. USD (2011)[2]
Industri
Nasjonale leverandørerHeavy Vehicles Factory
Bharat Electronics Limited
Gun Carriage Factory Jabalpur
Hindustan Aeronautics Limited
Ishapore Rifle Factory
Ordnance Factories Organisation
Tata Motors
Heavy Alloy Penetrator Project
Mazagon Dock Limited
Cochin Shipyard
Bharat Dynamics Limited
Bajaj Auto - fellesforetak - Rolta India Ltd
Mahindra & Mahindra
Ashok Leyland
Shaktiman truck
Maruti Suzuki
Utenlandske leverandørerRusslands flagg Russland
Israels flagg Israel
USAs flagg USA
Storbritannias flagg Storbritannia
Sveriges flagg Sverige
Belgias flagg Belgia
Tysklands flagg Tyskland
Italias flagg Italia
Brasils flagg Brasil
Romanias flagg Romania
Tyrkias flagg Tyrkia
Importerer fraRussland
Eksporterer tilSri Lanka, Ecuador og Maldivene
Relaterte artikler
HistorieIndias forsvarshistorie
British Indian Army
Indian National Army
RangLuftforsvaret
Hæren
Marinen

Indias forsvar (engelsk: Indian Armed Forces (IAF), devanāgarī: भारतीय सशस्त्र सेनाएं, Bhāratīya Saśastra Sēnāēn) er de militære styrkene til republikken India. Forsvaret består av den indiske hæren, den indiske marinen, det indiske luftforsvaret, den indiske kystvakten og diverse andre interservice-institusjoner. IAF ledes av øverstkommanderende, landets president, og forvaltes av forsvarsministeren.

Det indiske forsvaret er blant de største militære styrkene i verden, med en stående hær på om lag 1,32 millioner aktive soldater og en reservestyrke på 2,14 millioner soldater, noe som per 2006 gjør at India har verdens tredje største aktive personell[1][3] etter Folkets frigjøringshær og USAs væpnede styrker.[4] Støttetjenester inkluderer den indiske kystvakten, Central Paramilitary Forces (CPF) og Strategic Forces Command. Indias offisielle forsvarsbudsjett for finansåret 2011 ligger på 36,03 milliarder amerikanske dollar (eller 1,83% av GDP),[2] men de faktiske forsvarsutgiftene er anslått å være mye høyere enn det.[5] Det indiske forsvaret er i rask ekspansjon og modernisering,[6] og har planer om å få til et aktivt romprogram for militære anvendelser.[7] Det utvikler for tiden et rakettskjold og en kjernefysisk triade. Forsvaret i India er i besittelse av atomvåpen og opererer med kortdistanse og mellomdistanse ballistiske missiler samt fly og marinefartøy som kan bære atomvåpen.[8] India er verdens største importør av våpen og står for 9% av den globale importen, men landet er også rangert blant de 30 øverste når det gjelder våpeneksport.[9] Per 2011 importerte India nærmere 70% av sine våpen, med Israel, Russland og USA som sine største militære leverandører.[10][11][12] Landets forsvarsutgifter vil være rundt 112 milliarder USD innen 2016.[13][14][15]

IAF har kjempet som Indias væpnede styrker i alle landets store militære operasjoner - inkludert de tre indo-pakistanske krigene i henholdsvis 1947, 1965 og 1971, den sino-indiske krigen, de sino-indiske trefningene i 1987, Kargilkrigen og i andre konflikter. India er i dag i ferd med å bygge et dedikert, optisk fibernettverk med nyeste teknologi og svært høy sikkerhet for bruk i sin hær, sitt luftforsvar og sjøforsvar - til en pris av 9 970,16 crore rupi (2,2 milliarder USD). Dette vil bli verdens største lukkede nettverk for eksklusiv bruk av det store personellet i det indiske forsvaret.[16] Etter 1962 har India opprettholdt tette militære forbindelser med Russland, herunder samarbeid om utvikling av militært utstyr, slik som femte generasjons jagerflyet kalt Fifth Generation Fighter Aircraft (FGFA) og multirolle transportflyet Multirole Transport Aircraft (MTA).

