Das Wohltemperierte Klavier
«Det veltempererte klaver, eller preluder og fuger i alle toner og haltvtoner, såvel hva gjelder tertia major eller Ut Re Mi som tertia minor eller Re Mi Fa. Til nytte og glede både for lærelysten musikalsk ungdom og til hygge for de som allerede behersker kunsten, komponert og framstilt av Johann Sebastian Bach. For tiden Hochfürstlich Anhalt-Köthensk kapellmester og leder av kammerensemblet. Anno 1722.»[n 1]
Das Wohltemperierte Klavier BWV 846-893 (ofte forkortet WTK eller WTC, på norsk også Det veltempererte klaver) er to samlinger preludier og fuger for klaviaturinstrument som Johann Sebastian Bach samlet i 1722 og 1740/1742. Hver av de to bøkene inneholder 24 satspar på formen preludium og fuge og dekker alle de 12 dur- og molltoneartene – ordnet kromatisk stigende fra C-dur til h-moll.
Tittelen viser til at et veltemperert instrument kan brukes til å spille musikk i alle tonearter – i motsetning til et som er stemt i den eldre middeltonestemmingen. Noe av hensikten med samlingen var å gi en praktisk demonstrasjon på at dette er mulig. Ifølge originalmanuskriptets tittelblad var WTK I også tenkt som et læreverk for ungdom og til glede for de som allerede var dyktige musikere.
Bach oppgav ikke instrument, og i nyere tid spilles stykkene både på moderne klaver og på cembalo.
Tittel
[rediger | rediger kilde]
Ved å sette Clavier på tittelbladet holdt Bach valg av instrument åpent. På Bachs tid var Clavier en fellesbetegnelse på ethvert klaviaturinstrument, for eksempel klavikord, cembalo, pedalcembalo, spinett, luttklaver, orgel, eller det nyutviklede hammerklaveret. Orgelet er utelukket, i så fall ville Bach skrevet ut en egen pedalstemme og dessuten var orglene på hans tid høyst sannsynlig stemt i middeltone. Satsteknikken for flere av preludiene og fugene, tyder på cembalo eller klavikord. Musikkforskeren Johann Nikolaus Forkel fortalte at Bach hadde en forkjærlighet for klavikordet. I Bachs nekrolog fra 1754 står det at «cembaloet visste han å få så rent og riktig temperert at alle toneartene klang vakkert og behagelig.»[n 2][1] I moderne tid blir Wohltemperierte Klavier vanligvis spilt på cembalo eller på moderne flygler, men for enkeltstykker blir orgel og klavikord iblant valgt, eksempelvis av Robert Hill, som er ekspert på historiske klaviaturinstrumenter.[2]
Med begrepet «veltemperert» viste Bach til en rekke tempereringer publisert av Andreas Werckmeister i 1691 under samlebetegnelsen wohltemperierte Stimmungen. Ved at den middeltonige «ulvekvinten» ble gjort noe skarpere på bekostning av tersens renhet, ble det mulig å spille i alle tonearter uten at de helt mistet sin egenart. Med instrumenter stemt i den gamle middeltonestemmingen som fortsatt var vanlig på Bachs tid, låter musikken mer og mer «surt» jo lenger man fjerner seg fra tonearten instrumentet er stemt i (vanligvis C-dur). Samtidens komponister unngikk derfor å skrive musikk i fjerne tonearter.
