Johann Jakob Froberger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Autograf av Froberger (Quarta Partita, datert 1649)

Johann Jakob Froberger (født 18. mai 1616 – døpt 19. mai i Stuttgart; død 6. eller 7. mai 1667slottet Héricourt ved Montbéliard) var en tysk komponist og orgel/cembalovirtuos.

Liv[rediger | rediger kilde]

Familien stammet fra Halle. Faren Basilius Froberger ble i 1621 kapellmester ved hoffkapellet i Stuttgart, hvor fire av barna hans med tiden også ble ansatt. Johann Jakob og søsknenes barndom ble ødelagt av trettiårskrigen, og begge foreldrene døde under en pestepidemi i 1637.

21 år gammel ble Froberger ansatt som organist ved hoffet i Wien. I november 1637 begynte han på et 3,5 år langt studieopphold hos Girolamo Frescobaldi i Italia. I Roma ble han venn med medelevene Athanasius Kircher og Michelangelo Rossi. Froberger konverterte til katolisismen, noe som sannsynligvis skjedde på denne tiden. I april 1641 var han tilbake i tjeneste ved hoffet i Wien og ble der til oktober 1645.

Tiden mellom 1645 og 1653 er nesten ikke dokumentert, men i 1649 foretok han en andre reise til Italia der han besøkte Giacomo Carissimi og Athanasius Kircher. Sistnevnte gav ham en egenkonstruert «komposisjonsmaskin» han kalte Organum mathematicum. Frobergers tilbakereise gikk over Firenze, Mantova og Regensburg til Dresden. Johann Mattheson forteller at det i Dresden ble arrangert en konkurranse mellom Froberger og den jevnaldrende hofforganisten Matthias Weckmann. Selv om Froberger vant, viste han motstanderen den største respekt, og de ble nære venner. Under gravferden til Maria Leopoldine av Det tysk-romerske rike i august 1649 ble Froberger kjent med William Swann, utsendingen til Oranje-Nassau. Swann beskrev Froberger i et brev til Constantijn Huygens, prinsens sekretær, og Froberger og Huygens ble venner. Andre reiser førte komponisten til Utrecht, Bryssel og i 1652 til Paris. I en pressenotis om en konsert Froberger holdt i Paris 26. september 1652 beskrives han som «en tysk tjukkas» og «en middelmådig personlighet». Froberger hadde i denne tiden god kontakt med Louis Couperin og Denis Gaultier. I et brev til Kircher 9 februar 1654 forteller Froberger om sine reiser i Tyskland, Nederlandene, England og Frankrike.

Froberger vendte tilbake til Wien i april 1653 for å gjenoppta arbeidet som hofforganist. Den nye keiser Leopold I av Det tysk-romerske rike reduserte i 1657 antallet musikere i Wiens hoffkapell og Frobergers stilling ved hoffet ble droppet. Fra ca. 1662 var han lærer for den musikkelskende hertuginne Sybilla av Montbéliard (1620–1707) og bodde på hennes slott d'Héricourt i det württembergske grevskapet Montbéliard. Froberger døde på slottet etter et slaganfall. Omstendighetene rundt hans død ble beskrevet i et brev fra hertuginnen til Huygens.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Froberger skrev nesten bare instrumentalverk. Han videreutviklet suiteformen; i den typiske Froberger-suiten var allemande, courante, sarabande og gigue obligatorisk. Verklisten er ennå ikke sikkert fastlagt, da det musikalske materialet som lå i Württemberg ble gitt videre og senere forsvant. Nye funn av manuskripter har ført til stadige utvidelser av forlaget Bärenreiters fullstendige utgave. Et autograft manuskript som ble funnet i 2006 ble solgt på auksjon og er ikke blitt vurdert. Frobergers toccataer, canzoner, ricercarer, fantasier, kapriser, orgel- og suiter og suitesatser er spillbare på orgel, cembalo og klavikord.

Ved siden av Dietrich Buxtehude var Froberger den mest berømte av 1600-tallets tyske organister og komponister. Han tok i bruk ulike elementer fra hele Europa og utviklet en ny og friere klavermusikkstil (stylus phantasticus). Froberger fikk en stor innflytelse på komponister som Dietrich Buxtehude, Johann Pachelbel, Georg Muffat og hans sønn Gottlieb Muffat. Johann Sebastian Bach var godt kjent med Frobergers verk.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Siegbert Rampe, Forord til Neuen Froberger-Ausgabe, Kassel etc. 1993ff. (Bärenreiter)
  • Siegbert Rampe, bidraget «Froberger» i musikkleksikonet Musik in Geschichte und Gegenwart, Persondel bind. 7/172ff.
  • Wolfgang Sander, Tod und Verklärung: Johann Jakob Frobergers musikalische Jenseitsgedanken, artikkel i FAZ fra 25. november 2006
  • Bob van Asperen, Drei Toccaten in der Handschrift Chigi Q.IV.25; i Concerto 224, Köln 2009, s. 34-41
  • Philipp Spitta: Froberger, Johann Jakob. I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 8, Duncker & Humblot, Leipzig 1878, s. 128 f.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]