Den galante stilen
| Middelalderen | (476–1400) |
| Renessansen | (1400–1600) |
| Barokken | (1600–1760) |
| Galant | (1720–1770) |
| Klassisismen | (1730–1820) |
| Romantikken | (1815–1910) |
| Impresjonismen | (1875–1925) |
| Nyklassisisme | (1910–1960) |
Den galante stilen (også førklassisk og rokokkomusikk) er en musikalsk stilretning fra 2. halvdel av 1700-tallet i overgangen mellom barokkmusikken og klassisismen.
Historikk og beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Stilen oppsto i senbarokken, som en reaksjon på barokkens strengt polyfone stil, og betegner i større grad en måte å skrive musikk på enn en epoke. Tidsmessig falt førklassisisme sammen med de visuelle kunstartenes rokokkotid, og da musikkstilen i et visst monn også kan sies å dele noen kjennetegn med tidens visuelle kunst, eksempelvis friskhet, tilgjengelighet og sjarme, kalles den iblant «rokokkomusikk».
- Viktige kjennetegn
- Nært opp til bel canto-idealene (sangbarhet, naturlighet, forståelighet)
- Gjennomsiktig lydbilde med få stemmer og en dominerende melodistemme
- Enkle, men virkningsfulle harmoniske forløp
- Korte og enkle melodifraser som ofte gjentas
- Elegant melodikk og ornamentering
Den følsomme stilen[rediger | rediger kilde]
I Tyskland oppsto «den følsomme stilen» (empfindsamer Stil) som en intensivering av den galante stilen. Sentralt står friheten til å uttrykke følelser, og musikken er full av overraskelser som brå, hyppige og uventede modulasjoner, teksturendringer, pauser, uvanlige melodivendinger, uforberedte dissonanser og plutselige sforzandi.
Viktige komponister[rediger | rediger kilde]
Førklassisismen ble gjerne delt opp de fire «skolene»: Paris (galant), Berlin (følsom), Mannheim (mellom de to forannevnte) og Wiener (forløper for wienerklassisismen).
- Carl Philipp Emanuel Bach (følsom stil, Berlinerskolen)
- Johann Christian Bach
- Wilhelm Friedemann Bach
- François Couperin (galant stil, Paris-skolen)
- Bernhard Joachim Hagen
- Giovanni Battista Pergolesi
- Domenico Scarlatti
- Johann Stamitz (Mannheimerskolen)
- Carl Stamitz (Mannheimerskolen)
- Georg Philipp Telemann (i sene verk)
- Johann Joachim Quantz
- Matthias Georg Monn (Wienerskolen, begynnende sonatesatsform)
Fra Kristiansand kom norsk-dansk-tyske Johan Henrik Freithoff, som til dels skrev i galant stil.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Elisabeth Th. Hilscher-Fritz: «Vorklassik» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.
- Dagmar Glüxam: «Mannheimer Schule» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Martins Komponistentabelle, tidslinjer over komponister fra ulike epoker