I 1710 introduserte musikkforskeren Johann David Heinichen kvintsirkelen, og satte med det de 24 dur- og molltoneartene inn i et felles tonalt system som gjør det mulig å definere i hvilket forhold de står til hverandre. Etter dette ble det skrevet noen små eksperimentelle stykker i fjerntliggende tonearter, men ellers utnyttet komponister før Bach i liten grad Werckmeister og Heinichens nyvinninger. Musikkskribenten Johann Mattheson klaget i 1717 over at «selv om alle toneartene gjennom temperering [stemming] kan arrangeres slik at de fungerer godt diatonisk, kromatisk og enharmonisk, så mangler en virkelig demonstrasjon.»[n 3][3]
Bach ønsket å gi en praktisk demonstrasjon på hvor egnet veltempererte stemmesystemer var til å spille og komponere i alle tonearter, og bidro dermed til at systemet slo gjennom. Det var flere veltempererte stemmesystemer i vanlig bruk på Bachs tid, men det er ukjent hvilke han brukte. Det dreier seg i hvertfall ikke om en likesvevende stemming.[3]
Begrepene dur og moll var ennå lite brukt på Bachs tid, så på tittelsida til originalmanuskriptet fra 1722 skrev han de italienske betegnelsene på de første tre tonetrinnene i dur- og mollskalaene, henholdsvis ut-re-mi og re-mi-fa, dvs intervallene stor (dur) og liten (moll) ters.[3]
Den omhyggelige formuleringen på tittelsida til WTK I oppgir at verket har et pedagogisk formål, og det samme viser formuleringene i tittelsidene til to andre komposisjonssykluser Bach samlet i 1722/1723, Inventionen und Sinfonien og Orgelbüchlein. Bach søkte på stillingen som thomaskantor i Leipzig og ønsket å vise at han tok pedagogikken alvorlig.[3]
Forløpere
[rediger | rediger kilde]På 1600-tallet ble det vanlig å sette et preludium og en fuge sammen til et verk og på Bachs tid var dette blitt en fastlagt form. Rundt år 1700 samlet mange komponister stykker i ulike tonearter, eksempelvis skrev Johann Jakob Froberger Canzone durch alle Tonarten (tapt) og Johann Mattheson Exemplarische Organisten-Probe (1719) en samling 48 generalbass-øvelser i alle tonearter.[4] En tapt samling av Johann Pachelbel, Fugen und Praeambuln über die gewöhnlichsten Tonos figuratos (annonsert i 1704), kan ha vært en samling preludie-fuge-par i alle tonearter eller modi.[5]
Johann Caspar Ferdinand Fischers Ariadne Musica (1702, gjenutgitt i 1715), en samling preludier og fuger for orgel i 20 ulike tonearter, var en umiddelbar forgjenger til WTK I som Bach lånte enkelte temaer fra.
Allerede i 1720 samlet Bach preludier og fuger i ulike tonearter, også slike som var lite brukt på hans tid, i Clavierbüchlein für Wilhelm Friedemann Bach. Wohltemperierte Klavier I er likevel den første syklus i musikkhistorien som inneholder alle de 24 dur- og moll-toneartene.
Håndskrifter
[rediger | rediger kilde]
framført på et flamsk cembalo av Martha Goldstein
Gounods Ave Maria, basert på preludium nr. 1 fra bok 1, arrangert for piano og cello. Framført av John Michel
framført på et flamsk cembalo av Martha Goldstein
framført på et flamsk cembalo av Martha Goldstein
framført på et flamsk cembalo av Martha Goldstein
framført på piano av Martha Goldstein
framført på piano av Martha Goldstein
framført på et flamsk cembalo av Martha Goldstein
framført på et flamsk cembalo av Martha Goldstein
framført på et flamsk cembalo av Martha Goldstein
framført på et flamsk cembalo av Martha Goldstein
framført på piano av Carlos Gardels. Takk til Musopen
framført på piano av Raymond Smullyan
framført på piano av Raymond Smullyan
framført på piano av Samuel Cormier-Iijima
framført på et flamsk cembalo av Martha Goldstein
framført på et flamsk cembalo av Martha Goldstein
framført på piano av Raymond Smullyan
framført på piano av Raymond Smullyan
framført på piano av Raymond Smullyan
framført på piano av Randolph Hokanson
WTK 1
[rediger | rediger kilde]Det fullstendig bevarte renskrevne autografe manuskriptet av bok 1 – med det kjente tittelbladet – er et 90 siders hefte på folioformat datert 1722.[3] Det antas at flere av stykkene var komponert tidligere. Rundt år 1800 laget Forkel en avskrift av stykker fra Wohltemperierte Klavier som Bach-forskere regner som tidlige versjoner. Ellers foretok Bach selv stadige endringer i Autograf A. I året 1722 ble komponeringen av del 1 foreløpig avsluttet, men denne versjonen skal altså ikke forstås som endelig.
