Christian Hartmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Christian Hartmann
Portrett av Christian Hartmann - Fo30141603070101.jpg
Christian Hartmann i
Barnetimen for de minste 1952
Født 3. juni 1910
Asker
Død 29. mai 1985 (74 år)
Oslo
Søsken Alf Hartmann
Yrke Musiker, komponist, pianist
Nasjonalitet Norge

Christian Magnus Heyn «Kiss» Hartmann (født 3. juni 1910 i Asker i Akershus, død 29. mai 1985 i Oslo) var en norsk komponist og pianist.[1]

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av skolebestyrer Johannes Marius Hartmann (1869–1946) og Astrid Magnus (1884–1967). Broren Alf Hartmann (1915–2004) ble journalist.[2]

Komponist[rediger | rediger kilde]

Hartmann er særlig kjent som slagerkomponist for filmer (blant andre Bedre enn sitt rykte), for revyer og for melodiene til flere populære barneviser, blant andre av Alf Prøysen og Vidar Sandbeck. Mest utbredt er melodiene han skrev for Thorbjørn Egner til opplesningene og dramatiseringene Egner lagde for barnetimen i NRK Radio: Ole Brumm, Doktor Dyregod, Karius og Baktus og store deler av Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen.[3]

Hartmann lærte seg piano hos Nils Larsens klaverskole, hos Erling Westher, og gikk på Oslo handelsgymnasium, mens han fikk teoritimer av Fartein Valen, dette var 1928-29.[1] Sin komponistdebut fikk han i Njård-revyen 1929.[4]

Fra 1933 til 1935 gikk han hos Inge Rolf Ringnes og Reidar Brehmer og lærte mye.

Hartmann var aktiv i TONO som viseformann og propagandasjef.[5] I 1945 akkompagnerte han Per Aabel i Universitetets Aula, og i noen år hadde han flere programposter for NRK radio, blant annet retroserien Melodier fra.... I tiden før Maj Sønstevold, Gunnar Sønstevold (de var gift) og Egil Monn-Iversen fikk han mange filmmusikk-oppdrag. Hartmann arbeidet som regnskapssjef på en familiebedrift på Hvalstad, samt en tid i 1954 som avdelingssjef hos Grøndahl.[4]

Premier[rediger | rediger kilde]

Komposisjoner[6][rediger | rediger kilde]

  • Tekst av Otto Carlmar: «Monte Carlo» og «En sommerkveld på fjorden» (Bernaus' sommerrevy, 1930), «Min lille sommervenn» (1931), «Ved et lite bål ned' på stranden» (1933) og «Alle synger en sang om Paris» (1951)
  • Tekst av Alf Prøysen: «Æille har et syskjenbån på Gjøvik», «Visa hennes Hilma», «Fløttardag», «Drømmen hennes Tonetta», «Folkevise»
  • Tekst av Einar Skjæraasen: «Sommertrall», «Høstvise», «Danse mi vise gråte min sang»
  • Tekst av Vidar Sandbeck: «Fløytespilleren», «Jens Vankelmodig»
  • Tekst av Ragnhild Knagenhjelm: Alt på utgivelsen «Småtrall og småtroll» (1956), å høre i barnetimen på radio.
  • Nocturne (først utgitt 1976 av Kjell Bækkelund). Tekst (1996) av Øystein Wiik.
  • Valse Caprice (1970). For Kringkastingsorkestret
  • Med Per Aabel på vokal og Kristian Haugers orkester: Lillegutt, En liten fransk souper. Bø/Vibe-Mullers revy.
  • Utgitt av Kjell BækkelundArietta: Sommertrall, Nocturne, Vårvise, Den lille danserinnen; på Dagdrømmer: Nocturne, Den lille danserinnen,

Film og teatermusikk[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Christian Hartmann i Store norske leksikon
  2. ^ Studentene fra 1934: biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1959. Oslo: Bokkomiteen for studentene fra 1934. 1959. 
  3. ^ «Christian Hartmann». Norsk pop- og rockleksikon. 2005. 
  4. ^ a b «Melodifaren til Egnervisene komponerer på Hjallis-tider». VG. 6.1.1954. 
  5. ^ Sigurd Jansen (29.5.1985). «Christian Hartmann, nekrolog». Aftenposten. 
  6. ^ «Komposisjoner av Christian Hartmann». Mic.bibits.no. [død lenke]
  7. ^ Thorbjørn Egner (1949). Karius og Baktus. Mittet forlag.