Polarhare

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Polarhare
Polarhare
Vitenskapelig(e)
navn
:
Lepus arcticus
Ross, 1819
Norsk(e) navn: Polarhare
Snøhare
Arktisk hare
Hvithare
Grønlandshare
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Haredyr
Familie: Harer
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: Tundra og snørike områder
Utbredelse: Grønland og Nord-Amerika nord for skoggrensen
Utbredelseskart for polarhare
Polarhares utbredelse
«Sørlig» polarhare med sommerpels.

Polarhare (andre navn: snøhare, arktisk hare, hvithare, grønlandshare[2]) (Lepus arcticus) er en dyreart i harefamilien som er godt tilpasset et liv på den arktiske tundra eller andre habitater med snø og is.

Utseende, utbredelse og levevis[rediger | rediger kilde]

For å overleve i det barske klimaet har polarharen utviklet kortere ører og lemmer, mindre nese, tykkere fettlag og en tykkere pels en sine slektninger lenger sør. For å holde seg varm og å sove pleier den også å grave hull i bakken eller snøen. Polarharer observeres vanligvis alene, men kan også opptre i grupper med et dusin harer eller mer når de kommer sammen for å holde varmen.

Polarharen lever utelukkende av planter, som polarsildre, krekling og musøre. Musøre utgjør 95 % av dietten til polarharen, men den kan også nyttiggjøre seg en hel del andre planter.[3]

Polarharen har svarte ørespisser og forøvrig helt hvit pels. Om sommeren får den en gråhvitt skjær på hodet. På Newfoundland og det sørlig Labrador skifter derimot individene farge til grå og brun om sommeren for å gå i ett med de skiftende omgivelsene. Polarharen er den største av hareartene, og blir også kjønnsmoden raskere enn andre harearter.[4] Gjennomsnittlig lengde er mellom 43 og 70 cm (målt uten hale), og vekta ligger på 2,5 - 5,5 kg. De største individene kan veie opp mot 7 kg.

Paringstiden er månedene april og mai. Hannene kan pare seg med flere hunner, hvis revirene overlapper hverandre. Når de finner en make vil de lage et hi. Ungene blir født sent på våren eller tidlig sommer, med åpne øyne og tykk pels. Et typisk kull består av seks unger. Ungene blir hos moren i bare noen få uker før de må klare seg selv. Neste vår er de kjønnsmodne. Polarharen blir normalt 3 til 5 år gammel.

Polarharen finnes i de nordlige og vestlige kystregionene på Grønland, i Det kanadiske polararkipelet, Newfoundland og i fastlands-Canada nord for skoggrensen. Den lever på tundraen, høyslettene og ved de treløse kystene.

Rovdyr[rediger | rediger kilde]

Blant rovdyr som lever av polarhare kan nevnes fjellrev, rødrev, ulv, kanadisk gaupe, røyskatt, snøugle, jaktfalk og fjellvåk. I tillegg driver mennesker jakt på polarhare. Til sitt forsvar kan en polarhare løpe med en fart på opptil 65 kilometer i timen på kortere distanser.[5]

Underarter[rediger | rediger kilde]

De finnes fire underarter av polarhare:

  • Lepus arcticus arcticus
  • Lepus arcticus banksii
  • Lepus arcticus groenlandicus
  • Lepus arcticus monstrabilis

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lepus arcticus The IUCN Red List of Threatened Species – Besøkt 29. mai 2017
  2. ^ «polarhare – Store norske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 29. mai 2017. 
  3. ^ «Lepus arcticus (Arctic hare)». Animal Diversity Web (engelsk). Besøkt 29. mai 2017. 
  4. ^ «Arctic Hare - Animal Facts and Information». www.bioexpedition.com (engelsk). Besøkt 29. mai 2017. 
  5. ^ «Arctic Hare». National Geographic Society. Besøkt 29. mai 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]