WTK 2
[rediger | rediger kilde]Omstendighetene rundt bok 2 er vesentlig vanskeligere å slå fast, dels fordi det ikke finnes et fullstendig originalmanuskript. Det eksisterer en avskrift av Bachs elev Johann Christoph Altnikol fra 1744 og en ufullstendig bevart originalhåndskrift (den såkalte «Londonautografen») som dateres til 1740/1742. I WTK II tok Bach i bruk eldre komposisjoner i enda større grad enn i WTK I. Betegnelsen «del 2» skyldes at Altnikol skrev dette på sin avskrift, og det er dermed relativt sannsynlig at Bach brukte den samme benevnelsen.[trenger referanse]
Oppbygning
[rediger | rediger kilde]Begge bøkene inneholder 48 stykker hver, alle er ordnet parvis med et preludium og en tilhørende fuge. Satsparene er ordnet kromatisk stigende fra grunntonen C med dur- og molltonearten på samme grunntone etter hverandre, dvs. C-dur, c-moll, Ciss-dur, ciss-moll osv.
Hvert satspar har en egen oppføring i verkfortegnelsen Bach-Werke-Verzeichnis, slik at del 1 omfatter BWV 846 – BWV 869, og del 2 BWV 870 – BWV 893.
| Das Wohltemperierte Klavier | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Nr. | BWV | Toneart | Preludium | Fuge | |||
| Takt | Type | Takt | Type | Stemmer | |||
| I/1 | 846 | C-dur | C | Arpeggiertes Klangflächenpräludium | C | 4 | |
| I/2 | 847 | c-moll | C | Figuriertes Präludium | C | Tanzfuge | 3 |
| I/3 | 848 | Ciss-dur | 3/8 | Tanzpräludium / Menuett | C | Fuga incomposta | 3 |
| I/4 | 849 | ciss-moll | 6/4 | Aria | C | Ricercar (Tripelfuge) | 5 |
| I/5 | 850 | D-dur | C | Figuriertes Präludium | C | Fuga pathetica im franz. Stil | 4 |
| I/6 | 851 | d-moll | C | Figuriertes Präludium | 3/4 | Fuga composta | 3 |
| I/7 | 852 | Ess-dur | C | Figuriertes Präludium | C | Tanzfuge | 3 |
| I/8 | 853 | ess-moll | 3/2 | Aria pathetica | C | Ricercar | 3 |
| I/9 | 854 | E-dur | 12/8 | Tanzpräludium | C | Fuga sciolta | 3 |
| I/10 | 855 | e-moll | C | Aria / figuriertes Präludium | 3/4 | Invention | 2 |
| I/11 | 856 | F-dur | 12/8 | Tanzpräludium | 3/8 | Tanzfuge | 3 |
| I/12 | 857 | f-moll | C | Praeludium ligatum | C | Fuga pathetica | 4 |
| I/13 | 858 | Fiss-dur | 12/16 | Tanzpräludium | C | Tanzfuge | 3 |
| I/14 | 859 | fiss-moll | C | Sinfonia | 6/4 | Fuga pathetica | 4 |
| I/15 | 860 | G-dur | 24/16 | Figuriertes Präludium | 6/8 | Tanzfuge | 3 |
| I/16 | 861 | g-moll | C | Praeludium patheticum | C | Fuga pathetica | 4 |
| I/17 | 862 | Ass-dur | 3/4 | Concerto | C | Fuga pathetica | 4 |
| I/18 | 863 | gis-moll | 6/8 | Sinfonia | C | Fuga pathetica | 4 |
| I/19 | 864 | A-dur | C | Sinfonia | 9/8 | Tanzfuge | 3 |
| I/20 | 865 | a-moll | 9/8 | Concerto | C | Fuga ligata | 4 |
| I/21 | 866 | B-dur | C | Figuriertes Präludium | 3/4 | Tanzfuge | 3 |
| I/22 | 867 | b-moll | C | Praeludium patheticum | C | Ricercar | 5 |
| I/23 | 868 | H-dur | C | Sinfonia | C | Fuga plagalis | 4 |
| I/24 | 869 | h-moll | C | Sonata | C | Fuga pathetica | 4 |
| II/1 | 870 | C-dur | C | Sinfonia | 2/4 | Tanzfuge | 3 |
| II/2 | 871 | c-moll | C | Sonata | C | Fuga ligata | 4 |
| II/3 | 872 | Cis-dur | C | Arpeggio / Canzonetta | C | Fuga composta | 3 |
| II/4 | 873 | cis-moll | 9/8 | Sinfonia | 12/16 | Tanzfuge | 3 |
