Churchill (Manitoba)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Churchill
ᑯᒡᔪᐊᖅ
Kuugjuaq
Churchill sett fra havna.
LandCanadas flagg Canada
ProvinsManitobas flagg Manitoba
Oppkalt etterJohn Churchill, 1. hertug av Marlborough
Retningsnummer204
Areal53,96 km²
Befolkning899 (2016[1])
Bef.tetthet16,12 innb./km²
Høyde o.h.0 meter
Nettsidewww.churchill.ca/
Kart
Churchill
58°46′09″N 94°10′09″V
Churchill på Commons

Churchill (inuktitut: ᑯᒡᔪᐊᖅ, Kuugjuaq)[2] er en by i det nordlige Manitoba i Canada, på vestkysten av Hudsonbukta, rundt 110 kilometer fra grensen mot Nunavut. Byen er kjent for de mange isbjørnene som flytter seg ned til kysten fra innlandet om høsten, noe som har ført til kallenavnet «Polar Bear Capital of the World» («Verdens isbjørnhovedstad»),[3] og som har hjulpet turistnæringen å vokse. Byen hadde 899 innbyggere i 2016.[1]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Churchill ligger ved Hudsonbukta, like ved Churchillelvas munning. Byen ligger langt unna andre byer, med Thompson som den nærmeste større byen, rundt 400 km unna. Manitobas provinshovedstad, Winnipeg, ligger rundt 1000 km sør for Churchill. 40 km øst for byen ligger Wapusk nasjonalpark.

Klima og natur[rediger | rediger kilde]

En voksen isbjørn med isbjørnunger ved Churchill.

Churchill har et subarktisk klima, med veldig lange, kalde vintere og kjølige/milde sommere.[4] På grunn av byens beliggenhet ved Hudsonbukta får Churchill en modererende effekt fra vannet om sommeren på grunn av at vannet varmes opp og avkjøles saktere enn på land. Om vinteren derimot, fryser Hudsonbukta, noe som fører til mindre modererende effekt fra vannet enn det er på sommeren. Dette fører til at Churchill har kaldere vintre enn andre steder langs samme breddegrad.[5] Byen har en gjennomsnittstemperatur på −26,0 °C i januar og en gjennomsnittstemperatur på 12,7 °C i juli.[6]

Churchills beliggenhet ved Hudsonbukta i et område hvor tundra og boreal barskog møtes, fører til at området har et rikt dyre- og planteliv.[5][7] I området rundt Churchill har det blitt funnet mer enn 270 fuglearter, og over 100 forskellige fuglearter, deriblant tyvjo, tundraspurv, styltesnipe og granspurv, hekker der.[8] Pattedyr som karibu, polarhare, fjellrev, hvithval og flere forskjellige selarter finnes også i Churchill.[5] Over 3000 hvithvaler oppholder seg i det varme estuaret ved Churchillelvas munning om sommeren.[7] Churchill er kjent for de mange isbjørnene som trekker ned til kysten om høsten, vanligvis i løpet av oktober og november, noe som har ført til kallenavnet «Polar Bear Capital of the World» («Verdens isbjørnhovedstad»).[3] I denne perioden kommer over 1000 isbjørner til Hudsonbukta for å jakte på ringseler. Det er anslått at rundt 10 000 turister årlig kommer til Churchill i løpet av isbjørnsesongen.[9]

Historie[rediger | rediger kilde]

Området hvor Churchill ligger var opprinnelig befolket av diverse urfolk som dene- og creefolk.[10] Europeere ankom for første gang området i 1619 da en dansk ekspedisjon ledet av Jens Munk overvintret i nærheten av der hvor Churchill senere ville ligge. Kun tre av de 64 ekspedisjonsmedlemmene overlevde vinteren, og seilte tilbake til Danmark i skipet «Lamprenen», det ene av ekspedisjonens to skip.[11] I 1964 fant danske arkeologer restene etter det etterlatte skipet, fregatten «Enhjørningen», på mudderflatene noen kilometer fra Churchillelvas munning.[12]

Delvis rekonstruerte ruiner av Fort Churchill (Prince of Wales Fort).