Struktur

[rediger | rediger kilde]

Hovedkvarteret til det indiske forsvaret ligger i hovedstaden New Delhi. Presidenten fungerer som de jure øverstkommanderende for de væpnede styrkene, mens de facto kontroll ligger hos den utøvende makt. Forsvarsdepartementet er det departementet som har som ansvar å bekjempe opprør og sikre Indias eksterne sikkerhet.

Organisering av kommandoer

[rediger | rediger kilde]

Indias forsvar har en hærsjef, en marinesjef og en Air Chief Marshal som er sjef for det indiske luftforsvaret.[17] Det finnes en Chiefs of Staff Committee («Komiteen for stabssjefer»). Det indiske forsvaret er delt inn i forskjellige grupper basert på deres operasjonsområde. Den indiske hæren er administrativt delt inn i syv taktiske kommandoer, hvor enhver er underlagt forskjellige generalløytnanter. Det indiske luftforsvaret er delt inn i fem operative og to funksjonelle kommandoer. Hver kommando ledes av en øverstkommanderende flyoffiser (Air Officer Commanding-in-Chief) med rangen generalløytnant (Air Marshal). Den indiske marinen opererer fire kommandoer. Hver kommando ledes av en øverstkommanderende flaggoffiser (Flag Officer Commanding-in-Chief) med rangen viseadmiral. Virksomheten til den indiske kystvakten er delt inn i fire regioner, og hver region ledes av en generalinspektør eller en assisterende generalinspektør.

Doktrine

[rediger | rediger kilde]

Indias væpnede styrker har seks hovedoppgaver:[18]

  1. Å opprettholde Indias territorielle integritet.
  2. Å forsvare landet hvis det blir angrepet av en fremmed nasjon.
  3. Å sende eget utstyr for amfibisk krigføring for å bringe kampen til fiendens kyst.[19]
  4. Kald start, som betyr at det indiske forsvaret skal være i stand til å mobilisere seg og iverksette offensive handlinger raskt, uten å måtte krysse fiendens terskel for bruk av kjernefysiske våpen.
  5. Å støtte det sivile samfunn ved katastrofer (som for eksempel oversvømmelser eller jordskjelv).
  6. Å delta i FNs fredsbevarende operasjoner i henhold til Indias forpliktelse til FN.

Det finnes en halvoffisiell bok ved navnet Customs and Etiquette in the Services, skrevet av den pensjonerte generalmajoren Ravi Arora, som utdyper hvordan indisk personell forventes å opptre generelt.[20] Arora er ansvarlig redaktør i Indian Military Review.[21]

Personell

[rediger | rediger kilde]

Per 2006

Forsvarsgren Aktive[1] Reserve[1]
Den indiske hæren 1 325 000 2 142 821
Den indiske marinen 55 000
Det indiske luftforsvaret 170 000
Fil:Indian Coast Guard flag.png Den indiske kystvakten 19 741

Forsvarsgrener

[rediger | rediger kilde]

Den indiske hæren

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Den indiske hæren

India opprettholder verdens tredje største militære styrke, som inkluderer den indiske hæren, marinen, luftforsvaret og støttestyrker slik som paramilitære styrker, kystvakten og Strategic Forces Command.[22] Det er en helt frivillig tjeneste, og verneplikten har aldri vært innført i India. Hæren har stor kamperfaring i ulike terreng på grunn av Indias mangfoldige geografi, og har også en særegen historie om å tjene i FNs fredsbevarende operasjoner. I begynnelsen var hærens hovedmål å forsvare landets grenser. Opp gjennom årene har hæren imidlertid også tatt ansvar for å sikre intern sikkerhet, spesielt i det urolige Kashmir og i de nordøstlige områdene.

Styrken ledes av hærsjefen. Den høyeste rangen i den indiske hæren er feltmarskalk, men den er først og fremst en seremoniell rang. Utnevnelser til denne rangen skjer av den indiske presidenten, etter råd fra regjeringen, i ytterst få tilfeller. Avdøde general S.H.F.J. Manekshaw og general K.M Cariappa er det to eneste offiserene som har oppnådd denne rangen.

