Johann Christoph Altnikol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Johann Christoph Altnikol
Født1719
Sulików, Lower Silesian Voivodeship
Død25. juli 1759
Naumburg
Ektefelle Elisabeth Juliana Friderica Bach
Utdannet ved Universitetet i Leipzig
Yrke Komponist
NasjonalitetTyskland

Johann Christoph Altnikol (i mange kilder også Altnickol, døpt 1. januar 1720 i Berna i Det nederschlesiske voivodskap, gravlagt 25. juli 1759 i Naumburg) var en tysk komponist og organist.

Altnikol var elev av Johann Sebastian Bachs elev, og hans svigersønn.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Fra 1733 gikk Altnikol på gymnasiet i Lauban. Mellom 1740 og 1743 var han sanger og hjelpeorganist ved St. Maria Magdalena-kirken i Breslau. Fra 1744 studerte Altnikol teologi i Leipzig og kom der i kontakt med Johann Sebastian Bach som ble hans lærer og framtidige svigerfar. Bach skrev at Altnikol «har siden Mikkelsmess 1745 vært til kontinuerlig hjelp i koret gjennom å opptre som bratsjist og cellist, men mest som bass-sanger...»[1][2]

I januar 1748 fikk Altnikol organistpost i Niederwiesa i Schlesien, godt hjulpet av referansene fra sin lærer, J. S. Bach: «Han er en elev jeg ikke behøver å skjemmes over.»[3][2] September samme år overtok Altnikol den ledige organistposten i Stadtkirche St. Wenzel i Naumburg, en stilling han beholdt til sin død.

20. januar 1749 giftet han seg med Elisabeth Juliane Friedericia Bach, datter av Johann Sebastian og Anna Magdalena Bach. Etter J.S. Bachs død i 1750 tok de på seg omsorgen for Gottfried Heinrich Bach, Elisabeths psykisk utviklingshemmede bror.

Fra 1750 til 1751 var Altnikol en tid lærer for Johann Gottfried Müthel, ellers er den siste delen av Altnikols liv lite kjent.

Verk[rediger | rediger kilde]

Få av Altnikols komposisjoner er bevart. For tiden er blant andre disse kjent:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «seit Michaelis ao. 1745 dem Choro Musico unausgesetzt assistiret, indem er bald als Violiste, bald als Violoncelliste, meistens aber als Vocal- Bassiste sich exhibiret …»
  2. ^ a b sitert etter Friedrich Blume (red.): Die Musik in Geschichte und Gegenwart, 1. opplag, bind. 1, s. 396, 1949–1986.
  3. ^ «Er ist ein Ecolier, dessen ich nicht zu schämen haben darf.»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]