I 1717 bygde Hudson's Bay Company den første permanente bosetningen i området, Churchill River Post, noen kilometer oppover langs Churchillelva. Den opprinnelige bosetningen i området som ble bygd av Hudson's Bay Companys, pelshandelsposten Fort Churchill, ble bygd der i 1688, men brant ned i 1689. Stedet er oppkalt etter John Churchill, 1. hertug av Marlborough, som var Hudson's Bay Companys guvernør i perioden 1685–1691.[13] I 1719 ble fortet døpt om til Prince of Wales Fort. Byggingen av et nytt fort i stein ved Churchillelvas munning ble påbegynt i 1731.[14] Fortet ble i august 1782 inntatt av franske styrker under ledelse av La Pérouse. Engelskmennene på fortet var i mindretall, og overga seg raskt til de franske styrkene. Samuel Hearne, fortets guvernør, og hans menn ble tatt til fanget, men ble umiddelbart løslatt og seilte tilbake til England. Året etter dro Hearne tilbake og opprettet en ny pelshandelspost noen kilometer oppover elva.[15]

I 1929 åpnet Hudson Bay Railways endestasjon i Churchill, og byen begynte å vokse. I 1942, under andre verdenskrig, etablerte United States Army Air Forces en militærbase åtte kilometer øst for byen, som fikk navnet Fort Churchill. Etter krigen hadde basen flere formål, blant annet som et Strategic Air Command-anlegg.[16] Mellom 1953 og 1957 planla Storbritannia å bruke området rundt Churchill som teststed for kjernefysiske våpen, men dette ble ikke gjort på grunn av stedets kalde klima, og valget falt senere på Australia.[17] Etter at militærbasen i Churchill ble stengt i 1960-årene, sank folketallet som på det meste hadde vært på rundt 4000 innbyggere. Den tidligere militærbasen ble fram til 1980-årene utnyttet til andre formål, blant annet som forskningsstasjon og rakettskytefelt.[10]

Samfunn[rediger | rediger kilde]

En statue av en isbjørn i Churchill. De mange isbjørnene som kan bli sett rundt byen om høsten har bidratt til økt turisme i området.
Den vestlige delen av Churchill med jernbanestasjonen.

Ved folketellingen i 216 hadde Churchill 899 innbyggere, opp 10,6 % fra 2011, da byen hadde 813 innbyggere.[1] Ved folketellingen i 2006 var flertallet av byens innbyggere (56,41 %) urfolk, for det meste chipewyan- and swampy creefolk (33,85 %), noen métisfolk (16,41 %) og noen få inuitter (5,64 %). Resten, som utgjorde litt under halvparten (44,10 %) av befolkningen var ikke urfolk.[18]

I Churchill ligger helsesenteret Churchill Health Centre, som er underlagt Winnipeg Regional Health Authority etter å ha blitt slått sammen med sistnevnte i 2012.[19] Senteret har over 100 ansatte og betjener byen Churchill, i tillegg til nærliggende områder i Manitoba og Nunavut.[20]

Blant byens viktigste næringer er turisme, spesielt knyttet til isbjørnene som holder til rundt byen om høsten. Mange turister kommer også for å se fugler, hvithvaler og nordlyset.[21]

Transport[rediger | rediger kilde]

Havna i Churchill.

Like øst for byen ligger flyplassen Churchill Airport, som har flygninger med flyselskapene Calm Air og Canadian North til Winnipeg og Gillam i Manitoba og Rankin Inlet i Nunavut.[22][23] Flyplassen ligger på den tidligere amerikanske militærbasen Fort Churchill som ble bygd av United States Army Air Force under andre verdenskrig.[16]

Terminalbygningen på Churchill lufthavn.

Den privateide havna Port of Churchill er Canadas viktigste havn langs Nordishavet. Havna ble bygd av regjeringen i 1930-årene, selv om idéen om en slik arktisk dypvannshavn kom allerede på 1800-tallet.[24] Det er den eneste havna ved Nordishavet som er forbundet til det nordamerikanske jernbanenettverket. Havna er i stand til å betjene panamax-fartøyer.[25] På grunn av is på Hudsonbukta er fremkomsten til havna redusert mellom høsten og sommeren. Port of Churchill har hovedsakelig blitt brukt til å eksportere korn fra Canada til Europa.[26][27]

