Hopp til innhold

Klavierbüchlein für Wilhelm Friedemann Bach

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Forklaring på notenøklene. Johann Sebastian Bachs håndskrift

Klavierbüchlein für Wilhelm Friedemann Bach (originaltittel Clavier-Büchlein vor Wilhelm Friedemann Bach) er en samling mindre komposisjoner Bach satte sammen som et hjelpemiddel i undervisningen av sin eldste sønn, Wilhelm Friedemann Bach. Verket er skrevet for ulike klaviaturinstrumenter, hovedsakelig klavikord og cembalo.

Tilblivelse

[rediger | rediger kilde]

Bach noterte oppstartdatoen 22. januar 1720 på tittelbladet; da var Wilhelm Friedemann drøyt ni år gammel. De fleste stykkene er tidlige versjoner av stykker i samlingen Das Wohltemperierte Klavier og Inventionen und Sinfonien. I tillegg finnes noen suiter av andre komponister og flere enkeltsatser, hvorav mange med omstridt komponist; til dels er det nok snakk om komposisjonsforsøk av Wilhelm Friedemann.[1] Forfatterne av verkfortegnelsen Bach Werke Verzeichnis tilskrev Neun Kleine Präludien (BWV 924 til 932) Johann Sebastian, men mange musikkforskere mener de er av Wilhelm Friedemann.

To år senere begynte Bach på et lignende hefte for sin andre kone: Notenbüchlein für Anna Magdalena Bach, og få år senere et andre hefte for henne. Eventuelle lignende hefter han måtte ha laget for sine andre sønner og mange elever er ikke bevart.

Bachs forklaring på ornamentikken
Utsnitt av første takt av Applicatio C-Dur, BWV 994. Bachs fingersetning er lett å se.

Boka begynner med en tre siders oversikt over notesystemet (nøkkelsymboler, ornamentikk, fingersetning). Stykkene er stort sett ordnet i en pedagogisk rekkefølge. Heftet starter med Applicatio C-dur (BWV 994) og Präludium g-moll (BWV 930), som er de eneste eksempler på autografe fingersetninger fra Bachs hånd. Bachs eneste andre verk med fingersetninger er C-dur-Präludium BWV 870a, men de er ført inn av Johann Caspar Vogler (1696–1765), Bachs elev og etterfølger i Weimar.[2]

Deretter følger noen lette enkeltsatser – preludier og koralbearbeidelser – og så elleve preludier som han senere omarbeidet og innlemmet i Das Wohltemperierte Klavier. Etter noen ytterligere enkeltsatser og skisser følger tidlige versjoner av Tostemte Inventionen, så suiter av Richter, Telemann og Stölzel – med Friedemanns små komposisjonsforsøk innimellom – og til slutt Trestemte Inventionen.[3]

