Hopp til innhold

Fatboy Slim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Norman Cook»)
Fatboy Slim
FødtQuentin Leo Cook
16. juli 1963[1][2]Rediger på Wikidata (61 år)
Bromley
BeskjeftigelseKlubb-DJ, DJ, plateprodusent, komponist, låtskriver, plateartist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Brighton
Reigate Grammar School
Reigate College
EktefelleZoe Ball (19992016)
BarnWoody Cook
NasjonalitetStorbritannia[3]
Medlem avThe Housemartins
Beats International
Freak Power

Fatboy Slim (egentlig Quentin Leo Cook, født 16. juli 1963) er en britisk musiker som spiller musikk som havner i kategorien big beat, en blanding mellom hiphop, rock, trance, house og R&B. Han er også kjent som «Norman Cook» eller «Pizzaman». Selv sluttet han å bruke navnet Quentin og ba om å bli kalt Norman da han gikk på skolen, dette ble hans første alias.

1964 til 1996

[rediger | rediger kilde]

Cook vokste opp i Reigate i Surrey i England og er utdannet ved Reigate Grammar School. Han startet som tenåring et punkfanmagasin. Som 18-åring begynte Cook på Universitetet i Brighton for å studere engelsk, politikk og sosiologi. Samtidig begynte han som DJ på klubber rundt Brighton, der han utviklet sine talenter som musiker.

The Housemartins

[rediger | rediger kilde]

I 1985 ble han forespurt om å bli med i gitarbandet The Housemartins, startet av Paul Heaton, en gammel venn av Cook. På det tidspunktet kunne ikke Cook spille et instrument, men sa seg villig til å flytte til Hull for å bli med. Bakgrunnen for at Cook ble spurt var at The Housemartins bassist hadde sluttet på deres første nasjonale turné. Bandets første toppsingel var «Happy Hour». The Housemartins nådde også å få flere toppselgende singler i Storbritannia, blant annet med en coverversjon av «Caravan of Love».

Bandet ble oppløst i 1988. Paul Heaton og The Housemartins-trommeslager Dave Hemingway startet bandet The Beautiful South. Cook flyttet tilbake Brighton for å fortsette med den musikken han likte. Han begynte å jobbe med Simon Thornton, en ung studioingeniør, som hjalp Cook å lage plater. Thornton har vært involvert i alle Cooks utgivelser siden de begynte å jobbe sammen, i mer eller mindre stor grad. Thornton er oppført som produksjonsleder på Cooks album fra 2004.

Beat International

[rediger | rediger kilde]

Cook grunnla Beat International, et band av studiomusikere, inkludert vokalist Lindy Layton, Lester Noel, DJ. Baptiste, rapper MC Wildeski og keyboardist Andy Boucher. Deres første album, Let Them Eat Bingo, inkluderte blant annet #1 singelen Dub Be Good to Me, som ble kontroversiell fordi den hadde kopiert bassnotene fra The Guns of Brixton som var skrevet av The Clash. Sangen lånte også tekst fra SOS Bands Just Be Good to Me. I 1991 ga gruppa ut et nytt album kalt Excursion on the Version, som ikke hadde samme suksess som det første albumet.

Freakpower

[rediger | rediger kilde]

Cook grunnla sammen med vokalist Ashley Slater gruppa Freakpower. Debutalbumet Drive Thru Booty kom i 1994, som inneholdt singelen «Turn on Tune in Cop Out», som ble brukt av Levi's i en større reklamekampanje. Freakpower har gitt ut flere album/singler under navnet Fried Funk Food.

I 1995, fikk Cook hjelp fra produsentvennene Tim Jeffery og JC Reid til å lage et solo housemusikkalbum under pseudonymet «Pizzaman». Happiness fra «Pizzaman». Albumet ble brukt av Del Monte Food i en reklamekampanje for juice i Storbritannia. Cook eksperimenterte også med forskjellige prosjekter ved siden av, et av dem var The Mighty Dub Katz.

I 1996, ga Freakpower ut sitt andre album med navn Everything for Everybody. Senere samme år fikk Cooks alter-ego Fatboy Slim sin debut. Da han var DJ på en klubb, kom han i kontakt med The Chemical Brothers, som foreslo at han skulle jobbe med sitt eget materiale i stedet for å være DJ.

1997 til i dag

[rediger | rediger kilde]

Fatboy Slims debutalbum fikk tittelen Better living through Chemistry og ble utgitt av Skint Records. Etter flere hitsingler ble han spurt av flere kjente musikere om han kunne produsere for dem, blant de artistene som var interessert var U2 og Madonna.

Fatboy Slims neste singel var «The Rockafeller Skank», som ble lansert på albumet You've come a long way, baby, som ble lansert i 1998. Singelen Praise You ble en enormt populær danselåt. Og ga Fatboy Slim hans første solo #1 hit i Storbritannia. Musikkvideoen ble produsert av Spike Jonze, som har vunnet flere priser. Fatboy Slim har opptrådt i flere filmer, TV-serier og reklamer. Og har startet trenden med at Norman Cook er med i hver video i en form.

Halfway Between the Gutter and the Stars ble utgitt i 2000 og inneholdt to sanger med Marcy Gray. Albumet inneholdt bla. Sunset (Bird of Prey), en mer rolig sang basert på en sang av Jim Morrison fra The Doors, og Weapon of Choice, som fikk en prisvinnende musikkvideo med Christopher Walken i en av rollene.

