Gujarat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gujarat
Gujarat

Kart over Gujarat

23°02′N 72°35′ØKoordinater: 23°02′N 72°35′Ø
Land India India
Status Delstat
Grunnlagt 1. mai 1960
Hovedstad Gandhinagar
Areal
 – Totalt:
Rangert som nr. 7
196 024 km²
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 10
60 383 628 (2011[1])
Ant. distrikter 25
Tidssone IST (UTC+05.30)
Offisiell(e) språk Gujarati
Politikk
Guvernør Kishore Sharma
Parlament (ant.) Ett kammer (182)
Annet
Nettside Nettside
Forkortelse (ISO) IN-GJ

Gujarat er en delstat i India. Delstaten er den nest mest industrialiserte delstaten i India.

Mahatma Gandhi ble født i Porbandar i Gujarat.

Historie[rediger | rediger kilde]

Før år 920[rediger | rediger kilde]

Det er arkeologiske funn fra bosettinger fra Induskulturen i Gujarat.

Kystbyene i Gujarat, først og fremst Bharuch, ble brukt som havner og handelssteder for Maurya og Guptarikene. Etter at Guptariket kollapset i det 6. århundre hadde Gujarat en storhetstid som et uavhengig kongedømme. Maitrakadynastiet, som stammer fra en Gupta general, hersket største delen av tiden fra det 6. til det 8. århundre med Vallabhi som hovedstad. Det var et kort avbrudd hvor den indiske keiseren Harsha regjerte i det 7. århundre.

I 770 ble Vallabhi erobret av arabere fra Sind. Dette var slutten på Maitrakadynastiet. En gren av Pratiharaklanen regjerte fra det åttende århundre.

960 til 1292[rediger | rediger kilde]

Solanki klanen av Rajputene regjerte i Gujarat fra omkring 960 til 1243. På denne tiden var Gujarat et senter for handelen rundt Det indiske hav. Hovedstaden var Anhilwara (dagens Patan) hadde på rundt år 1000 antagelig ca. 100 000 innbyggere, noe som gjorde den til en av Indias største byer.

Etter 1243 mistet Solkani klanen kontroll over Gujarat. Det var vasaller som tok makten. Vaghela familien fra Dholka som kom til å dominere.

1297 til ca. 1850[rediger | rediger kilde]

I årene 1297 til 1298 ble Gujarat erobret av Ala ud din Khilji som var sultan av Delhi, Gujarat var etter dette under muslimsk styre.

Europeisk innflytelse og dominans[rediger | rediger kilde]

Portugiserne var de første europeerne som skaffet seg territorier i Gujarat. De skaffet seg flere enklaver langs kysten. Blant disse enklavene var det som idag er forbundsterritoriene Daman og Diu og Dadra og Nagar Haveli, og som grenser til Gujarat. Det britiske ostindiske kompani etablerte seg i Surat i 1614. Dette var deres første base i India, men da britene overtok Bombay fra portugiserne i 1668 ble denne basen overskygget. Gjennom krig i 18031805 erobret britene Gujarat fra Marathariket. Flere av de lokale marathaherskerene skaffet seg lokal selvstendighet ved å inngå separatfred.

Etter Indias selvstendighet[rediger | rediger kilde]

Gujarat forble en del av staten Bombay også etter selvstendigheten i 1947. I 1960 ble denne delt i Gujarat og Madhya Pradesh. I 2001 ble Gujarat rammet av et jordskjelv som tok livet av 20 000 mennesker og såret ytterligere 200 000.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Map of Gujarat

Gujarat er den vestligste delstaten i India. Den grenser til Arabiahavet i vest og sydvest, og Sind provinsen i Pakistan i nord. Den grenser mot de indiske delstatene Rajasthan i nordøst, Madhya Pradesh i øst og Maharashtra og unionsterritoriet Dadra og Nagar Haveli i syd og sydøst.

Viktige byer[rediger | rediger kilde]

De største byene i Gujarat er Ahmadabad, Vadodara (Baroda), Surat, Rajkot og Jamnagar. Ahmadabad er Indias sjette største by. Den er den økonomisk viktigste byen i Gujarat.

De viktigste byene i det sentrale Gujarat er Nadiad, Anand og Ankleshwar; i syd Bharuch, Navsari, Vapi og Valsad, og i Saurastra i vest Bhuj og Dwarka.

Nasjonalparker[rediger | rediger kilde]

Det ligger fire nasjonalparker i Gujarat. Blant disse er Gir Forest National Park hvor de siste gjenværende asiatiske løver lever.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Gujarat er en av Indias mest velstående delstater med et BNP på ca. 2,5 ganger gjennomsnittet i India. Indias største oljeraffinerier ligger her. Ifølge Centre for Monitoring Indian Economy er delstatens BNP fordelt med 46 % på tjenester, 39 % på industri og 15 % på jordbruk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Offisielle
Været
Historie