Den indiske hæren har deltatt i militære handlinger under den første Kashmirkrigen, Operasjon Polo, den sino-indiske krigen, den andre Kashmirkrigen, den indisk-pakistanske krigen i 1971, borgerkrigen på Sri Lanka og Kargilkrigen. For tiden har den indiske hæren satt av en brigade med soldater til FNs fredsbevarende styrker. Gjennom sine store, uavbrutte troppeforpliktelser har India fått mye ros for å ha deltatt i vanskelige operasjoner for lengre perioder. Den indiske hæren har deltatt i flere av FNs fredsbevarende operasjoner, inkludert operasjonene i Kypros, Libanon, Kongo, Angola, Kambodsja, Vietnam, Namibia, El Salvador, Liberia, Mosambik og Somalia. Hæren har også bidratt med en paramedisinsk enhet for å støtte tilbaketrekningen av de syke og sårede i Korea. For tiden ønsker den indiske hæren en massiv modernisering av sitt utstyr gjennom ulike innkjøpsprogrammer. I tillegg har hæren også begitt seg ut på et moderniseringsprogram kjent som Futuristic Infantry Soldier As a System (F-INSAS), som har til hensikt å fornye infanteriets utstyr med det siste innen teknologi.

Den indiske marinen

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Den indiske marinen

Den indiske marinen er den sjømilitære grenen av Indias forsvar. Med 67 000 menn og kvinner, inkludert 5 000 luftpersonell og 2 000 kommandosoldater (MARCOS), er det verdens tredje største marine.[23]

Den indiske marinen opererer for tiden rundt 170 fartøyer, inkludert hangarskipet INS «Viraat». I de senere årene har India startet mange ambisiøse prosjekter for å styrke sine sjømilitære evner, herunder forsøk på å anskaffe skip fra utlandet.

I de senere årene har den indiske marinen gjennomgått omfattende modernisering og utvidelse med et mål om å øke sine evner som en anerkjent marine i stand til å operere på tvers av dypt vann i åpent hav (en såkalt blue-water navy).[24][25] Det ligger ganske langt fremme teknologimessig og er i besittelse av ett av i alt to asiatiske hangarskip. To andre hangarskip er under bygging. Skipene i den indiske marinen er av indisk og utenlandsk opprinnelse.[26] I tillegg ble tre ubåter med ballistiske missiler satt i tjeneste i slutten av 2010. Marinen er én av i alt seks mariner i verden som har kjernefysiske kapabiliteter. De andre er USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia. I tillegg har den indiske marinen BrahMos som er det raskeste kryssermissilet i verden med en hastighet på 2,8 Mach.

I sin maritime doktrine etablerer den indiske marinen sin rolle i å gi støtte til maritime naboer ved naturkatastrofer. Dette ble demonstrert i kjølvannet av tsunamikatastrofen i 2004 da den indiske marinen sendte 35 skip for å støtte hjelpearbeidet i nabolandene. Den indiske marinen har deltatt i FN-oppdrag langs kysten av Somalia og har stått for sikkerheten under et AU-toppmøte i Mosambik. Den indiske marinen styrker sine evner som en ekte blue-navy marine, en marine som kan operere i internasjonalt farvann («høysjø») over lengre tid. Marinens doktrine sier at denne evnen er til beste for samarbeidet mellom nasjonene i området.

Det forventes at den indiske marinen vil bruke rundt 40 milliarder USD på militær modernisering i perioden 2008-2013.[27] Moderniseringsprogrammet inkluderer det russiskbygde hangarskipet INS «Vikramaditya», selvbygde hangarskip i Vikrant-klassen, leasing av en ubåt i Akula-klassen, selvbygde atomdrevne ubåter i Arihant-klassen, fregatter i Shivalik-klassen, jegere i Kolkata-klassen, ubåter i Scorpène-klassen, forbedrede fregatter i Talwar-klassen og åtte P-8 Poseidon.[28][29]

Det indiske luftforsvaret

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Det indiske luftforsvaret

Med en styrke på rundt 170 000 personell og 1 600+ fly i aktiv tjeneste, er det indiske luftforsvaret (IAF) det fjerde største flyvåpenet i verden.[30][31] I de senere årene har IAF gjennomgått en ambisiøs ekspansjon og moderniseringsprogram, og brukes i økende grad for Indias maktprojeksjon utenfor Sør-Asia. Historisk sett har IAF vært avhengig av sovjetiske, britiske, israelske og franske fly og teknologi for å støtte landets vekst. I nyere tid har imidlertid India produsert egne fly, slik som HAL Tejas, et fjerde generasjons jagerfly, og HAL Dhruv, et multirolle helikopter, som har blitt eksportert til flere land, deriblant Israel, Burma, Nepal og Ecuador. India har også UAV-skvadroner som kan brukes til å utføre bakkeangrep og luftovervåkning.

