Jean-François de La Pérouse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jean-François de La Pérouse
Laperouse 1.jpg
Født 23. august 1741
Albi
Død 1788
Vanikoro
Ektefelle Éléonore Broudou
Yrke Oppdagelsesreisende
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelser Ridder av den kongelige og militære Sankt Ludvigsorden

Jean-François de Galaup, Comte de La Pérouse (født 23. august 1741 i La Gua nær Albi i provinsen Languedoc, trolig død 1788 nær Vanikoro, Salomonøyene) var en fransk sjøfarer og oppdagelsereisende.

de La Pérouses tidlige liv[rediger | rediger kilde]

Jean-François de Galaup ble født som sønn til en godseier. Godset het La Pérouse som han senere la til navnet sitt. Han startet 15 år gammel i den franske marinen og avsluttet sin offiserutdannelse i Brest med utmerkede karakter. Deretter tjenestegjorde han i Nord-Amerika under syvårskrigen (1754–1763) og ble senere utnevnt til (kommandørkaptein) etter noen framgangsrike kamper.

I årene 1772 til 1776 ledet han på oppdrag av den franske regjeringen en ekspedisjon til det Indiske hav til de franske territoriene fra Madagaskar, Mauritius, Réunion til Pondicherry i India. Under denne reise finslipte han sine geografiske kunnskaper.

Etter hjemkomsten ble han adlet og 1785 ble han bedt av kong Ludvig XVI å gjennomføre en liknende oppdagelsereise som James Cook hadde gjordt

Ekspedisjonen til Stillehavet[rediger | rediger kilde]

De La Pérouses reis

De La Pérouse forlot Brest den 1. august 1785 med fartøyene «Astrolabe» og «Boussole» sammen med en rekke forskere fra forskjellige fakulteter Oppdraget var å kartlegge Stillehavet fra nord til sør samt å skape nye handelsmuligheter.

Han krysset Atlanterhavet, rundet Kapp Horn og nådde Påskeøya den 9. april 1786. Deretter styrte han forbi Hawaii og mot Alaska som han nådde i juni. Han ankret opp nær Mount St. Elias mellom Alaska og Yukon og utforsket området. Etter dette opphold styrte de La Pérouse mot Monterey som han nådde i september 1786

Fra Monterey krysset han igjen Stillehavet og nådde Macao hvor han solgte alt pelsverk han hadde fått kjøpt i Alaska og delte inntektene med sine mannskaper. Herfra kartla han også store deler av Sørkinahavet, Japanhavet, Kurilene og Kamtjatka-halvøya. I byen Petropavlovsk-Kamtsjatskij overlot han tolken til Jean Baptiste Barthelemy de Lesseps ekspedisjonen i september 1787 som reiste tilbake til Paris. de Lesseps nådde Paris i oktober 1787 med de første rapportene fra ekspedisjonen.

Etter et lengre opphold i Kamtjatka fortsatte reisen mot Samoa hvor de La Pérouse ankom den 6. desember 1787, deretter besøkte han Tongaøyene og siden videre mot Australia hvor han ankom i Botany Bay den 26. januar 1788, samme dag som kaptein Arthur Phillip flyttet bosetningen til Port Jackson (nåværende Sydney).

Fra Botany Bay skulle reisen fortsette mot Ny-Caledonia, Santa Cruz-øyene, Salomonøyene, Louisadene og igjen til det sørlige og vestlige Australia og deretter hjem til Paris der de La Pérouse beregnet å ankomme i juni 1789. Etter at konvoien forlot Bounty Bay har de aldri senere blitt sett.


Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Flere ekspedisjoner ble sendt ut for å lete etter de La Pérouse i de neste årene. 1826 fant den irske kaptein Peter Dillon spor etter ekspedisjonen i Santa Cruzøyene og 1826 fant også Jules Dumont d'Urville spor som tydet på at konvoien forliste på revrt rundt Vanikoro.

De La Pérouse hadde sendt en større del av sine notater og dagbøker sammen med en del brev og post med et engelsk fartøy fra Bounty Bay som gjorde at ekspedisjonens funn og arbeid derfor ikke ble tapt. Hans notater ble publisert postumt og har også kommet ut på andre språk.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jean-François de Lapérouse: Voyage autour du monde sint l'Astrolabe et la Boussole. Paris (2005)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]