Den 13. juli 2002 opptrådte Fatboy Slim på en utendørs gratiskonsert på Brighton Beach. Et publikum på 60 000 var forventet, men arrangementet trakk rundt 250 000 personer. Det lokale politiet bekymret seg for at det skulle oppstå situasjoner med så mange personer. Det var trafikktrøbbel til langt ut i morgentimene dagen etter. Til tross for dette var konserten omtalt som en suksess av de som deltok.

Cook fikk tildelt en stjerne på Brightons egen Walk of fame, rett ved siden av den tidligere britiske statsminister Winston Churchill. I 1999 giftet Cook seg med TV-personligheten Zoë Ball, de har sønnen Woody sammen. Cook eier 12% av aksjene i fotballklubben Brighton Hove & Albion Football Club. Cook har fulgt klubben siden han først flyttet til Brighton.

I 2002 satte Q Magazine opp en liste med 50 band du må se før du dør, og Fatboy Slim kom med på denne listen.

I 2004 ga Cook ut to remixer basert på Max Sedgleys Happy og Follow Me Follow Me av Black Alien & Speed. Follow Me Follow Me var en stor hiphop-hit i Brasil og ble veldig populær i Europa etter å ha vært med i reklamen for Nissan X-Trail. Det var Fatboy Slims remix som ble brukt i reklamen.

Faboy Slims første album på fire år, Palookaville ble annonsert i juli 2004. Albumet ble utgitt i oktober 2004. Plata inneholdt sanger som Slash Dot Dash og The Joker.

I 2005 ble hit singelen «Wonderful Night» fra 2004 tatt med på Konamis Dance Dance Revolution Extreme 2, som ble utgitt på PlayStation 2.

I oktober 2005 kunngjorde Fatboy Slim og Talking Heads-vokalist David Byrne sine planer om å lage en musikal om Imelda Marcos, tidligere førstedame på Filippinene. Den hadde premiere på Adelaide Festivale of Art i Australia i mars 2006.

Nyttårsaften 2005 underholdt Fatboy Slim live på Bondi Beach i Australia. Denne kvelden gikk han tilbake til å være DJ og spille dansemusikk.

19. juni 2006 kom Fatboy Slim med sitt greatest hit-album Why try harder, som inneholder 18 sanger, inkludert 10 Topp 40sanger, en del #1 sanger og to nye sanger – Champion Sound og That Old Pair of Jeans. Tittelen kommer fra You've Come A Long Way Babys albumomslag, der en mann med en hvit t-skjorte med setningen I'm #1 so Why Try Harder påskrevet.

24. juni 2006 spilte Fatboy Slim på Rock Ness Festivalen ved Loch Ness, Skottland. 1. januar 2007 spilte han igjen i Brighton, han var lenge bannlyst fra å spille i byen etter 2002 konserten. 1. januar-konserten var bare åpen for beboere i Brighton. De kom 20 000 på konserten. Han spilte i 2007 også en konsert i Brasil på det brasilianske Big Brother.

Band og pseudonymer

[rediger | rediger kilde]

Utgitte verk

[rediger | rediger kilde]

Studioalbum

[rediger | rediger kilde]

Live-albumer, samlinger, etc

[rediger | rediger kilde]
År Tittel
1993 Skip to My Loops
1995 Pizzamania
1995 Southern Fried House
1997 Beat Up the NME (live)
1998 On the Floor at the Boutique
2001 A Break from the Norm
2002 Live on Brighton Beach
2002 Big Beach Boutique II
2002 Big Beach Boutique II – The Movie
2002 My Game
2005 Bondi Beach: New Years Eve 06
2006 Fala aí!
2006 The Greatest Hits – Why Try Harder
2023 The Best of
År Singel UK Singles Chart Album
1996 «Everybody Needs A 303» #191 Better Living Through Chemistry
1996 «Punk to Funk» #177 Better Living Through Chemistry
1997 «Going Out Of My Head» #57 Better Living Through Chemistry
1997 «Everybody Needs a 303 (Remix)» #34 Better Living Through Chemistry
1998 «The Rockafeller Skank» #6 You've Come a Long Way, Baby
1998 «Gangster Trippin'» #3 You've Come a Long Way, Baby
1999 «Praise You» #1
(#36 US)
You've Come a Long Way, Baby
1999 «Right Here Right Now» #2 You've Come a Long Way, Baby
1999 «Badder Badder Schwing» (Freddy Fresh feat. Fatboy Slim) #34 (ingen album)
2000 «Sunset (Bird of Prey)» #9 Halfway Between the Gutter and the Stars
2001 »Demons» (feat. Macy Gray) #16 Halfway Between the Gutter and the Stars
2001 «Star 69» / »Weapon of Choice» #10 Halfway Between the Gutter and the Stars
2001 «A Song for Shelter» / »Ya Mama» #30 Halfway Between the Gutter and the Stars
2001 «Drop The Hate» (12 Inch Only) #101 Halfway Between the Gutter and the Stars
2002 «Retox» (12 Inch Only) #73 Halfway Between the Gutter and the Stars
2004 «Slash Dot Dash» #12 Palookaville
2004 «Wonderful Night» #51 Palookaville
2005 «The Joker» #32 Palookaville
2005 «Don't Let The Man Get You Down» #153 Palookaville
2006 «That Old Pair Of Jeans» #39 The Greatest Hits - Why Try Harder
2006 «Champion Sound» The Greatest Hits - Why Try Harder
2023 »Praisng You» (feat. Rita Ora)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-ID 494710, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm1041563, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]