Andreas Werckmeister

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Andreas Werckmeister
Født30. nov. 1645[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Benneckenstein[5]Rediger på Wikidata
Død26. okt. 1706[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (60 år)
Halberstadt[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Komponist, musikkforsker, musikkteoretiker, organistRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
PeriodeBarokkmusikk
Musikalsk karriere
Sjanger Klassisk musikkRediger på Wikidata
InstrumentOrgel

Andreas Werckmeister (1645–1706) var en tysk organist og musikkteoretiker fra barokken.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Werckmeister gikk på skole i Nordhausen og i Quedlinburg. Den musikalske utdannelsen fikk han av sine onkler, Heinrich Christian Werckmeister og Heinrich Victor Werckmeister. I 1664 ble Andreas organist i Hasselfelde, ti år senere i Elbingerode og i 1696 i Martinikirche i Halberstadt.

Av Werckmeisters komposisjoner er bare heftet Musikalische Privatlust (1689) med musikk for fiolin og generalbass bevart.

Werckmeisters musikkhistoriske betydning hviler hovedsakelig på hans forslag til flere veltempererte stemminger som kalles Werckmeister-stemming. Til grunn for Werckmeisters praktiske forslag lå Marin Mersennes beskrivelse av Ming-prinsen Zhu Zaiyus (1536–1611) system for temperert stemming. Werckmeisters stemminger erstattet litt om senn de gamle middeltone-stemmingene.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Johann Sebastian Bach var godt kjent med Werckmeisters skrifter, spesielt de som omfatter kontrapunkt. Werckmeister trodde at et vel utført kontrapunkt, særlig invertert kontrapunkt[7], var knyttet til planetenes velordnede bevegelser, noe som kan minne om Keplers syn i Harmonice Mundi. Ifølge George Buelow har «ingen annen forfatter fra perioden tolket musikk så entydig som et resultat av Guds verk,»[8] et syn som faller sammen med Bachs. Til tross for fokuset på kontrapunkt, understreket Werckmeister i sine skrifter de underliggende harmoniske prinsippene.

I den ungarske regissøren Béla Tarrs film Werckmeister harmóniák (2000) holder rollefiguren György Eszter en monolog der han anklager den vestlige musikken for ha slått inn på en blindgate ved å omfavne Werckmeisters ideer, og at den eneste rette veien er å gå tilbake til pythagoreisk stemming.

Verkliste[rediger | rediger kilde]

  • Musicae mathematicae hodegus curiosus oder richtiger musicalischer Weg-Weiser (1686)
  • Musicalische Temperatur (1691)
  • Hypomnemata Musica (1697)
  • Erweiterte und verbesserte Orgelprobe (1698)
  • Die nothwendigste Anmerkungen und Regeln (1698)
  • Cribum Musicum (1700)
  • Harmonologia Musica (1702)
  • Musicalische Paradoxal-Discourse (1707)

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Originalverk

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id werckmeister-andreas[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Werckmeister,_Andreas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ George B. Stauffer, Journal of the American Musicological Society, Høst 2005, s. 711.
  8. ^ George J. Buelow, «Andreas Werckmeister,» Grove Music Online