India tester for tiden ut sitt eget BVR luft-til-luft missil kalt Astra,[32] som har lang rekkevidde, og bygger også en drone kalt Rustom som skal ha ekstra lang rekkevidde og kunne fly i stor høyde.[33] India og Russland bygger en rekke neste generasjons fly slik som femte generasjons stealth-flyet Fifth Generation Fighter Aircraft[34] og et mellomstort multirolle militærtransportfly kalt Multirole Transport Aircraft.[35]

Den indiske kystvakten

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Den indiske kystvakten

Den indiske kystvakten er den militære grenen som er opprettet for å beskytte republikken Indias enorme kystlinje. Den ble opprettet 18. august 1978 som en uavhengig enhet i henhold til kystvaktloven. Kystvaktens hovedmål er å vokte Indias kystlinje og den opererer under effektiv kontroll av forsvarsdepartementet.

Kystvakten samarbeider tett med den indiske marinen og det indiske tolldepartementet, og ledes vanligvis av en marineoffiser med rang av viseadmiral. Indias kystvakt har et stort antall av raske båter, inkludert luftputefartøy og hydrofoilbåter. De patruljerer havet og elvemunninger. Kystvakten har gjennomført en rekke prisverdige oppgaver, slik som å redde mannskap i nød. Den har også pågrepet pirater langt til havs og ryddet opp oljesøl. Tung patruljering av sensitive områder som Karnataka, Gujarat, Vest-Bengal og Mumbai har resultert i pågripelse av et stort antall smuglere og ulovlige innvandrere.

Kjernefysiske våpen

[rediger | rediger kilde]
Rekkevidden til de ulike Agni-missilene.
Agni-II har en rekkevidde på 2 000-3 000 km og kan bære kjernefysiske stridshoder.

Utdypende artikkel: India og masseødeleggelsesvåpen

India besitter et arsenal av kjernefysiske våpen. Landet følger doktrinen om ingen første bruk av kjernefysiske våpen, og at det ikke skal bruke det mot nasjoner som ikke har slike våpen samt som et politisk avskrekkingsmiddel mot andre nasjoner med kjernefysiske våpen. Indias kjernefysiske missiler inkluderer Prithvi, Agni, Shaurya, Sagarika, Dhanush og noen andre. India har langdistanse strategiske bombefly som Tupolev Tu-22 M3 og Tupolev Tu-142 samt jagerfly som Sukhoi Su-30MKI,[36] Dassault Mirage 2000, MiG-29[37] og HAL Tejas som alle er i stand til å bære kjernefysiske bomber og missiler. Siden India ikke har en første bruk av kjernefysiske sprengladninger mot en motstander, blir det viktig å beskytte seg mot et første angrep. For tiden kommer denne beskyttelsen fra et tolags anti-ballistisk missilforsvar. Den første testen av Agni-V, som er et MIRV ICBM, er forventet å finne sted i 2011. Indias Strategic Nuclear Command kontrollerer landets landbaserte kjernefysiske stridshoder, mens marinen kontrollerer skips- og (i fremtiden) ubåtbaserte stridshoder og luftforsvaret kontrollerer luftbaserte stridshoder. Indias kjernefysiske stridshoder kan skytes opp fra fire forskjellige steder:

  1. Skipsbaserte og mobile, slik som Dhanush (operative)
  2. Landbaserte og mobile, slik som Agni (operative)
  3. Ubåtbaserte, slik som Sagarika (under utvikling)
  4. Luftbaserte stridshoder med luftforsvarets strategiske bombefly (operative)

Grader og distinksjoner

[rediger | rediger kilde]