| II/5 | 874 | D-dur | 12/8 | Sonata | C | Canzona | 4 |
| II/6 | 875 | d-moll | 3/4 | Figuriertes Präludium | C | Fuga cromatica | 3 |
| II/7 | 876 | Ess-dur | 9/8 | Tanzpräludium | C | Ricercar | 4 |
| II/8 | 877 | diss-moll | C | Sonata | C | Canzona | 4 |
| II/9 | 878 | E-dur | 3/4 | (Trio-)sonata | C | Ricercar | 4 |
| II/10 | 879 | e-moll | 3/8 | Sonata | C | Tanzfuge / Gigue | 3 |
| II/11 | 880 | F-dur | 3/2 | Sinfonia | 6/16 | Tanzfuge / Gigue | 3 |
| II/12 | 881 | f-moll | 2/4 | Sonata | 2/4 | Canzona | 3 |
| II/13 | 882 | Fiss-dur | 3/4 | Concerto im franz. Stil | C | Tanzfuge / Gavotte | 3 |
| II/14 | 883 | fiss-moll | 3/4 | Sinfonia | C | Ricercar (Tripelfuge) | 3 |
| II/15 | 884 | G-dur | 3/4 | Tanzpräludium / Sarabande | 3/8 | Tanzfuge | 3 |
| II/16 | 885 | g-moll | C | Präludium im franz. Stil | 3/4 | Canzona (Doppelfuge) | 4 |
| II/17 | 886 | Ass-dur | 3/4 | Praeludium patheticum | C | Fuga pathetica | 4 |
| II/18 | 887 | giss-moll | C | Sonata | 6/8 | Tanzfuge (Doppelfuge) | 3 |
| II/19 | 888 | A-dur | 12/8 | Tanzpräludium | C | Fuga composta | 3 |
| II/20 | 889 | a-moll | C | Sonata | C | Fuga pathetica | 3 |
| II/21 | 890 | B-dur | 12/16 | Tanzpräludium | 3/4 | Tanzfuge | 3 |
| II/22 | 891 | b-moll | C | Sinfonia | 3/2 | Ricercar | 4 |
| II/23 | 892 | H-dur | C | Concerto | C | Ricercar | 4 |
| II/24 | 893 | h-moll | C | Concerto | 3/8 | Tanzfuge | 3 |
| Merk at "C" her står for 4/4-takt | |||||||
Musikalsk innhold
[rediger | rediger kilde]Form
[rediger | rediger kilde]Tross begrensningen som ligger i utelukkende å anvende formene preludium og fuge, oppviser samlingene en mangfoldighet av musikalske uttrykksformer. Storheten i verket ligger ikke bare i en formfullendt komposisjonsteknikk, men også i stykkenes poetiske innhold – og det er spesielt det som har fascinert utøvere og publikum i flere århundrer.
Preludiene
[rediger | rediger kilde]Preludiene er holdt i en fri form og er svært ulike, selv om mange viser typiske barokke melodiformer. For manges vedkommende er det føyd til en lengre fri coda, eksempelvis preludiene i C-dur og B-dur fra del I. Noen av preludiene er ikke mer enn en forberedelse og overgang til den etterfølgende fugen, men de fleste er selvstendige komposisjoner. Det er mulig å dele preludiene inn i ulike typer: for eksempel mangler klangflatepreludier en egen tematisk substans; preludier i en imitatorisk sats er derimot komplekse lineært-polyfone komposisjoner. I bok 2 finnes enkelte stykker i den nye ekspressive, galante klaversatsen, disse utmerker seg gjennom stilmessige særegenheter som arpeggierte akkorder og Seufzermelodik.[n 4]
Fugene
[rediger | rediger kilde]Fugene er til forskjell fra preludiene strengt strukturert hva gjelder imitasjon og kontrapunktisk teknikk. Påfallende trekk er at de er ganske korte og at de tross de strenge kompositoriske rammene utviser et stort mangfold. Det er mulig å dele dem inn etter stilistiske kjennetegn (for eksempel dansekarakter), men også etter rent formelle kriterier: de fleste fugene er trestemmige, enkelte firstemmige og bare få er to- eller femstemmige. Dessuten er de fleste fugene monotematiske, tre er dobbeltfuger og bare to er trippelfuger.
