John Churchill, 1. hertug av Marlborough
| John Churchill, 1. hertug av Marlborough | |||
|---|---|---|---|
,_attributed_to_Michael_Dahl_91996.jpg) | |||
| Født | 26. mai 1650[1] Musbury | ||
| Død | 16. juni 1722[1][2] (72 år) Cumberland Lodge | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, offiser |
||
| Embete | Ambassadør, medlem av Englands parlament, Member of the 1679 Parliament |
||
| Utdannet ved | St Paul's School, St John's College |
||
| Ektefelle | Sarah Churchill (1678–)[3][4][5] |
||
| Far | Winston Churchill |
||
| Mor | Elizabeth Drake |
||
| Søsken | George Churchill, Arabella Churchill, Charles Churchill |
||
| Barn | 8 oppføringer
Anne Spencer, grevinne av Sunderland, John Churchill, Henrietta Churchill, 2. hertuginne av Marlborough, Lady Barbara FitzRoy, Lady Elizabeth Churchill, Mary Montagu, Lady Harriet Churchill, Lord Charles Churchill
|
||
| Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia |
||
| Gravlagt | Blenheim Palace |
||
| Utmerkelser | Hosebåndsordenen |
||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
John Churchill (født 26. mai 1650 i Ashe House i Devon, død 16. juni 1722 i Windsor Lodge ved Windsor Castle) var en engelsk offiser og adelsmann. Han var den første hertug av Marlborough. I tillegg hadde han titlene kaptein-general, jarl av Marlborough, baron Churchill av Sandridge, lord Churchill av Eyemouth, ridder av Order of the Garter, medlem av Det kongelige råd, fyrste av Mindelheim og prins[trenger referanse] av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon. Han regnes gjerne for å være Storbritannias største militære geni og utmerket seg spesielt i den spanske arvefølgekrigen.[trenger referanse] Historikeren Edward Casey skrev om ham at han «aldri utkjempet et slag han ikke vant, og aldri beleiret et sted han ikke tok».[trenger referanse]
Drikkevisen «For he's a jolly good fellow» handler egentlig om ham. Den går nemlig på melodien til den franske soldatsangen «Malbrouk s'en va t'en guerre» (= Marlborough dro i krigen ut). Sangen ble lenge sunget i Frankrike, det hevdes at Marie Antoinette sang den for sine barn. Også engelskmennene overtok den, men med sin egen tekst.[6]
Se også[rediger | rediger kilde]
- Beleiringen av Bouchain - den siste store seieren til hertugen av Marlborough i den spanske arvefølgekrigen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Burke's Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ ESBE / Malboro, Dzjon Tsjertsjill[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10539.htm#i105385, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Richard Herrmann: Med skjebnen i hånden, forlaget Cappelen, Oslo 1992, ISBN 82-02-13834-5
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) John Churchill, 1st Duke of Marlborough – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) John Churchill, 1st Duke of Marlborough – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
| Forgjenger: Første hertug |
Hertug av Marlborough |
Etterfølger: Henrietta Churchill |