Offiserer

[rediger | rediger kilde]
  • Feltmarskalk
    Feltmarskalk
  • General Øverst- kommanderende Gjennom utvalg
    General
    Øverst-
    kommanderende
    Gjennom utvalg
  • Generalløytnant Korpssjef Gjennom utvalg
    Generalløytnant
    Korpssjef
    Gjennom utvalg
  • Generalmajor Divisjonssjef Gjennom utvalg
    Generalmajor
    Divisjonssjef
    Gjennom utvalg
  • Brigader Brigadesjef Gjennom utvalg
    Brigader
    Brigadesjef
    Gjennom utvalg
  • Oberst Bataljonssjef Gjennom utvalg
    Oberst
    Bataljonssjef
    Gjennom utvalg
  • Oberstløytnant Nest- kommanderende bataljonssjef Etter 13 år som offiser
    Oberstløytnant
    Nest-
    kommanderende bataljonssjef
    Etter 13 år som offiser
  • Major Kompanisjef Etter seks år som offiser
    Major
    Kompanisjef
    Etter seks år som offiser
  • Kaptein Nest- kommanderende kompanisjef Etter to år som offiser
    Kaptein
    Nest-
    kommanderende kompanisjef
    Etter to år som offiser
  • Løytnant Nest- kommanderende kompanisjef Ved tilsetting som offiser
    Løytnant
    Nest-
    kommanderende kompanisjef
    Ved tilsetting som offiser

Mellomoffiserer

[rediger | rediger kilde]
  • Subedar Major
    Subedar Major
  • Subedar Troppsjef
    Subedar
    Troppsjef
  • Naib Subedar Troppsjef
    Naib Subedar
    Troppsjef

Underoffiserer

[rediger | rediger kilde]
  • Havildar Nest- kommanderende troppsjef
    Havildar
    Nest-
    kommanderende troppsjef
  • Naik Lagfører
    Naik
    Lagfører
  • Lance Naik Nestlagfører
    Lance Naik
    Nestlagfører