Spørsmålet om verkets enhet
[rediger | rediger kilde]Fra musikkvitenskapelig side har man lenge forsøkt å finne forbindelser mellom preludiene og fugene i de enkelte satsparene, samt mellom stykkene i hele verket. Selv om det er mulig å finne slike forbindelser, er de ikke åpenbare. Med et mulig unntak for preludiet i C-dur som har en klart introduserende funksjon, virker heller ikke rekkefølgen åpenbar. Derfor snakker man om Wohltemperierte Klavier som en samling enkeltstykker heller enn som en komplett og lukket klaversyklus.
Toneartkarakter
[rediger | rediger kilde]Et spørsmål det er nærliggende å stille seg om et slikt verk er toneartkarakteren: kan de enkelte stykkene spilles i forskjellige tonearter eller er toneartene av grunnleggende betydning for stykkenes karakter? Bach var åpen for tekniske nyvinninger som veltemperert stemming, men fastholdt den gamle ideen om at de enkelte toneartene (eller egentlig modiene) har en særegen karakterer og avviste derfor en likesvevende stemming. Dette viser seg i oppbyggingen av enkeltstykkene i WTK og i 1723-utgaven av tostemmige invensjoner og trestemmige sinfonias med en ny kromatisk rekkefølge.
Likevel finnes det vektige motargumenter: enkelte preludier og fuger er overtatt eller omarbeidet av tidligere stykker som til dels var notert i andre tonearter. Dessuten finnes det stykker med svært ulik karakter i 1. og 2. bok som går i samme toneart.
Virkningshistorikk
[rediger | rediger kilde]Verket er en milepæl i europeisk musikkhistorie ved at alle toneartene i prinsippet nå var likeverdige og at mulighetene til enharmonisk omtydning og modulasjon kunne utvides til å gjelde alle toneartene.
Til forskjell fra de andre av Bachs komposisjoner, falt ikke Das Wohltemperierte Klavier i glemsel etter hans død. Wolfgang Amadeus Mozart lærte sannsynligvis verket gjennom notemateriale Gottfried van Swieten tok med seg fra Preussen til Wien og arrangerte fuger fra Das Wohltemperierte Klavier som han brukte i Stryketrio KV 404a og Strykekvartett KV 405. Ludwig van Beethoven kjente til og verdsatte Das Wohltemperierte Klavier, det fantes også de som kunne bevitne at det samme gjaldt Robert Schumann.
Mange andre komponister har opp gjennom tidene har latt seg inspirere av Das Wohltemperierte Klavier, for eksempel Frédéric Chopin med Préludes (op. 28) selv om Chopin utvidet den klavertekniske og harmoniske dimensjonen betraktelig. Charles Gounod laget to romantiske bearbeidelser med Méditation sur le premier prélude de Bach for fiolin og klaver og Ave Maria. Ignaz Moscheles bearbeidet verket Zehn Präludien nach dem Wohltemperierten Klavier opus 137a for klaver og cello.
Samtidig som man på 1900-tallet vendte ryggen til den romantiske musikken som man syntes hadde en for pompøs musikalsk sats, våknet en ny interesse for Das Wohltemperierte Klavier. Interessen ble også vekket i kjølvannet av den historisk-kritiske kildeforskningen (Neue Bach-Ausgabe) og den historiske oppføringspraksisen.
På 1900-tallet knyttet flere komponister an til Bachs verk: Julius Weismann med Fugenbaum (1943–46), og særlig Paul Hindemith med Ludus tonalis (1942) og Dmitrij Sjostakovitsj med 24 Präludien und Fugen op. 87. Andre eksempler er Rodion Sjtjedrin med 24 Präludien und Fugen für Klavier (hefte 1, 1964; hefte 2, 1970) og Mario Castelnuovo-Tedesco med Les guitares bien temperées (24 preludier og fuger for to gitarer, op. 199). Også jazzmusikere beskjeftiger seg stadig vekk med Bach og spesielt med Das Wohltemperierte Klavier.