Oversikt over rekkefølgen i håndskriftet

[rediger | rediger kilde]
Forord
  • «Claves Signatae» (forklaring av nøkkelsymbolene)
  • «Explication unterschiedlicher Zeichen, so gewisse manieren artig zu spielen, andeuten.»
Enkelsatser
  • 1. Applicatio C-Dur (BWV 994): Sekstentakters preludiumlignende komposisjoner med skalaer og akkorder. Med fingersetninger.
  • 2. Präambulum C-Dur (BWV 924, Neun kleine Präludien Nr. 1)
  • 3. Wer nur den lieben Gott lässt walten (Koralpreludium for orgel, BWV 691a)
  • 4. Präludium d-Moll (BWV 926, Neun kleine Präludien Nr. 3)
  • 5. Jesu, meine Freude (Koralpreludium for orgel, BWV 753. ufullstendig)
  • 6. Allemande g-Moll (BWV 836. muligens av Wilhelm Friedemann Bach)
  • 7. Allemande g-Moll (BWV 837. fragment, muligens av Wilhelm Friedemann Bach)
  • 8. Präambulum F-Dur (BWV 927, Neun kleine Präludien Nr. 4)
  • 9. Präambulum g-Moll (BWV 930, Neun kleine Präludien Nr. 7)
  • 10. Präludium F-Dur (BWV 928, Neun kleine Präludien Nr. 5)
  • 11. Menuett 1 G-Dur (BWV 841, ukjent håndskrift. Stykket er kanskje ikke av Johann Sebastian Bach; finnes også i Notenbüchlein für Anna Magdalena Bach fra 1722.
  • 12. Menuett 2 g-Moll (BWV 842, ukjent håndskrift)
  • 13. Menuett 3 G-Dur ( BWV 843)
Preludier fra Das Wohltemperierte Klavier, 1. bind
  • 14. Präludium C-Dur (BWV 846a, tidlig versjon)
  • 15. Präludium c-Moll (BWV 847)
  • 16. Präludium d-Moll (BWV 851)
  • 17. Präludium D-Dur (BWV 850)
  • 18. Präludium e-Moll (BWV 855a, tidlig versjon)
  • 19. Präludium E-Dur (BWV 854)
  • 20. Präludium F-Dur (BWV 856)
  • 21. Präludium Cis-Dur (BWV 848)
  • 22. Präludium cis-Moll (BWV 849)
  • 23. Präludium es-Moll (BWV 853)
  • 24. Präludium f-Moll (BWV 857)
Suiter
  • 25. Piéce pour le Clavecin, composée par J. C. Richter. – Suite for cembalo av Johann Christoph Richter,[3] inneholder bare to satser: Allemande og Courante.
Kleine Präludien
  • 26. Präludium C-Dur (BWV 924a, tidlig versjon av den første i Neun Kleinen Präludien)
  • 27. Präludium D-Dur (BWV 925, Neun Kleine Präludien 2)
  • 28. Präludium e-Moll (BWV 932, Neun Kleine Präludien 9)
  • 29. Präludium a-Moll (BWV 931, Neun Kleine Präludien 8)
Skisser
  • 30. Ti takter av en bass-stemme i g-moll (uten besifring; ikke tatt med i BWV-katalogen)
Fuge
  • 31. Fuga a 3 C-Dur (BWV 953)
Tostemte invensjoner
  • 32. Präambulum 1 C-Dur (BWV 772, Invention 1)
  • 33. Präambulum 2 d-Moll (BWV 775, Invention 4)
  • 34. Präambulum 3 e-Moll (BWV 778, Invention 7)
  • 35. Präambulum 4 F-Dur (BWV 779, Invention 8)
  • 36. Präambulum 5 G-Dur (BWV 781, Invention 10)
  • 37. Präambulum 6 a-Moll (BWV 784, Invention 13)
  • 38. Präambulum 7 h-Moll (BWV 786, Invention 15)
  • 39. Präambulum 8 B-Dur (BWV 785, Invention 14)
  • 40. Präambulum 9 A-Dur (BWV 783, Invention 12)
  • 41. Präambulum 10 g-Moll (BWV 782, Invention 11)
  • 42. Präambulum 11 f-Moll (BWV 780, Invention 9)
  • 43. Präambulum 12 E-Dur (BWV 777, Invention 6)
  • 44. Präambulum 13 Es-Dur ( BWV 776, Invention 5)
  • 45. Präambulum 14 D-Dur (BWV 774, Invention 3)
  • 46. Präambulum 15 c-Moll (BWV 773, Invention 2)
To suiter
  • 47. Suite A-Dur av Georg Philipp Telemann. Tre Satser: Allemande, Courante og Gigue (BWV 824)
  • 48. Partia di Signore Steltzeln, Cembalosuite g-moll av Gottfried Heinrich Stölzel. Fire satser: Ouverture, Air Italien, Bourrée, Menuett. Bach utvidet menuetten til en trio (BWV 929, hvor den er oppført som Neun Kleine Präludien 6); den finnes også igjen i et avskrift i Fransk suite nr 3.
Trestemte sinfonier
  • 49. Fantasia 1 C-Dur (BWV 787, Sinfonia 1)
  • 50. Fantasia 2 d-Moll (BWV 790, Sinfonia 4)
  • 51. Fantasia 3 e-Moll (BWV 793, Sinfonia 7)
  • 52. Fantasia 4 F-Dur (BWV 794, Sinfonia 8)
  • 53. Fantasia 5 G-Dur (BWV 796, Sinfonia 10)
  • 54. Fantasia 6 A-Moll (BWV 799, Sinfonia 13)
  • 55. Fantasia 7 h-Moll (BWV 801, Sinfonia 15)
  • 56. Fantasia 8 B-Dur (BWV 800, Sinfonia 14)
  • 57. Fantasia 9 A-Dur (BWV 798, Sinfonia 12)
  • 58. Fantasia 10 g-Moll (BWV 797, Sinfonia 11)
  • 59. Fantasia 11 f-Moll (BWV 795, Sinfonia 9)
  • 60. Fantasia 12 E-Dur (BWV 792, Sinfonia 7)
  • 61. Fantasia 13 Es-Dur (BWV 791, Sinfonia 5)
  • 62. Fantasia 14 D-Dur (BWV 789, Sinfonia 3)
  • 63. Fantasia 15 c-Moll (BWV 788, Sinfonia 2)

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Wolff, Christoph (2001). Johann Sebastian Bach: The Learned Musician. W. W. Norton & Company. ISBN 0393322564. 

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Wolff: «Sebastian's Musical Beginnings»
  2. ^ Quentin Faulkner: J.S.Bach's Keyboard Technique: A Historical Introduction. Concordia Publishing House, St. Louis 1984.
  3. ^ a b Wolff: «A Canon of Principles, and Pushing the Limits»

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]