Churchill har ingen forbindelse med det kanadiske veinettverket.[28] Den eneste ruten på land som forbinder Churchill med resten av Canada er Hudson Bay Railway, som forbinder havna og jernbanestasjonen i byen med Canadian National Railways jernbanelinje ved The Pas. Winnipeg–Churchill-ruten som drives av VIA Rail har passasjertogtilbud fra Churchill Station i sentrum av Churchill til Union Station i sentrum av Winnipeg. Den 1697 km lange togturen tar rundt 40 timer, og har stopp ved flere andre steder i Manitoba og i naboprovinsen Saskatchewan.[29]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Census Profile, 2016 Census». Statistics Canada. Besøkt 10. mars 2020. 
  2. ^ Issenman, Betty (1997). Sinews of Survival: The living legacy of Inuit clothing. UBC Press. s. 252–254. 
  3. ^ a b Brian Vinh Tien Trinh (27. februar 2014). «Churchill, Manitoba, Canada's Polar Bear Capital, As Seen From Google Streetview». The Huffington Post Canada. Besøkt 10. mars 2020. 
  4. ^ Firlotte, Nicole; Staniforth, Richard J. (1995). Strategies for revegetation of disturbed gravel areas in climate stressed subarctic environments with special reference to Churchill, Manitoba: Canada: a literature review (PDF). Climate Research. s. 49–52. 
  5. ^ a b c «Churchill, Manitoba». grc.k12.nf.ca. Arkivert fra originalen 1. mars 2011. Besøkt 10. mars 2020. 
  6. ^ «Churchill A». Canadian Climate Normals. Environment and Climate Change Canada. Besøkt 10. mars 2020. 
  7. ^ a b «Things to do». Town of Churchill. Arkivert fra originalen 4. mars 2011. Besøkt 10. mars 2020. 
  8. ^ Kramer, Gary. «Where to Go Birdwatching at Churchill on Hudson Bay, Manitoba, Canada». World Birder's Magazine. Archived from the original on 12. desember 2008. Besøkt 10. mars 2020. 
  9. ^ Mulvaney, Kieran (13. februar 2019). «The town where residents live alongside polar bears». The Guardian. Besøkt 10. mars 2020. 
  10. ^ a b Selwood, H. John (27. august 2019). «Churchill». The Canadian Encyclopedia. Besøkt 10. mars 2020. 
  11. ^ Mowat, Farley (1973). Ordeal by ice; the search for the Northwest Passage. Toronto: McClelland and Stewart Ltd. 
  12. ^ Kristiansen, Anette Lillevang. «“Arctic Explorer Jens Munk will always be in my heart”». Community News Commons. Arkivert fra originalen 2. november 2019. Besøkt 10. mars 2020. 
  13. ^ «Churchill». Encyclopædia Britannica. 7. juni 2012. Besøkt 10. mars 2020. 
  14. ^ «Prince of Wales Fort National Historic Site». Parks Canada. 25. november 2019. Besøkt 10. mars 2020. 
  15. ^ Smith, Shirlee Anne (13. mars 2018). «Prince of Wales Fort». The Canadian Encyclopedia. Besøkt 10. mars 2020. 
  16. ^ a b «Historic Sites of Manitoba: Fort Churchill». Manitoba Historical Society. 15. august 2019. Besøkt 10. mars 2020. 
  17. ^ Clearwater, John & O'Brien, David (2003). O Lucky Canada. Bulletin of the Atomic Scientists. 
  18. ^ «2006 Aboriginal Population Profile». Statistics Canada. Besøkt 10. mars 2020. 
  19. ^ Kusch, Larry (25. april 2012). «Health authorities agree to mergers». Winnipeg Free Press. Besøkt 10. mars 2020. 
  20. ^ «About Us». Churchill Health Centre. Besøkt 10. mars 2020. 
  21. ^ «Things to do». Town of Churchill. Besøkt 10. mars 2020. 
  22. ^ «Schedule». Calm Air. Arkivert fra originalen 25. desember 2019. Besøkt 10. mars 2020. 
  23. ^ «Flight Schedule». Canadian North. Besøkt 10. mars 2020. 
  24. ^ Gilmore, Scott (18. august 2016). «How Ottawa abandoned our only Arctic port». Maclean's. Besøkt 10. mars 2020. 
  25. ^ Cattaneo, Claudia (31. august 2012). «Oil producers eye Arctic backup plan as pipelines face uncertain future». Financial Post. 
  26. ^ «Wheat exports big in Churchill». Winnipeg Free Press. 30. oktober 2009. Besøkt 10. mars 2020. 
  27. ^ Robinson, Ashley (22. juli 2019). «Canada's arctic port of Churchill set for its first grain shipments since 2015». Financial Post. Besøkt 10. mars 2020. 
  28. ^ MacLean, Cameron (24. juni 2017). «'It's about time to build a road to Churchill': Engineer says it's possible». CBC News. Besøkt 10. mars 2020. 
  29. ^ «Winnipeg–Churchill». VIA Rail. Besøkt 10. mars 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Churchill_(Manitoba)&oldid=23280112»