Sitater
[rediger | rediger kilde]«… Det var der [i Bad Berka] jeg for første gang, under perfekt sinnsro og uten ekstern distraksjon, ble kjent med din store mester. [Musikken] gav inntrykk av å hvile i en evige harmoni, som om den var oppstått i Guds favn rett før han skapte verden. Slik beveget den også mitt indre, og det forekom meg som jeg ikke hadde eller trengte ører, og enda mindre øyne eller andre sanser.»[n 5][6] --Johann Wolfgang von Goethe om sitt første møte med WTC.
«Hver gang jeg gikk i stå med komponeringen tok jeg fram Das Wohltemperierte Klavier, og straks grodde det fram nye ideer.»[n 6][7] --Ludwig van Beethoven
«Spill flittig fuger av store mestre, framfor alt av Joh. Seb. Bach. La Das Wohltemperierte Klavier være ditt daglige brød. Da blir du visselig en dyktig musiker.»[n 7][8] --Robert Schumann
«Das Wohltemperierte Klavier er det gamle testamentet, de beethoven'ske sonatene det nye, og på begge [Bach og Beethoven] må vi tro.»[n 8][6] --Hans von Bülow
Noter
[rediger | rediger kilde]- ^ «Das Wohltemperirte Clavier oder Præludia, und Fugen durch alle Tone und Semitonia, so wohl tertiam majorem oder Ut Re Mi anlangend, als auch tertiam minorem oder Re Mi Fa betreffend. Zum Nutzen und Gebrauch der Lehrbegierigen Musicalischen Jugend, als auch derer in diesem studio schon habil seyenden besonderem Zeitvertreib auffgesetzet und verfertiget von Johann Sebastian Bach. p. t: Hochfürstlich Anhalt-Cöthenischen Capel-Meistern und Directore derer Camer Musiquen. Anno 1722.»
- ^ «Die Clavicymbale wußte er, in der Stimmung, so rein und richtig zu temperiren, daß alle Tonarten schön und gefällig klangen.»
- ^ «Obgleich alle Claves nunmehr per Temperaturam so eingerichtet werden können, daß man sie diatonicé, chromaticé & enharmonicè sehr wohl gebrauchen mag, eine wahrhaftige demonstratio fehlt.»
- ^ Seufzermelodik (Seufzer=«sukk») er betonte eller ubetonte halvtoneforslag/sekundmotiv.
- ^ «… dort war mir zuerst, bey vollkommener Gemütsruhe und ohne äussere Zerstreuung, ein Begriff von eurem Grossmeister geworden. Ich sprach’s mir aus: als wenn die ewige Harmonie sich mit sich selbst unterhielte, wie sich’s etwa in Gottes Busen, kurz vor der Weltschöpfung, möchte zugetragen haben. So bewegte sich’s auch in meinem Innern, und es war mir, als wenn ich weder Ohren, am wenigsten Augen, und weiter keine übrigen Sinne besäße noch brauchte.»
- ^ «Immer, wenn ich beim Komponieren ins Stocken geriet, nahm ich mir das Wohltemperierte Klavier hervor, und sogleich sprossen mir wieder neue Ideen.»
- ^ «Spiele fleißig Fugen guter Meister, vor Allen von Joh. Seb. Bach. Das „wohltemperirte Clavier“ [3] sei dein täglich Brod. Dann wirst du gewiß ein tüchtiger Musiker.»
- ^ «Das wohltemperirte Clavier ist das alte Testament, die Beethoven’schen Sonaten das neue, an beide [Bach und Beethoven] müssen wir glauben.»
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Schulze s. 194
- ^ The Well-Tempered Clavier, Book I, Hänssler Verlag, CD 92.116
- ^ a b c d e Wolff: «A Canon of Principles, and Pushing the Limits»
- ^ Karl Geiringer. The Bach Family: Seven Generations of Creative Genius, ss. 268–9. Oxford University Press, 1954.
- ^ Jean M. Perreault. The Thematic Catalogue of the Musical Works of Johann Pachelbel, s. 84. Scarecrow Press, Lanham, Md. 2004. ISBN 0-8108-4970-4.