Galleri

[rediger | rediger kilde]
  • Soldater tilhørende Sikh Light Infantry.
    Soldater tilhørende Sikh Light Infantry.
  • Soldater fra den indiske hæren og U.S. Army Alaska står i formasjon under Yudh Abhyas 2010-åpningsseremonien av den årlige, bilaterale militærøvelsen i Joint Base Elmendorf-Richardson i Alaska.
    Soldater fra den indiske hæren og U.S. Army Alaska står i formasjon under Yudh Abhyas 2010-åpningsseremonien av den årlige, bilaterale militærøvelsen i Joint Base Elmendorf-Richardson i Alaska.
  • 124 stridsvogner av typen Arjun MK1 er i tjeneste med den indiske hæren.
    124 stridsvogner av typen Arjun MK1 er i tjeneste med den indiske hæren.
  • INS «Shivalik» er den første moderne fregatten i den indiske marinen som er bygget av India.
    INS «Shivalik» er den første moderne fregatten i den indiske marinen som er bygget av India.
  • Kommandosoldater fra den indiske marinen under en øvelse i Filippinerhavet.
    Kommandosoldater fra den indiske marinen under en øvelse i Filippinerhavet.
  • IAF-mekanikere utfører vedlikehold på Su-30 MKI-jagerfly etter et Red Flag-oppdrag i Nevada.
    IAF-mekanikere utfører vedlikehold på Su-30 MKI-jagerfly etter et Red Flag-oppdrag i Nevada.
  • En maritim variant av HAL Dhruv.
    En maritim variant av HAL Dhruv.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e «India's Armed Forces, CSIS (side 24)» (PDF). 25. juli 2006. Arkivert fra originalen (PDF) 26. desember 2018. Besøkt 8. mai 2011. 
  2. ^ a b The SIPRI Military Expenditure Database Arkivert 3. mai 2012 hos Wayback Machine., SIPRI
  3. ^ Page, Jeremy. "Comic starts adventure to find war heroes". The Times (9. februar 2008).
  4. ^ «Reuters AlertNet - Indian defence budget unlikely to satisfy forces». Alertnet.org. 27. februar 2007. Arkivert fra originalen 15. februar 2009. Besøkt 1. august 2010. 
  5. ^ Broadsword (11. mars 2008). «Ajai Shukla: How much is the defence budget?». Business-standard.com. Besøkt 1. august 2010. 
  6. ^ https://web.archive.org/web/20081204011543/http://www.iht.com/articles/2007/09/19/news/missile.php?page=2
  7. ^ Rabinowitz, Gavin (18. juni 2008). «India's army seeks military space program». The San Francisco Chronicle. 
  8. ^ India successfully tests missile interceptor
  9. ^ «Top List TIV Tables-SIPRI». Arkivert fra originalen 14. februar 2013. Besøkt 8. mai 2011. 
  10. ^ «End of an era: Israel replaces Russia as India's top military supplier». World Tribune. Besøkt 18. mars 2011. 
  11. ^ «Russia Competing to Remain India's Top Military Supplier». India Defence. Arkivert fra originalen . Besøkt 18. mars 2011. 
  12. ^ Cohen, Stephen and Sunil Dasgupta. «Arms Sales for India». Brookings Institution. Arkivert fra originalen 9. mars 2011. Besøkt 18. mars 2011.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 9. mars 2011. Besøkt 8. mai 2011. 
  13. ^ India arms race-AFP
  14. ^ India Military Spending, Markets and Future-EconomicTimes
  15. ^ Defence projects drive Indian steel market-ProjectMonitor Arkivert 16. mars 2011 hos Wayback Machine.
  16. ^ Shalini Singh, TNN, Aug 22, 2009, 01.17am IST (22. august 2009). «Govt plans Rs 10,000cr dedicated telecom network for armed forces - India - The Times of India». Timesofindia.indiatimes.com. Besøkt 1. august 2010. 
  17. ^ http://www.ptinews.com/news/257178_Gen-Kapoor-is-new-head-of-Armed-Forces-Chiefs-panel
  18. ^ «Redoctrinisation of the Indian Armed Forces». Slideshare.net. Besøkt 1. august 2010. 
  19. ^ «Indian armed forces are now ready with their own amphibious warfare doctrine to take the battle to enemy shores». IndiaDaily. Arkivert fra originalen 31. januar 2010. Besøkt 1. august 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. januar 2010. Besøkt 10. mai 2011. 
  20. ^ «Book on Customs & Etiquettes in the Services Released». Press Information Bureau, Government of India. 3. september 2007. Besøkt 10. mars 2011. 
  21. ^ «About Us». Indian Military Review. Arkivert fra originalen 13. juli 2011. Besøkt 10. mars 2011. 
  22. ^ «CIA - The World Factbook». Arkivert fra originalen (web) 11. juni 2008. Besøkt 12. januar 2011. 
  23. ^ Global Security article on the Indian Navy
  24. ^ India's drive for a 'Blue water' Navy av Dr. David Scott, International Relations, Brunel University Arkivert 28. mai 2008 hos Wayback Machine.
  25. ^ India's 12 Steps to a World-Class Navy Arkivert 14. oktober 2007 hos Wayback Machine.
  26. ^ Global Security The Indian Navy
  27. ^ India is projecting its military power-Page 2>
  28. ^ Pandit, Rajat (5. januar 2009). «India inks largest-ever defence deal with US». The Times of India. Besøkt 5. januar 2009. 
  29. ^ «India, US to ink arms deal worth Rs 10,700 crore: Rediff.com India News». News.rediff.com. 17. mars 2009. Besøkt 1. august 2010. 
  30. ^ GlobalSecurity.org
  31. ^ Indian Air Force website
  32. ^ «National : Astra missile test-fired». The Hindu. 8. mai 2009. Arkivert fra originalen 15. juni 2009. Besøkt 1. august 2010. 
  33. ^ «DRDO’s Rustom UAV To Roll Out Soon». The Hindu. 8. februar 2007. Arkivert fra originalen 3. november 2010. Besøkt 1. august 2010.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 3. november 2010. Besøkt 10. mai 2011. 
  34. ^ «Karnataka / Bangalore News : Indo-Russian agreement soon on PAK-FA». The Hindu. 8. februar 2007. Arkivert fra originalen 2. mai 2007. Besøkt 1. august 2010. 
  35. ^ «Russia, India may form military transport planes JV in 2-3 months | Russia | RIA Novosti». En.rian.ru. 1. august 2010. Besøkt 1. august 2010. 
  36. ^ http://www.janes.com/defence/air_forces/news/jawa/jawa010108_1_n.shtml
  37. ^ «India Aircraft Special Weapons Delivery Systems». Fas.org. Besøkt 1. august 2010. 

Videre lesing

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Indias_forsvar&oldid=24427913»