Hopp til innhold

Tyvjo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tyvjo
Nomenklatur
Stercorarius parasiticus
(Linnaeus, 1758)
Synonymi
Larus parasiticus
Populærnavn
tyvjo/tjuvjo
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenVade-, måse- og alkefugler
FamilieJofamilien
SlektStercorarius
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: marint, hekker på bakken på tørr tundra og øyer langs kysten
Utbredelse:
– klikk for kartet for forklaring

Tyvjo eller tjuvjo[1] (Stercorarius parasiticus) er en predatorisk pelagisk overflatebeitende sjøfugl i jofamilien (Stercorariidae), som tilhører gruppen med måkefugler (Lari). Den regnes som en langdistansetrekkfugl og ekvatorialkrysser som hekker i Arktis og overvintrer langs sørkystene av Sør-Amerika, Sør-Afrika, Australia og New Zealand. Arten er monotypisk og tilhører gruppen som kalles «jagere», som har forlengede midtre halefjær.

Tyvjo, nordlig type
Tyvjo, sørlig type
Stercorarius parasiticus

Tyvjo blir cirka 41–46 cm og veier 330–610 g.[2] Vingespennet er cirka 110–125 cm. Kjønnene er like,[2] men hunnene blir omkring 15–20% større enn hannene.[3]

Arten har tre ulike fjærdrakter, men ingen underarter anerkjennes. Den ene varianten er unisont varierende mellomgrå til sort og kalles gjerne sørlig type. Gråfargen blir lysere oppover halsen, og hodet har sort isse og panne. Den andre varianten er grå på oversiden og hvit eller gråhvit i buken, brystet, øvre del av halsen og på kinnene, mens hodet har sort isse og panne. Den kalles nordlig type. Den tredje varianten er en intermediateform som er lysere mellomgrå og har lysgrå kinn, men er ellers en mellomting mellom de to andre variantene.[2]

Tyvjoen er et rovdyr og en kleptoparasitt, som stjeler byttet fra andre sjøfugler. De flyr etter andre fugler og plager dem til de slipper byttet.

Tyvjoen har ett mjauende rop, nasalt og rytmisk. Den er en utpreget kystfugl og hekker i de ytterste kyststrøkene over hele landet, men er sjelden på Sørlandet. Den legger som regel to egg, som klekkes etter nesten fire uker. Begge foreldrene ruger på eggene og gir mat til ungene.

Den norske tyvjoen drar sørover tidlig på høsten, og tar vinterkvarter langt sør i havet langs kysten av Afrika. Den returnerer til Norge i begynnelsen av mai.

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler et al. (2020).[4] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[5][6]

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=tjuvjo&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=bokmaal
  2. ^ a b c Furness, R.W. (2016). Arctic Jaeger (Stercorarius parasiticus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  3. ^ Wiley, R. H. and D. S. Lee (2020). Parasitic Jaeger (Stercorarius parasiticus), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.parjae.01
  4. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Skuas and Jaegers (Stercorariidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.sterco1.01
  5. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  6. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]