- ^ a b i et brev til Carl Friedrich Zelter datert 21. juni 1827, etter at organisten Heinrich Friedrich Schütz hadde spilt fra Das Wohltemperierte Klavier for ham i Bad Berka. Zelter var en av sin tids svært få Bach-entusiaster og fikk musikkhistorisk betydning ved å videreføre engasjementet for Bach til eleven Felix Mendelssohn, som var den som sparket i gang den nye interessen for Bachs musikk som har vart til vår tid. Sitert i Hermann Keller: Das Wohltemperierte Klavier von Johann Sebastian Bach. Werk und Wiedergabe s. 8.
- ^ Sitert i magasinet Rondo nr. 1228, 20.-26.11 2021.
- ^ Musikalische Haus- und Lebensregeln, i appendikset til Schumanns klaverutgave Album für die Jugend.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bruhn, Siglind: J. S. Bachs Wohltemperiertes Klavier. Analyse und Gestaltung. Waldkirch: Edition Gorz 2006. ISBN 978-3-938095-05-8
- Czaczkes, Ludwig: Analyse des Wohltemperierten Klaviers. Wien, 1965, 2 bind
- David, Johann Nepomuk: Das Wohltemperierte Klavier – Der Versuch einer Synopsis. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen, 1962
- Dürr, Alfred: Johann Sebastian Bach. Das Wohltemperierte Klavier. Kassel, Bärenreiter 2002, ISBN 3-7618-1229-9
- Keller, Hermann: Das Wohltemperierte Klavier von J.S.Bach. Bärenreiter, München, 1981, ISBN 3-7618-1200-0
- Kunze, Stefan: Gattungen der Fuge in Bachs Wohltemperiertem Klavier, i Martin Geck (red.): Bach-Interpretationen. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen, 1969
- Schulze, Hans-Joachim: Johann Sebastian Bach: Leben und Werk in Dokumenten. Deutscher Taschenbuch Verlag, 1984, ISBN 3423029463
- Wolff, Christoph (2001). Johann Sebastian Bach: The Learned Musician. W. W. Norton & Company. ISBN 0393322564.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) The Well-Tempered Clavier – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Well-Tempered Clavier – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Originalmanuskriptet til WTK I
- Philip Goeth: J.S. Bach's Well-tempered Clavier Arkivert 20. september 2019 hos Wayback Machine., bachwelltemperedclavier.org
- J.S. Siglind Bruhn: Bach's Well-Tempered Clavier. In-depth Analysis and Interpretation Arkivert 29. juli 2008 hos Wayback Machine., fulltekstversjon av boka fra 1993.
- Bach Manuscripts: Recovery of the hidden archive, en times video med foredrag av professor Christoph Wolff.
- Interaktiv framstilling av samtlige fuger fra den første boken og nesten alle fugene fra den andre – klang, noter og analyse (Flash)
- Music of Sacred Temperament
- Grafiske framstillinger av motivene i bok 1[død lenke] og bok 2 Arkivert 21. november 2011 hos Wayback Machine.
- Unequal Temperaments av Claudio Di Veroli
- Essay av Yo Tomita om bok I Arkivert 8. juni 2011 hos Wayback Machine.
- Programnotater fra Los Angeles Chamber Orchestra
- "Bach_10k" Klanginstallasjoner i gasskjelen Augsburg på grunnlag av BWV 846
Innspillinger
[rediger | rediger kilde]- Komplette, fritt tilgjengelige opptak fra bok I og II av John Sankey
- Fritt tilgjengelige midiopptak av bok II av Yo Tomita Arkivert 8. juni 2011 hos Wayback Machine.
- Komplett, fritt tilgjengelige midiopptak av bok I og II av Alan Kennington
- Piano Society - Fritt tilgjengelige opptak, mp3-filer + video
Partiturer
[rediger | rediger kilde]- Wohltemperiertes Klavier Buch 1, Buch 2: Fritt tilgjengelige noter i International Music Score Library Project.
- Fuger fra WTC: Interaktive partiturer av David Korevaar og analyse av Tim Smith.
- Partiturer til noen preludier og fuger fritt tilgjengelig på Mutopia project